Lily BandehyHijabs formål og praksis er å markere kvinners underordning
Dagsavisen kjemper nå ikke bare for Stoltenberg som ny sentralbanksjef, men også for at hijab skal bli sett på som et kvinnefrigjørende plagg. Tidligere har Dagsavisen jobba for at kvinnelig omskjæring skal bli sett på som et harmløst tiltak, og at motstanden mot kvinnelig omskjæring bare er et uttrykk for vestlig rasisme. Nå har Rawdah Mohamed og Jirde Ali satt i gang en offensiv for hijab som kvinnefrigjørende tiltak. Kjetil Rolness har tatt til motmæle på Facebook, mens Dagsavisen på lederplass forsvarer kampen for hijab som å være å stå «opp for feministiske og humanistiske prinsipper».
Hentet fra politikus.no
Lily Bandehy avviser at hijaben er uttrykk for sjølstendighet og kulturell tilhørighet. Hijab sletter kulturell tilhørighet, hevder Bandhy. Og viser til den historiske bakgrunnen for hijab da en ekstrem retning innen islam, Brorskapet, i 1928 fant opp hijaben. Og av den grunnen pålegges hijaben å bli brukt av de muslimske regimene i dag.
Hijaben skal framheve at bærerne av hijab er mer ærbare enn andre, og mer verdt som kvinner — på menns vilkår. Menn lokkes med 72 jomfruer hvis de dør i strid for islam, men kvinner får ingen menn når de dør for islam. Merkelig at det ikke er noe poeng for Rawdah Mohamed og Jirde Ali og Dagsavisens Hege Ullstein.
Bandehy viser til henrettelsene, torturene og fengslinga av kvinner i muslimske land og særlig i Iran får når de ikke bruker hijab, og hun stiller seg helt uforstående til at de som har kjempa for likestilling og feminisme i Norge og har kritisert kristendom i flere hundreår har skånt islam for religionskritikk og har «bidratt til en enorm fremvekst av det konservative islam og bruk av hijab her i Norge».
Lily Bandehy skriver debattinnlegg for Nettavisen, og dette innlegget den 12.01.22 er gjengitt med hennes tillatelse. Noen mellomtitler og en del uthevelser er gjort av politikus.no.
Ove Bengt Berg, redaktør politikus.no
Lily Bandehy:
De som bærer eller støtter hijab er feige og kunnskapsløse. De svikter kvinnenes kamp i muslimske land.
Tidligere har journalist Kjetil Rolness sparket i gang debatten om hijab-bruk i et innlegg på Facebook, hvor han svarer på et innlegg i Dagsavisen.
Han skriver: «De er tøffe. De er rå. De dekker til håret sitt etter gammel religiøs skikk for ikke å tiltrekke seg menns seksuelle oppmerksomhet. Og de framstilles som feministiske forbilder i en «moderne, uavhengig og samfunnskritisk kvalitetsavis» som mottar 30 millioner årlig i statsstøtte».
I en leder svarer Dagsavisen (10.01) Rolness, og mener påstanden hans om hijab er kunnskapsløs.
Dagsavisen skriver:
«Den påstanden er rett og slett gal, og framstår som gammeldags og kunnskapsløs. I intervjuene med Dagsavisen både problematiserer og reflekterer de to kvinnene rundt sine valg om å gå med hijab. I begge tilfeller et det lærerik og interessant lesing. Det handler blant annet om protest mot rasisme, markering av selvstendighet og kulturell tilhørighet.
Rolness’ seksualisering av to unge kvinners frie klesvalg er etter vårt syn problematisk, og viser først og fremst hvorfor det er så viktig at modige, unge damer som ikke lar seg presse til å velge ut fra andres forventninger, men står opp for feministiske og humanistiske prinsipper og verdier og tar sine egne valg, slik de gjør».
Jeg mener det er lederen i Dagsavisen som er kunnskapsløs. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.
