Derimot: Mange advarer: Trumps toll vil slå tilbake. – Derimot
derimot.no:
Trumps tollkrig vil skade USA mest
President Donald Trump ser ut til å tro at toll kan bidra til å bringe produksjon tilbake til USA.
Innlegget er hentet fra nettstedet Moon of Alabama
Trumps toll har så langt vært rettet mot fire mål: USAs naboer Canada og Mexico, Kina, og snart også EU.
I løpet av sin første periode forhandlet Trump frem USMCA-avtalen med Mexico og Canada, en frihandelssone som dekker USA og dets naboland. Nå forsøker han å endre reglene for denne avtalen. Men måten han gjør det på er inkonsekvent.
Den 21. januar lovet Trump toll på Canada og Mexico. Den 1. februar kunngjorde han dem. Tre dager senere utsatte han implementeringen. Den 27. februar sa han at tollsatsene ville tre i kraft den 4. mars. Den 5. mars ble han igjen tvunget til å trekke dem tilbake:
President Trump sa onsdag at han ville pause toll på biler som kommer inn i USA fra Canada og Mexico i én måned, etter at en toll på 25 prosent han innførte dagen før rystet aksjemarkedene og møtte sterk motstand fra industrien.
Karoline Leavitt, pressesekretær i Det hvite hus, leste opp en uttalelse fra Trump onsdag der det sto at Det hvite hus hadde hatt samtaler med de tre største bilprodusentene, og at en én-måneders unntak ville bli gitt til biler som kommer inn gjennom USMCA-avtalen.
Et én-måneders unntak er en vits. Det tar år å flytte produksjonen av bildeler fra ett land til et annet. Det finnes hundrevis av selskaper i Mexico, Canada og USA som produserer de utallige delene som inngår i en bil. Det er en fullstendig integrert industri som tok år å bygge opp.
Amerikanske bilprodusenter stolte på at USMCA-avtalen ville bestå. Hvis tollen innføres, vil de måtte øke prisene betydelig eller stanse produksjonen.
Trumps toll i Nord-Amerika kan i stor grad sees som et pressmiddel for å oppnå innrømmelser fra nabolandene. De er en del av en forhandlingstaktikk og vil sannsynligvis ikke være et langsiktig problem.
Men Trumps toll mot Kina er en annen sak. Trump-administrasjonen ser på Kina som en strategisk fiende og ønsker å skade det alvorlig. Men Kina er i stand til å slå tilbake:
Minutter etter at president Trumps nyeste toll trådte i kraft, kunngjorde den kinesiske regjeringen tirsdag at de innfører sine egne omfattende tollsatser på matvarer importert fra USA og i praksis stopper salget til 15 amerikanske selskaper.
Kinas finansdepartement innførte 15 prosent toll på import av amerikansk kylling, hvete, mais og bomull, samt 10 prosent toll på andre matvarer, fra soyabønner til meieriprodukter. I tillegg sa Kinas handelsdepartement at 15 amerikanske selskaper ikke lenger vil få kjøpe produkter fra Kina uten spesiell tillatelse, inkludert Skydio, den største amerikanske produsenten av droner og en leverandør til det amerikanske militæret og nødetatene.Lou Qinjian, talsmann for Kinas nasjonale folkekongress, kritiserte USA for å bryte Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler for frihandel.
«Ved å innføre ensidige tollsatser har USA brutt WTOs regler og forstyrret sikkerheten og stabiliteten i de globale industrikjedene og forsyningskjedene,» sa han.
Trump hevder at tollen mot Kina er nødvendig for å stoppe ulovlig import av Fentanyl, et syntetisk opioid som er mye brukt i USA.
