Derimot: Ålen er sleip og flatlusa er frekk. Tar ikke ansvaret for raseringen av Norge som følge av coronatiltakene. – Derimot
derimot.no:
Erna er frekkere enn flatlusa
Av Kjetil Tveit
(Flatlusa (kjønnslusa) har tradisjonelt blitt assosiert med noe uønsket og plagsomt, og uttrykket antyder en påtrengende og grenseløst frekk oppførsel.)

12. mars var det 5 år siden Erna Solberg stengte ned landet på grunn av massepsykosen i kjølevannet av koronanarrativet, og Solberg benyttet i går innledningen til å gå i strupen på «bezzerwizzere», samtidig som hun innrømmer feil, men nevner ikke hva hun gjorde feil, bare at de var «små og store» ifølge TV2.
Hun mente at det var ukjent farvann helt i starten, og at de derfor bare kunne gjøre sitt beste med den kunnskapen de hadde:
«Solberg beskriver dagene som kaotiske.

– Vi sa veldig tydelig at vi kom til å gjøre feil, for vi var inne i et farvann vi egentlig ikke hadde kunnskap om».
Det Solberg ikke nevner er hva som skjedde de neste 18 månedene fram til gjennåpningsdagen den 25 september 2021. I denne lange tiden med sykluser av nedstengninger hadde vi mye kunnskap, men også en forbausende sterk motvilje til å innhente kunnskap skulle det vise seg.
I NRK Debatten den 16. april 2020 hadde professor Mette Kalager og hennes team beregnet at Sverige ganske riktig hadde langt flere koronadødsfall enn Norge på 33 ekstra dødsfall per dag i influensaperioden.
Sverige var interessant fordi de stengte ikke ned landet, så hvis det gikk rimelig greit i Sverige som prøveklut, kunne vi bruke kunnskapen derfra til å faktisk unngå de drakoniske tiltakene med svært alvorlige ringvirkninger på folkehelsen.
Det viste seg at i andre influensaperioder i Sverige hadde man hele 53 ekstra dødsfall per dag. Med andre ord var det normale tilstander i Sverige. Foreløpig var det mindre ille enn en influensa i landet som holdt åpent.

Espen Nakstad forsøkte seg med at koronapandemien tross alt var 10 ganger verre enn en influensa til Kalagers store forbauselse, som lurte på hvordan han kunne sannsynliggjøre dette. Nakstad forsøkte seg med noen forklaringer, men hans ynglingshypotese stemte ganske enkelt ikke opp mot tall og empiri, og det hele ble litt pinlig i studio.
Videre hevdet Nakstad at vi måtte se til andre land og at hvis vi ikke gjorde noe kunne vi risikere italienske tilstander.
Kalager mente at det var jo det hun gjorde, å se til andre land, fordi hun så til Sverige. Dessuten påpekte hun at i en av de verste influensaene i Italia døde hele 26.000 mennesker, mens de under covid bare var oppe i 24.000. (Så det var altså ikke mer krise i Italia enn det mediene gjorde det til.) Igjen ble det pinlig for Nakstad som likevel var drillet på å se rolig og naturlig ut.
Det kom også fram hvis man i Sverige hadde positiv PCR-test men døde av noe helt annet, ble dette registrert som covid-dødsfall, hvilket ga en overrapportering, noe som kunne forklare litt av forskjellen mellom Norge og Sverige, og Line Vold (FHI) sa at dette skulle vi begynne med i Norge også uten at dette ble gjort noe vesen ut av.
Altså Norge ville ikke adoptere Sveriges åpne samfunn, men overrapportering av covid-dødsfall — det skulle vi adoptere (noe sier oss at det var om å gjøre å hause det hele opp).
Ville ikke vite om skolenedstengninger hadde effekt
Kalager var opptatt av at siden vi i slutten av måneden skulle gjenåpne skolene var det uhyre viktig å innhente kunnskap om skolenedstengningene har redusert dødsfall, ved å ikke åpne alle samtidig, og dermed få kontrollgrupper som man kunne regne på — siden argumentet for å holde stengt hele tiden har vært at vi mangler kunnskap. Solvang gjorde det lett for Nakstad ved å avbryte Kalager med at det får bli en annen sending.
