Derimot: Frykt for global oppvarming fører til psykisk uhelse hos unge. Frykten skyldes ikke klimaendringer men medie-skremming. – Derimot
derimot.no:
Global oppvarming: En konstruert krise drevet av frykt og propaganda.
Av Willow Tohi
En studie publisert i The Lancet Planetary Health hevder at klimaendringer forårsaker utbredt angst blant unge, 85 % forteller om moderat til alvorlig bekymring. Kritikere hevder imidlertid at studien handler mer om å fremme en politisk agenda enn å presentere vitenskapelige fakta.
Studien, som undersøkte over 15.000 individer i alderen 16-25 år, er basert på selvrapporterte data. Kritikere hevder at dette ikke fremviser et representativt utvalg, og blander ordinært vær med langsiktige klimatrender. De psykiske helseproblemene i studien er et resultat av fryktdrevne meldinger fra media, utdanningssystemer og sosiale medier, snarere enn faktiske klimafenomener. De hevder at nådeløs klimaalarmisme fører til en overdreven følelse av krise blant unge mennesker.
Studien blir sett på som en del av en bredere trend med å bruke frykt for å manipulere opinionen. Kritikere hevder at unge mennesker trenger å stille spørsmål ved disse fortellingene, skille fakta fra propaganda og avvise ideen om at flere reguleringer og skatter er de eneste løsningene på deres bekymringer. De hevder at den virkelige krisen er utnyttelsen av klimaendringer for politisk vinning. Useriøs vitenskap og partiske media hjernevasker mennesker, ved å bruke frykt som et verktøy for å manipulere atferd.
Følelser er ikke fakta.
Studiens metodikk har fått skarp kritikk for sin bruk av selvrapporterte data og et ikke-representativt utvalg. Gjennomført gjennom Cints digitale markedsplass, klarer ikke undersøkelsen å sikre at utvalget reflekterer den faktiske fordelingen av politiske ideologier, eller geografisk mangfold i befolkningen.
Respondentene ble bedt om å huske alvorlige værhendelser, som hetebølger, flom og skogbranner, med 93,2 % som rapporterte minst én slik hendelse det siste året. Studien bekreftet imidlertid ikke disse påstandene med faktiske værdata, men i stedet deltakernes oppfatninger. Denne tilnærmingen, hevder kritikere, blander vanlig værvariasjon med langsiktige klimatrender, og skaper et forvrengt bilde av virkeligheten.
Hjernevasking og indoktrinering nå en standard del av den offentlige skolens læreplan, barna blir programmert med følelser, selv om de ikke holder seg til fakta. Det er det som gjør dem til aktive talsmenn for klimasaken når de blir eldre, og hvorfor de ikke stiller spørsmål ved om «vitenskapen» er partisk.
Medias rolle.
Studiens funn tyder på at frykt for klimaendringer er en betydelig drivkraft for psykiske helseproblemer blant unge, med 42,8 % som rapporterer at det påvirker deres mentale helse negativt og 38,3 % sier at det forstyrrer dem i dagliglivet. Men disse følelsene er ikke på grunn av faktiske klimafenomener, men mer et resultat av nådeløse fryktdrevne meldinger fra media, skole og sosiale medier.
Alarmisme som verktøy for kontroll.
Bruken av frykt for å manipulere opinionen er ikke ny. Fra «Duck and Cover»-øvelsene fra den kalde krigen til år 2000-panikken er historien full av eksempler på at alarmisme brukes til å forme atferd og politikk. Den nåværende fortellingen om klimaangst, hevder kritikere, er ganske enkelt den siste versjonen av denne taktikken.
«Den største pådriveren for angst hos ungdom er ikke klimaendringer – det er det nådeløse budskapet om at de er maktesløse ofre for en forestående apokalypse», sa en kommentator. «Unge mennesker trenger ikke mer frykt. De trenger mot til å stille spørsmål ved disse fortellingene, skille fakta fra propaganda, og avvise ideen om at den eneste løsningen på bekymringene deres er å gi friheten deres til de som selger panikken». Som en kritiker kommenterte studien: «Dette er ren religion, av den dårlige sorten. Ikke ett ord av det er sant. Det som er sant er at mange unge sinn har blitt ødelagt av flere tiår med propaganda som skriker til dem at himmelen faller ned».
Skille fakta fra fiksjon.
Mens Lancet-studien tegner et forferdelig bilde av ungdommens mentale helse i møte med klimaendringer, tolkes funnene heller som et mål på hvor effektiv klimaalarmisme er, enn som en meningsfull vurdering av virkeligheten. Studien er basert på selvrapporterte data, og dens klare politiske agenda undergraver dens troverdighet.
I en tid hvor det er rikelig med informasjon, men sannheten ofte er unnvikende, er det viktigere enn noen gang å lese slike studier med et kritisk blikk. Den virkelige krisen er ikke klimaendringer, men frykten og manipulasjonen som brukes til å utnytte det for politisk vinning.
Fra Natural News, publisert 27. januar 2024.
Oversatt fra engelsk og forkortet av northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: CLIMATE ANXIETY: A manufactured crisis fueled by fear and propaganda.
