Derimot: Migrantstrøm mot Vesten Hvordan USA, gjennom De Grønne og De Røde ødelegger Europa.
derimot.no:
Av Hans Vogel
Den ikke-valgte EU-kommisjonen, forpliktet til å opprettholde «vestlige verdier», har utstedt et dekret som forbyr russere å ta med personlige eiendeler når de kommer inn i EU. Selv om de er europeere som franskmenn, tyskere, italienere, polakker og ungarere, kan russere ikke lenger komme til et EU-land hvis de kjører sin egen bil, og de må legge igjen sine bærbare datamaskiner, mobiltelefoner, sin sjampo og dusinvis av andre nødvendige gjenstander. I det som i hovedsak er en demonstrasjon av impotens, har de politiske kommissærene i EuSSR i Brüssel beordret ydmykelsen av enhver russer som ønsker eller trenger å besøke EU.
Når vi kjenner det intellektuelle og moralske nivået til den korrupte lille kvinnen som leder kommisjonen og de andre kommissærene, kommer denne avgjørelsen neppe som en overraskelse. Hun og de andre kommissærene er rett og slett for sløve til å innse at de har gitt enda et bevis på sin fullstendige hjelpeløshet og inkompetanse. Mest av alt avslører EUs politbyrå et nivå av smålighet man bare har en tendens til å finne blant førskolebarn. Det er det mest overbevisende vitnesbyrdet om EUs kollaps som har begynt etter den russiske invasjonen av Ukraina tidlig i 2022.
På denne bakgrunn blir nyhetene fra Europa plutselig betydningsfulle. Alt peker på den akselererende hastigheten av den politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle kollapsen. Ironisk nok ble denne prosessen initiert av de europeiske styringselitene selv, i siste instans på vegne av deres amerikanske overherrer ved elvene Potomac og Hudson.
Europas sammenbrudd er tydelig uansett hvor man ser. Det var en gang da tog i Europa, spesielt i land som Tyskland og Nederland, kjørte i tide og jernbanereiser var pålitelige, trygge og sikre. I dag er togene innstilt tilfeldig, og de som kjører, gjør det med lange forsinkelser, slik at man ikke vet når man kommer til den valgte destinasjonen. Sitteplasser er ofte ikke tilgjengelig, og om natten er det enda verre å kjøre tog fordi passasjerer risikerer å bli misbrukt, utnyttet og banket opp. Enda mer i bytransport, som t-bane, busser og sporvogner.
Alt virker skjørt og rart, enten på randen av å kollapse eller allerede i fritt fall. Enten det er offentlig transport, utilstrekkelig fylte supermarkedhyller, den pinlige økningen av innfødte europeere som tigger i gatene eller, enda verre, det stadig økende antallet hjemløse, er kollapsen tydelig.
I Italia forlater leger og sykepleiere, syke og lei av elendige arbeidsforhold på italienske sykehus og lengsler etter anstendige lønninger, landet. De tar jobber i Saudi-Arabia, som i et forsøk på å forbedre helsesystemet tilbyr lønninger på opptil 20.000 euro i måneden til medisinsk fagpersonell.
I mange store europeiske byer er gatene ikke lenger trygge, spesielt om natten og i visse nabolag. Selv om dette i seg selv ikke er noe nytt, er forskjellen fra tidligere tider at politiet har bestemt seg for å slutte å patruljere i visse områder av steder som Malmö, Brussel og en rekke byer i Ruhr-området i Tyskland.
Samtidig kommer et økende antall «asylsøkere», hovedsakelig fra det islamske Midtøsten og Afrika, til Europa. Det har lenge blitt påpekt at disse menneskene ikke kommer til å hengi seg til europeisk kultur: å beundre gotiske katedraler, barokkmaleri og å lytte til Bach og Mozart. De bryr seg ikke om hva som en gang gjorde Europa til et så fantastisk og misunnelsesverdig sted. I stedet kommer de for utdelinger, gratis losji og for å forgripe seg på Europas kvinner.
Nå som hendelsene i Ukraina tjener som katalysator, blir det stadig tydeligere hva som faktisk er for hånden: den planlagte og organiserte ødeleggelsen av Europa til fordel for USA. Først etter Sovjetunionens sammenbrudd og sosialismen i Øst-Europa var det endelig mulig for Washington-regimet å sette i gang den siste fasen av et prosjekt som ble påbegynt tidlig i det 20. århundre.
Få er klar over at etter USAs erobring og okkupasjon av store deler av Europa fra 1943 til 1945, opprettet amerikanerne en lokal politisk organisasjon primært lojal mot USA. Ikke noe nytt her, da alle erobrere og kolonisatorer alltid har gjort dette gjennom historien. De amerikanske okkupasjonsmyndighetene bestemte seg for å gjøre de ulike europeiske sosialdemokratiske partiene til sine lokale lojale støttespillere. Dette valget var ganske åpenbart, fordi Europas politisk konservative og romersk-katolske og protestantiske politiske partier var i favør av USA uansett. De regnet med at USA ville beskytte dem mot kommunismen.