Resultatet vet vi alle. Denne kunnskapen kom aldri — fordi myndighetene ville ikke innhente denne kunnskapen — og kommuner holdt periodevis skoler stengt de neste par årene, også etter gjenåpningen i september 2021 med blant annet «Eksplosiv økning av psykiske lidelser blant barn og unge» som resultat.
WHO anbefalte å følge Sverige
Allerede den 29 april 2020 kunne vi lese i NRK at WHO anbefalte å gjøre som Sverige, og at landet «…kan bli stående som et eksempel til etterfølgelse». Dette fordi det så ut til at Sverige ikke hadde alvorlige dødstall og på grunn av de alvorlige samfunnsmessige ødeleggelsene og for folkehelsen sin del (folk dør av andre ting).
Når WHO mente på dette tidlige tidspunktet at Sverige hadde gitt oss verdifull kunnskap som vi kunne bruke til å åpne samfunnet igjen — hvorfor valgte Erna Solberg å likevel holde landet stengt et par år til?
Hvorfor ville ikke regjeringen ha kunnskap?
Da det hadde gått et år, i mars 2021 grillet professor Mette Kalager Bent Høie i Dagsnytt 18, og ville vite hvilken kunnskap man hadde om helsemessig risk/nytte ved nedstengningene.
Som fagperson mente hun at dette måtte være en kalkyle med fordeler og ulemper basert på innhentet kvantifisert kunnskap som hun året i forveien mente de kunne ha innhentet ved å ha kontrollgrupper da de gjenåpnet skolene første omgang. Kalager tilbudte sitt tunge fagmiljø til å innhente slik kunnskap.
Høie forklarte at myndighetene hadde slik kunnskap. Kallager lurte da på hva kunnskapen sa, men det kunne ikke Høie si noe om fordi de hadde ingen tall. Kalager mente de måtte hente disse tallene. Høie mente de hadde slike tall. Kalager ville se dem, men Høie forklarte at de hadde dem ikke i form av tall.
Kort sakt. Det var som å fange en sleip ål uten pigghansker. Høie snakket i ring, uten å heve stemmen, og snakket med et toneleie og ansiktmimikk som mange feilaktig oppfattet som seriøs til tross for at det han sa ikke gir mening.
Sannheten var at Helseministeren ikke ville vite om han påførte befolkningen u-helse. Det nytter ikke å være høflig når man fanger ål. Man må si det i klartekst, for om ålen ikke blir tatt, blir den bare sleipere, akkurat som flatlusa som blir bare frekkere om hun ikke blir tatt.
I juni 2023 skrev Joacim Lund i Aftenposten at nå var det nok hemmelighetskremmeri fra Helsedirektoratet og skrev:
«Tre år etter at skolene stengte, etterlyser fortsatt Folkehelseinstituttet en redegjørelse for hvilke hensyn som ble satt opp mot hverandre, og mener at Nakstad mangler grunnlag for å si at det ble gjort grundige forholdsmessighetsvurderinger».
Det var disse redegjørelsene helseminister Høie bedyrte til Kalager i 2021 at var veldig grundige — men FHI har aldri fått sett dem!
Om de var så grundige, hvorfor er det ingen som får se dem?
Ålen og flatlusa
Ettertiden har vist at Bent Høie var den perfekte ålen, og Erna Solberg den perfekte flatlusa. Ålen er sleip, og flatlusa er frekk.
Ettertiden viste at Sverige «kan ha hatt den aller laveste overdødeligheten i hele Europa under pandemiårene 2020, 2021 og 2022», ifølge Forskning.no.
Det var det empirien viste oss i ettertid. Det var dette tidlige tall fra Sverige viste oss — faktisk så tidlig som i april 2020, at det ikke var krise å holde landet åpent, og da stod man selvsagt igjen med bivirkningene av nedstengninger som Solberg & Co. ikke ville se på.