Hijaben sletter kulturell tilhørighet
Dagsavisen mener hijaben er symbol for selvstendighet og kulturell tilhørighet. Dette er et helt kunnskapsløst argument. Hijab sletter kulturell tilhørighet.
Tidligere beholdt muslimske kvinner i muslimske land sitt kulturelle særtrekk i form av drakter og hodeplagg. For eksempel nomader og landsbyfolket i provinsen Pars i Iran, hvor kvinnene bar et hvitt slør på hodet festet med en pyntenål under haken. Håret på begge sider av ansiktet var klippet til skinnebeina, og hårflettene var synlige under det tynne hodeplagget.
Kurdere i Kurdistan bar en liten rød topplue eller et lite sjal, med pynt over håret. I hvert fylke og i hvert land fra Iran, Irak, Afghanistan til andre land i Midtøsten, hadde kvinner et eller annet hodeplagg som viste klart hvilket land eller fylke tilhørte de til. Alle var muslimer, men de beholdt sitt kulturelle særtrekk gjennom sine klær, broderier, farger eller hodeplagg.
Ingen av dem bar den spesifikke hijaben, som de to kvinnene fra Dagsavisen eller andre hijabister bærer.
Hijabens begynnelse
I 1928, da «Akhavan al-muslimin» (som på norsk heter det muslimske brorskap) ble etablert av Hassan al- Bana i Egypt, kom søsteren til Hansa al Bana på å tegne den spesifikke hijaben. Hijaben dekker hele hodet og halsen, og består ofte av to deler. Brorskapet fikk imidlertid ikke stor innflytelse før Khomeini tok makten i Iran i 1979. Da ble den spesifikke hijaben obligatorisk og tvunget på iranske kvinner. Senere fulgte andre tilhengere av brorskapet etter, som Hizbollah og Hamas i andre muslimske land. De begynte å bruke hijaben som en politisk markering av deres tilhørighet til islamisme.
Etter 2001, som ble preget av invasjon og omveltning av sekulære regimer i Irak og Libya, fikk islam mer innflytelse, og hijab ble tvunget på kvinner i mange land i Midtøsten. De som leser historien og følger media ser en veldig klar sammenheng mellom veksten av ulike islamske grupperinger, hijab og generell tildekning av kvinner i denne delen av verden.
Omsider kom hijabens innvandring til Europa og Norge. For 30 år siden du kunne se en kvinne på gaten og skjønne om hun var fra Iran, Tyrkia eller Pakistan. Men etter hijaben sin innmarsj ble kulturelle særtrekk erstattet av det politiske islam. Du kunne ikke lenger se kulturen.
I hijabkledde kvinner kunne du ikke en se en kulturell tilhørighet. Man ser kun en religiøs, politisk tilhørighet. Hijab er en uniform for den politiske ideologien islam. Den sletter alle kulturer.
Hijaben er diskriminerende
På mange måter kan man si at hijaben markerer et skille mellom ren og uren. Et skille mellom muslimer og ikke-muslimer. Ifølge profeten Muhammed må muslimske kvinner dekke seg til. Ikke med den spesifikke hijaben, men med det kvinnene brukte i hans tid.
Hvis slaver ikke dekket seg til, ble de pisket og straffet. De skulle dekke seg til fra navlen til knærne. Å dekke seg til skulle fremheve at de var muslimer.
De som bærer hijab i dag viser at de er muslimer, og at de tilhører den muslimske klanen «Umma». Og med det viser de sine særegenheter, som for eksempel at de ikke kan ha sex før ekteskap, ikke spise svin, at de har respekt for sharia og mest av alt: At de markerer at de er ærbare.
Kort sagt betyr hijab en av-sekularisering av samfunnet, og er diskriminerende i seg selv.
Kvinner som et stykke jord
Jeg mener Kjetil Rolness er kunnskapsrik når han skriver at «Hijab seksualiser kvinner». Han forstår i hvert fall mer enn de som har skrevet lederen i Dagsavisen. Rolness seksualiserer ikke de to unge kvinnene, det er det koranen som gjør. Blant annet de to kvinnene i Dagsavisen.
