Derimot: Medisiner som skal gjøre oss friske tar liv av ossReseptbelagte legemidler forårsaker flest dødsfall i Vesten. – Derimot
derimot.no:
Av Dr. Peter Gøtzsche.
I 2013 anslo jeg at våre reseptbelagte legemidler er den tredje fremste dødsårsaken etter hjertesykdom og kreft, og i 2015 at psykiatriske medisiner alene også er den tredje fremste dødsårsaken. I USA sier man at legemidlene våre «bare» er den fjerde største dødsårsaken. Dette viste 39 amerikanske studier av alle bivirkninger som oppstod mens pasientene var på sykehus, eller som var årsak til sykehusinnleggelse.
I sykehusjournaler og rettsmedisineres journaler blir dødsfall knyttet til reseptbelagte legemidler, ofte ansett for å være av naturlige eller ukjente årsaker. Denne misoppfatningen er spesielt vanlig for dødsfall forårsaket av psykofarmaka. Selv når unge pasienter med schizofreni plutselig dør, kalles det en naturlig død. Men det er ikke naturlig å dø ung, og det er velkjent at antipsykotika kan forårsake dødelige hjertearytmier.
Mange mennesker dør av medisinene uten at det vekker mistanke om en negativ medikamentell virkning. Medisiner mot depresjon dreper hovedsakelig eldre, fordi de kan forårsake ortostatisk hypotensjon, (lavt blodtrykk etter å ha stått opp) forvirring og svimmelhet. Legemidlene dobler risikoen for fall og hoftebrudd, og innen ett år etter et hoftebrudd vil om lag en femtedel av pasientene ha dødd. Ettersom eldre mennesker ofte faller uansett, er det ikke mulig å vite om slike dødsfall er fra bruk av medisiner.
Et annet eksempel på ukjente dødsfall av legemidler er ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, NSAIDs, (Ibuprofen, Ibux, Ibumetin, Nurofen). De har drept hundretusener av mennesker, hovedsakelig med hjerteinfarkt og blødende magesår, men disse dødsfallene vil neppe bli listet op som bivirkninger, ettersom slike dødsfall også forekommer hos pasienter som ikke tar legemidlene.
En amerikansk metaanalysen fra 1998 estimerte at 106 000 pasienter dør hvert år på sykehus på grunn av medikamenter. En nøye utført Norsk studie undersøkte 732 dødsfall i en toårsperiode, og den fant at det var 9,5 dødsfall av legemidler per 1000 pasienter. Dette er et mye mer pålitelig estimat, ettersom dødsfall av legemidler har økt markant. Hvis vi bruker dette anslaget for USA, får vi 315 000 årlige narkotikadødsfall på sykehus. En gjennomgang av fire nyere studier, fra 2008 til 2011, anslo at det var over 400 000 narkotikadødsfall på amerikanske sykehus. Legemiddelbruk er nå så vanlig, at nyfødte i 2019 i USA, kan forventes å ta reseptbelagte legemidler i omtrent halvparten av livet.
Hvor mange mennesker dør av psykofarmaka?
I 2013 anslo jeg at antipsykotika og antidepressiva medisiner dreper 209 000 mennesker årlig i USA med alder over 65 år. Jeg brukte imidlertid ganske nøkterne estimater og tall fra Danmark, som er langt lavere enn i USA. Jeg har derfor oppdatert analysen basert på amerikanske data, igjen med fokus på eldre aldersgrupper.
På den annen side kommer data om dødsrater fra studier hvor mange pasienter også gikk på flere psykiatriske legemidler i sammenligningsgruppen, så dette er sannsynligvis ikke en stor begrensning også tatt i betraktning at polyfarmasi (forskjellige medisiner brukt samtidig), øker dødeligheten utover det de enkelte legemidlene forårsaker.
Statistikk fra Centers for Disease Control (CDC) viser de viktigste dødsårsakene:
Hjertesykdom: 695 547, Kreft: 605 213, Ulykker: 224 935. Unge mennesker har en mye mindre dødsrisiko enn eldre, da de sjelden faller og brekker hoften, derfor har jeg fokusert på de eldre. Mitt anslag unntar mange dødsfall av legemidler i de yngre enn 65 år, den inkluderte bare tre klasser av psykiatriske stoffer, og det omfattet ikke sykehusdødsfall. Jeg tviler ikke på at psykofarmaka er den tredje fremste dødsårsaken etter hjertesykdom og kreft.
Andre legemiddelgrupper og sykehusdødsfall.
