Derimot: Klimaskremmingen gir resultater. Mange barn har nå klima-angst. – Derimot
derimot.no:
Dette blir resultatet av vedvarende skremming fra øvrighetspersoner og medier. Personlig håper jeg at temperaturen stiger for jeg lever i et land som den siste millionen år nesten hele tiden har ligget under en tjukk iskappe. Og skal vi tro geologene vil dette mest sannsynlig skje igjen og geologisk i meget nær fremtid. Vi vet også at global oppvarming først og fremst merkes i polområdene og ikke langs ekvator.
Vi har liten innflytelse på temperaturen. Den er det først og fremst solen som styrer. Men vi har innflytelse på hva vi bruker ressursene våre på. Og mange av disse går nå til meningsløse tiltak og ikke til å forbedre de forholdene vi lever under.
Men for å kunne legge til rette for en global regjering (styrt av verdens rikeste) må vi ha globale problemer som ikke kan løses nasjonalt. Til det formålet er global oppvarming og global sykdom (pandemi) ideelle. Bortsett fra at begge deler er globale løgner. Bivirkningen av skremselen kan vi se et eksempel på i artikkelen under.
Knut Lindtner
Redaktør
Fleirtalet av svenske barn lid av klimaangst
Dei fleste barn og vaksne i Sverige i dag skal seiast å lida av klimaangst – ofte i den grad at det forstyrrar deira daglege liv.
Svenske psykologar hevdar likevel at klimaangst ikkje treng å vera ein negativ ting i det heile – tvert imot bør det reknast som «ein rimeleg og adekvat reaksjon».
Klimaalarmrapportering, med den tilbakevendande bodskapen sin om at verda blir ubueleg eller tek slutt på grunn av menneskeleg påverknad og utslepp, har etter alt å dømma hatt svært negative effektar på menneskes – og spesielt barns – mentale helse. 6 av 10 svenske barn seier dei er bekymra for klimaet og føler at vaksne har «svikta dei». Samtidig rapporterer omtrent halvparten av vaksne at dei opplever klimaangst så alvorleg at det påverkar deira daglege liv.
Psykolog Fabian Lenhard meiner likevel at den utbreidde og svært sterke klimaangsten er både rimeleg og logisk og meiner at fleire burde gå rundt og kjenna på denne angsten.
– Det er ein rimeleg og adekvat reaksjon. Me er bekymra for at noko ikkje stemmer, og at me må løysa eit problem me står overfor. Sånn sett er bekymring akkurat den kjensla me bør og treng å kjenna i forhold til klimakrisa, argumenterer han.
«Bekymring åleine er ikkje nok»
Mange svenskar har problem med å sova, er urolege eller kjenner seg anstrengde fordi dei heile tida går rundt og bekymrar seg for klimaet, og dette er også noko som påverkar kvardagen og sosial omgang med andre.
– Me veit enno ikkje kvifor desse situasjonane blir opplevde som vanskelege, men det kan ha noko å gjera med at klima framleis blir oppfatta som eit tabubelagt tema i enkelte sosiale samanhengar. Samtidig veit me at det er veldig viktig å kunna ha opne, konstruktive samtalar om klimaet, då dette er ein føresetnad for å finna felles løysingar, spekulerer Lenhard.
Mange svenskar ber også om hjelp til å handtera klimaangsten sin, men psykologen insisterer på at dette på mange måtar faktisk er positivt.
– Tidlegare har folk lurt på om det finst noko som heiter «økoparalyse», det vil seia å bli lamma av klimaangst. Men det motsette ser ut til å vera tilfelle. Men me veit også at bekymring åleine ikkje er nok – rettleiing og støtte er nødvendig for å gjera meiningsfulle og berekraftige endringar.
«Rimeleg respons»
Rundt seks av ti barn kjenner seg sjuke eller engstelege for reelle eller opplevde klimaendringar, men ein stor del av den vaksne befolkninga lid også av klimaangst.
I 2012 sa 39% av svenske vaksne at dei var «veldig bekymra» for påstått klimaendringar – eit tal som steig til 51% i 2023. Om du også inkluderer andelen personar som seier dei er «ganske bekymra», stig talet til 84% av befolkninga.
Forskarane set likevel ikkje spørsmålsteikn ved den ofte apokalyptiske rapporteringa til media og deira innverknad på oppfatninga til svenskane av situasjonen. I staden er bodskapen at både barns og vaksnes frykt for klimaet skal sjåast på som noko naturleg og godt.
– Angst er eit rimeleg svar på klimaendringar, og under dei rette forholda kan det føra til handling. Det viktige er å validera det, seier psykolog og forskar Maria Ojala frå Örebro universitet.
Omsett av K.O. for Saksyndig.
Innlegget er hentet fra Saksyndig
Forsidebilde: Etienne Girardet