Kina hevder på sin side at de allerede har innført streng kontrollpå Fentanyl og dets forløperkjemikalier. De kan ikke klandres for et problem som utelukkende eksisterer i USA:
Grunnen til at fentanylproblemet i USA er så alvorlig har aldri vært ekstern; det har ingenting med Kina å gjøre, som har strenge forbud mot narkotika. Ulovlig fentanyl begynte å komme inn på det amerikanske markedet allerede på 1980-tallet. Senere avslørte medier at amerikanske legemiddelfirmaer skjulte de avhengighetsskapende egenskapene til syntetiske opioider, og at leger skrev ut for mye smertestillende midler, noe som førte til utbredt avhengighet blant pasienter. Statistikker viser at med 5 prosent av verdens befolkning, konsumerer USA 80 prosent av verdens opioider, men har fortsatt ikke regulert fentanyl-relaterte substanser permanent. Den nesten unormale etterspørselen har fremmet utviklingen av det ulovlige fentanylmarkedet, og bidratt til spredningen av fentanyl i USA.
The Global Times peker på de sosiale årsakene til narkotikamisbruk:
«Den manglende sosiale styringen i USA har forverret narkotikaproblemet. USAs visepresident JD Vance beskrev en lignende situasjon i sin selvbiografi. Mange lavinntektsfamilier bor i kaotiske samfunnsmiljøer uten utdanning og tilsyn. Dette har ført til at mange barn vokser opp under dårlige forhold preget av narkotikamisbruk og handel, og skaper en ond sirkel som er vanskelig å bryte.»
Kinas regjeringsrepresentant lover å slå tilbake:
«Trusler skremmer oss ikke. Mobbing fungerer ikke på oss. Press, tvang eller trusler er ikke den riktige måten å håndtere Kina på. Den som bruker maksimalt press mot Kina, har valgt feil motstander og feilberegnet situasjonen. Hvis USA virkelig ønsker å løse fentanylproblemet, må de konsultere med Kina og behandle oss som likeverdige.»
«Hvis USA vil ha krig, enten det er en tollkrig, en handelskrig eller en annen type krig, er vi klare til å kjempe til det siste.»
Slik språkbruk fra Kina er langt fra det vanlige. Det virker derfor lite sannsynlig at det snart vil bli et kompromiss mellom USA og Kina.
Når det gjelder Europa, hevder USA at de importerer flere varer fra Europa enn de eksporterer. Det er sant, men dekker ikke hele bredden av de økonomiske relasjonene. USA eksporterer langt flere tjenester (tenk programvare) til Europa enn omvendt. Totalt sett er utvekslingen av varer og tjenester ganske balansert. Hvis USA insisterer på å innføre toll på europeiske varer, kan EU svare med toll på amerikanske tjenester. Resultatet vil i teorien være en uavgjort situasjon.
Toll er imidlertid farlig. De forvrenger markedene og påfører alle aktører betydelige kostnader. Smerten vil først og fremst merkes av amerikanske forbrukere:
«Alt av planlagt toll vil bringe USAs tollsats opp til over 20 % i løpet av noen få uker, det høyeste nivået siden før første verdenskrig. Som Joseph Politano påpeker, er kostnadene ved disse tiltakene enorme, og dekker 1,3 billioner dollar i amerikansk import, eller omtrent 42 % av alle varer som bringes inn i USA – den største tolløkningen siden den beryktede Smoot-Hawley-loven for nesten et århundre siden.»
«De totale kostnadene for all tollen vil øke med 160 milliarder dollar, som amerikanske forbrukere og bedrifter må betale for importerte varer. Og det er mer i vente. Trumps tiltak på tirsdag dekker bare 40 % av hans foreslåtte tiltak. Hvis den neste runden gjennomføres, vil det øke importkostnadene til over 600 milliarder dollar, eller 1,6 % av BNP.»
«Den internasjonale handelskammeret i USA er så bekymret at de advarer om at verdensøkonomien kan stå overfor et krakk tilsvarende den store depresjonen på 1930-tallet hvis Trump ikke trekker planer sine.»
https://www.moonofalabama.org/2025/03/trumps-tariff-wars-will-hurt-us-the-most.html#more
Forsidebildet er KI-generert