Faktisk var kommunistene på midten av 1940-tallet en formidabel politisk kraft over hele Europa. Ved valgene i 1945 og 1946 (i Belgia, Nederland, Frankrike, Italia, Danmark og Norge) stemte mellom en åttendedel og en fjerdedel av velgerne kommunistisk. I Tsjekkoslovakia (1946) var det nesten førti prosent, en rekord. Da jernteppet mellom 1944 og 1949 hadde blitt sluppet ned over kontinentet, trengte USA en mer solid motvekt for å nøytralisere den kommunistiske faren i landene de okkuperte. Dermed falt valget på sosialdemokratene. Selv om de var marxistiske, avviste de revolusjonær taktikk for å oppnå politisk overtak.
Fra det øyeblikket ble ambisiøse unge og lovende sosialdemokrater gjort til mottakere av reisestipender og stipender til USA og diverse andre kalaser, og gjorde dem til USAs mest lojale støttespillere. Det vil si til Berlinmurens fall og Sovjetunionens påfølgende sammenbrudd. På det tidspunktet omfavnet alle vesteuropeiske sosialdemokratiske partier nyliberalismen (iboende i strid med deres opprinnelige politiske filosofi), og ble dermed bare en slags konservative partier. Den ideologiske forskjellen mellom den politiske venstresiden og den politiske høyresiden forsvant underveis, og begrepene ble fratatt sin politiske betydning.
Men med den kommunistiske faren ute av veien og sosialdemokratene hadde mistet sin rolle som en barriere mot kommunismen, trengte USA fortsatt en pålitelig og lojal politisk støttebase i sine europeiske vasallstater. Forsterkninger fant man snart i de såkalte «grønne» partiene, et slags sosialdemokratisk parti, men med en ekstra miljøplattform og ofte også med en bestemt feministisk egenkapitalvri. Disse nye partiene appellerte til den voksende kategorien av politisk naive unge urbane fagfolk med romantiske forestillinger om «helsekost» og andre fasjonable problemer. Med sitt insisterende rop om «utviklingshjelp» for «den tredje verden» var de også typisk rasistiske, men skjult bak et slør av paternalisme.
Etter at det tyske grønne partiet (Bündnis 90/Grüne) i 1998 hadde gått inn i regjeringen i en koalisjon med det sosialdemokratiske SPD, fikk de grønne snart sjansen til å vise sine sanne farger. I 1999, ledet av den grønne veteranen Joschka Fischer, var de de mest høyrøstede tilhengerne av at NATO bombet Jugoslavia i fillebiter.
I dag har De grønne mer enn ti prosent av setene (73 av 705) i Europaparlamentet, med oppgave å gummistemple EU-kommisjonens beslutninger. Siden 2021 har de tyske grønne igjen ved makten i en koalisjon med sosialdemokratene. Denne regjeringen har presidert over demonteringen av tysk industri og ødeleggelsen av dens sosiale struktur.
Ved å fremme upålitelig, miljøforstyrrende vind- og solenergi på bekostning av rimelig russisk olje og naturgass, og som fremmer den fortsatte masseinnvandringen av afrikanere og asiater, er De grønne også den viktigste drivkraften i det tyske krigspartiet. De grønne viser et instinktivt hat mot Russland, russere og alt russisk, og insisterer på overdådige våpenleveranser til Ukraina.
Kriger har alltid fungert som en katalysator, akselererer prosesser som allerede er i gang og forverrer de negative effektene, og krigen i Ukraina er intet unntak. I dag, akkurat som for tre generasjoner siden, fører slaget på Østfronten til Tysklands ødeleggelse. Det fører også til ødeleggelsen av Europa, i det minste av EU, og dette blir gjort på vegne av USA.
Så lenge Europa har en industriell base og et attraktivt forbrukermarked, er det alltid en risiko for at det en dag vil alliere seg med Russland, noe USA aldri vil tolerere. Derfor har USA trappet opp innsatsen for å tiltrekke seg europeisk kapital og industri. Det har blitt påpekt at USA ønsker å overføre Europas industri til sine egne kyster og gjøre Europa til en fullskala koloni hvis eneste rolle vil være å kjøpe amerikanske produkter.
Sosialdemokratene og spesielt De grønne gjør akkurat det deres amerikanske herrer forventer, og jobber overtid for å få dette til.
Hentet fra The Unz Review, publisert 22. september 2023.
Oversatt av Terje Sørensen fra engelsk – pluss illustrasjon.
Originalartikkel: How the US, Through the Greens and the Reds, Is Destroying Europe