Smertestillende legemidler dreper også mange. I USA ble rundt 70 000 mennesker drept i 2021 av en overdose av et syntetisk opioid. Bruken av NSAIDs (Ibuprofen, Ibux, Ibumetin, Nurofen) er også høy. I USA bruker 26 % av voksne dem regelmessig, hvorav 16 % får dem uten resept (for det meste Ibuprofen og Diklofenak).
Siden det ikke ser ut til å være noen store forskjeller mellom legemidlene i deres evne til å forårsake blodpropp, kan vi bruke data for rofecoxib. Merck og Pfizer underrapporterte blodpropp i sine utprøvinger av henholdsvis rofecoxib og celecoxib, i en slik grad at det ble svindel, men en studie, vurderte Merck. Det var 1,5 flere tilfeller av hjerteinfarkt, plutselig hjertestans eller hjerneslag fra rofecoxib enn fra placebo per 100 behandlede pasienter. Omtrent 10 % av blodproppene er dødelige, men hjerteinfarkt er sjeldne hos unge mennesker. Hvis vi begrenser analysen til de som er minst 65 år, får vi 87 300 årlige dødsfall.
Det har blitt anslått at 3700 dødsfall forekommer hvert år i Storbritannia på grunn av magesår hos NSAID-brukere, tilsvarende omtrent 20 000 dødsfall hvert år i USA. Dermed er det totale estimatet av NSAID-dødsfall rundt 107 000. Hvis vi legger til estimatene ovenfor, 315 000 dødsfall på sykehus, 390 000 dødsfall av psykiatriske stoffer, 70 000 dødsfall av syntetiske opioider og 107 000 NSAID-dødsfall, får vi 882 000 dødsfall på grunn av legemidler i USA årlig.
Det er vanskelig å vite hva det eksakte dødstallet for legemidlene våre er, men det er ingen tvil om at de er den viktigste dødsårsaken. Og dødstallet ville vært mye høyere hvis vi inkluderte personer under 65 år. Dessuten, fra det offisielle antallet dødsfall fra hjertesykdom, må vi trekke fra de som er forårsaket av NSAID, ulykker, og dødsfall fra fall forårsaket av psykofarmaka og mange andre legemidler.
Vi kunne lett kan få kontroll på legemiddel-pandemien, men når politikerne våre handler, gjør de som regel vondt verre. De har vært så sterkt påvirket av lobbyvirksomhet fra legemiddelindustrien, at legemiddeltilsynene har godkjent mye mer legemidler enn tidligere.
De fleste dødsfall av legemidler kan forebygges, fremfor alt fordi de fleste av pasientene som døde ikke trengte legemidlet som drepte dem. I placebo-studier har effekten på pasientene av nevroleptika og depresjonsmedisiner vært betydelig under den minst klinisk relevante effekten, også for svært alvorlig depresjon. Til tross for navnet, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, gjør ikke NSAIDs det. Systematiske oversikter har vist at deres smertestillende effekt ligner på Paracetamol. Likevel anbefales de fleste pasienter med smerte å ta både Paracetamol og et NSAID reseptfritt. Dette vil ikke øke virkningen, kun risikoen for å dø.
Mest tragisk er det at ledende psykiatere over hele verden ikke innser hvor ineffektive og farlige legemidlene deres er. En amerikansk psykiater, Roy Perlis, professor ved Harvard, argumenterte i april 2024 for at piller mot depresjon burde selges reseptfritt fordi de er «trygge og effektive». De er svært usikre og ineffektive. Perlis hevdet også at medisiner mot depresjon ikke øker risikoen for selvmord hos personer over 25 år, noe som også er feil. De dobler selvmord hos voksne.
Perlis skrev: «Noen stiller fortsatt spørsmål ved det biologiske grunnlaget for psykiske lidelser, til tross for identifiseringen av mer enn 100 gener som øker risikoen for depresjon og studier som viser forskjeller i hjernen til personer med en depresjon». Begge disse påstandene er helt feil. Studiene har ikke hatt resultater som tyder på det. Folk er deprimerte fordi de lever deprimerende liv, ikke på grunn av en eller annen hjernesykdom.
Fra The Expose, publisert 21 april 2024.
Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker i orginalartikkelen. Oversatt av Northern Light.
Orginalartikkel: ‘Prescription Drugs Are the Leading Cause of Death’ according to Peter Gotzsche, Co-Founder of the Cochrane Collaboration.
Forsidebilde: Lexica