Hemmeligheten var å gjøre som Sverige mente WHO den gang. Da ville færre dø i det lange løp.
Hvorfor var det ingen som lyttet til professor Mette Kalager som mente det var viktig å både innhente og praktisere kunnskap?
I forbindelse med «femårsjubileet» valgte flatlusa å kalle oss bezzerwizzere, vi som mente hele tiden at vi må bruke kunnskap.
Hun tok selvkritikk, men valgte å ikke si hva hun tok selvkritikk på, men brukte heller pekefingeren og ifølge TV2; «retter særlig pekefingeren mot det hun mener er «en gjeng med bezzerwizzere»».
Det er derfor jeg ikke skrev «frekk» som flatlusa, men «frekkere». Flatlusa blekner i forhold til Erna Solberg. Hun er så frekk at folk tror henne, derfor er hun så farlig.
Gisseldramaet
På bakgrunn av åpenbart villet ignoranse, ukunskap og arroganse til empiri og WHOs råd, valgte man likevel å holde samfunnet stengt og ga samfunnet offerrollen for de «ondskapsfulle» «bedretne» individene som hadde valgt å avstå fra den eksperimentelle mRNA-teknologien siden den fortsatt bare var på prøvestadiet.
The Madness of Crowds hadde lært at den var «trygg og effektig» — noe den ikke var viste det seg.
I stedet for å rette sinne mot ålen og flatlusa, og senere tåkefyrsten og masteroppgave-prinsessen, som holdt folket som gissel på et absurd grunnlag, valgte man å si at det var de uvaksinerte sin skyld at man ikke kunne åpne samfunnet.
Hyenene hadde funnet heksen som skulle brennes på bålet og ofres til fordel for de reelle gisseltakerne.
Den moteriktige skravlekassen i sosiale medier var på ballen.
Kjetil Rollnes skrev om oss uvaksinerte på Facebook i januar 2022 — og dette glemmes ikke:
«Idiotene holder samfunnet som gisler».
Det var vår feil. Det var vi som hadde sperret dem inne i denne lange tiden. Ålen og flatlusa hadde ingenting med dette å gjøre. Det var vår skyld. Rollnes var — som hyener flest — nesten kry av å sparke nedover og la slimet på toppen gå fri.
Feigheten var til å ta og føle på, og samfunnet hadde blitt ondt.
Hyener jakter som kjent i flokk. I kommenterfeltet kunne vi se selveste Ole Asbjørn Næss med kommentaren om de uvaksinerte:
«Skatt dem. Det gjør man med alle andre frihetssøkende helserisikoer. 50.000 pr. snute er en grei start».
Hva har vi lært på femårsdagen etter koronanarrativet?
Vi har lært at propagandaen har forfinet sine metoder siden Joseph Goebbels ble utnevnt av Hitler som Riksminister for folkeopplysning og propaganda.
Vi har lært at det var ikke tull at ting kunne bli «sant» i befolkningen hvis man bare gjentok det mange nok ganger i alle mediekanaler som går i takt.
Vi har lært at i dag bruker man algoritmer i sosiale medier som fremhever de verste hyenene, og bremser dissidenter.
Vi har lært at det i dag går an å sentralstyre det samme narrativet over hele Vesten samtidig.
Vi har lært at propaganda fungerer nå som før, siden menneskenaturen tross alt er den samme nå som før.
Vi har lært at makten — nå som før — blir ond med visse mellomrom.
Fredsforsker professor Glenn Diesen vil nå flytte fra Norge til et fritt land fordi han blir både kansellert og forfulgt. Det har blitt tabu å snakke om diplomati.
En ny gruppedynamikk har tatt koronanarrativets plass, og tredje verdenskrig lurer bak neste hjørne.
Det er ikke for sent å snu. La oss lære noe på femårsdagen.
Innlegget er hentet fra Steigan.no