Derimot: Med så dårlige ledere vil Europa falle sammen. Forfall over hele linjen. – Derimot
derimot.no:
Krigspause — når krigen alt er tapt?
Drømmenes Europa — et Europa i forfall
20. mars 2025
Barnslige fjerndiagnosteringer av psyken til Trump og Putin legges til grunn i EU-presidiet og i gamle kolonimakter som Storbritannia, Frankrike og Danmark, i militærkommandoene, i de uniformerte mediene og det intellektuelle «ekspert»sjiktet. Samtidig heies Ukrainas fungerende president fram som den store rasjonelle fredsduehelten. I går i Finland, i dag i Norge. Verdens beste tigger, han vil ha våpenhvile. Hvorfor vil han det? Det tier de og han om. Han vil mobilisere, og venter på titusenvis av europeiske soldater og nye våpen som er klare mot Russland når krigspausen deres oppheves.
Av Ove Bengt Berg
Skal krigen i Ukraina avsluttes i dag, er utgangspunktet at det er en vinner og en taper. Da blir fredsavtalen som vinneren vil. At vinneren skal finne seg i å gi konsesjoner til taperen er helt meningsløst. En kriger ikke for moro skyld. Også idealistene bør innse det. Seierherren dikterer fredsvilkåra. Bare ved «uavgjort» kan det bli forhandlinger om en midlertidig løsning. Ukraina/EU er fullstendig underlegen Russland i flere år framover, sjøl med mest støtte fra USA til nå. Bare USA med alle sine fly, raketter og atombomber kan drive Russland ut av Ukraina. Og det har Trump, inntil nå, sagt fullstendig nei til.
Det ikke finnes snev av realisme i det styrende sjiktet i Europa. Om Russlands styrke og svakheter, og tilsvarende om USAs og Europas egne styrker og svakheter. Som den fjollete påstanden om «fullskala» krig. EU-Europa er prega av gammel fransk «gloire». Som at EU med energien fra sol- og vindkraft og batterier skal gjennomføre verdenshistorias raskeste opprusting. Med våpen og fly som tar enda lenger tid å produsere enn våpna til forrige verdenskrig.
Det politiske forfallet i Europa er dramatisk. Mørna av moralistiske drømmerier med tilfeldige innfall fra statsfinansierte ikke-valgte politikere med kontorplass på universitetene hausa opp av statsfinansierte mediefolk i flokk.
Det finnes noen som er imot, i Italia og Ungarn, og mange millioner blant vanlige folk, de som skal bære byrdene og ofre livene for atter en ny europeisk storkrig for ledernes fikse idéer. Som er imot den store planlagte krigen. Men de har ikke noe å si. De avfeies som fascister og antirasister. Det er det supermoralske universitetssjiktet som har finni opp flere kjønn, de som vil strupe energitilgangen, løse verdens fattigdomsproblemer med masseinnvandring i Europa, integrere for parallellsamfunn og som ivrer for å sende folk som ytrer seg upassende rett i fengsel: Det er med disse romantiske og urealistiske ideene som grunnlag at Europas ledere nå skal fikse total seier for Ukraina. Ganske straks.
En befolkning kan mobiliseres med patriotisme for å vinne en krig, men uten mange nok og gode nok militære ressurser hjelper ingen patriotisme. Krigen avgjøres av de militære ressursene hver aktør har, og evnen til å bruke dem og kjenne egne og fiendens svakheter og styrker. Så bidrar god kampmoral i jamne kriger. Etter tre år er resultatet på slagmarka klart at dette er en krig Ukraina, Europa og USA har tapt. Den kan heller ikke vinnes med franske atomvåpens seierrike eleganse. Russland er verdens nest største atommakt, etter USA.
En våpenhvile som en krigspause for å hente nye krefter er ingen innledning til en fredsavtale. Det er ingenting som tyder på at Ukrainas omreisende leder og pengeinnsamler ser for seg andre grenser enn de som var før 2014. Våpenhvilen er åpenbart bare en pause for opprusting, ikke for en fredsavtale. Det betyr krig til det er gjennomført, en opptrappa krig. Det er en langvarig krig.
Norges utenriksminister har sagt at spørsmålet om Ukrainas seier er et eksistensielt spørsmål for (resten av) Europa. Det vil si at Ukraina med grensene før krigen starta, inkludert Krim, er det eneste som Vest-Europe kan klare å eksistere med. Før det skjer må altså Europe krige mot Russland for å erobre tilbake alt av Ukraina. Europa må settes på fullstendig krigsfot. Alt dette ifølge Norges utenriksminister. Ingen i regjeringa eller i Norge har sagt han imot på dette.
Dette betyr en total krig fra Vest-Europas side. Hvor skal de få våpen og penger fra til den krigen? Og kan EU-lederne unngå folkelig motstand?
Russland har bare erobra 20 prosent av Ukrainas territorium etter tre år. Er det av svakhet eller med vilje? Det kan ha vært fordi Russland vil male Ukraina i stykker mest mulig for nærmest å utradere Ukraina som stat. Og for å få USA og Europa til å bruke mest mulig penger på å bygge opp det territoriet av Ukraina som Russland ikke vil ha. For Russland kunne jo bare ha sendt 5-10 av de nye missilene sine mot Kiev og Vesten måtte ha kapitulert etter få uker, eller få dager.
Tross slagmarkens klare resultat sitter Europas fremste ledere og planlegger hva som skal skje om en måned når den tenkte våpenhvilen opphører og når Europa er opprusta nok til å kaste ut Russland fra Ukraina. Planlegger Europalederne med eller uten USA i krigen mot Russland? Snur Trump og går tilbake til den tidligere USA-strategien med nærmest å utradere Russland?
Åssen har sånne ideer og en sånn politikk kunnet utvikles så urealistisk? I en verdensdel som har hatt så stor betydning for verdens teknologiske og kulturelle utvikling har fått ledere som har falt ned til et nivå som en sneversynt klimastudent som skal fange CO2-molekyler i hele atmosfæren rundt jorda.
Europas ledere sier i samme setning at Russland både er i ferd med å falle sammen politisk, militært og økonomisk, samtidig som de sier at Russland straks vil strømme inn over Europa fra Finnmark til Middelhavet med sin hær og okkupere hele resten av Europa. Tror de på det sjøl? Bør de ikke ta et kurs i logikk?
Europa står foran et knusende politisk nederlag. Det er faktisk positivt. Ikke bare fordi vi da slipper krigen, men fordi det da kan det vokse fram noe nytt, noe sunt, noe realistisk.
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: KI-generert