Koranen sier: «Deres kvinner er en åker for dere. Så går til deres åker slik dere ønsker» (kapitel 2, vers 223).
Dette er nedverdigende, og etter min mening verre enn slaveri. At et menneske blir redusert til en åker, som man kan gjøre hva man vil med. Hun betyr ingenting. Hun skal ikke protestere eller føle. Hun er et stykke jord. Mennenes jord.
Jeg spør dere, dere som bærer hijab: Tar dere avstand fra slike vers i koranen? Da er dere rå. Men de som aksepterer hijab, markerer samtidig at de aksepterer slike vers. Vers som reduserer kvinnen til et kjønnsorgan som ble skapt for å tilfredsstille mannen.
Koranen seksualiserer kvinner til og med som barn, ved at vår jomfruhinne har blitt en belønning for mannen etter døden. 72 unge jomfruer venter på mennene etter døden. Jentene er så unge at de enda ikke har fått hår på kroppen, med hvit hud og store øyne. Jomfruer som aldri avviser menn.
Kan de som bærer hijab kan ta avstand fra kapittel 4, vers 3, som sier: «Ta så mange hustruer som det passer dere, to, tre, eller fire».?
Hva betyr å ta? Er ikke det seksualisering av kvinner?
Den syriske forfatteren skriver i sin berømte bok «Vold og islam» om ordlyden i koranen: «Ta til ekte er en oversettelse av verb inkabu, som betyr ta dem i den seksuelle betydningen av ordet».
Dette er seksualisering, ikke det Rolness skriver om.
En satan som skal lure mannen
Jeg blir opprørt over slike vers som reduserer meg til et stykke jord, mannens jord. Jeg blir forbanna over slike vers som bruker ordet «ta», fordi jeg er et menneske. En kvinne med rett til min kropp, mitt hår, med både følelser og tanker. Jeg tar avstand fra slik vers.
Kan de «rå» og «tøffe» kvinnene med hijab også ta avstand fra de versene som er imot kvinner, likestilling og menneskerettigheter? Først da kan kalle dem feminister. Men når de tar på seg hijaben markerer de det motsatte. De aksepterer at versene blir praktisert i muslimske land.
Og hvorfor skal kvinner dekke til håret? Har selv kvinnen noen fordeler av det? Kommer hun i paradiset og får 72 mannlige jomfruer? Har de noen fordeler, sånn rent bortsett at de kommer på forsida i en avis i lille Norge?
Nei, kvinner skal visst dekke til håret for å ikke forstyrre mannens nærhet til Allah. Kvinner må bære hijab fordi islam har seksualisert kvinner slik at hennes hår og stemme kan vekke begjøre hos mannen.
I denne muslimske verden har kvinner blitt til en liten satan som skal lure og fange mannen. Og den muslimske mannen som ble skapt for å være Allah forvalter på jorda, er så svak at han ikke kan styre sitt begjær.
Jeg mener de som bærer eller støtter hijab er feige og kunnskapsløse, og at de svikter kvinnenes kamp i muslimske land.
Rawdah Mohamed og Jirde Ali er verken tøffe eller rå
Jeg syns hverken det er rått eller tøft å bære hijab. De iranske kvinnene som kjemper mot hijab, som har blitt fengselet, torturert, henrettet, og fått syre kastet i ansiktet for å ha stått opp for sine rettigheter, de er rå de.
Afghanske kvinner som står mot Taliban og vil ikke gå med Burka, er feminister. Og de som støtter hijab og kaller de som bærer hijab feminister, er totalt kunnskapsløse.
Jeg klarer ikke forstå de mediene og menneskene, som i over 200 år har kritisert kristendom og som har kjempet for likestilling og feminisme, for så å skåne islam for religionskritikk. Og ikke nok med det, de har også bidratt til en enorm fremvekst av det konservative islam og bruk av hijab her i Norge.
Framheva bilde: Fra Mekka. Foto: Pixabay.
60 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 411 ganger.
Post Views: 339