Derimot: Slagordene er de samme: Frihet og demokrati. Men langsomt beveger vi oss mot totalitarisme. – Derimot
derimot.no:
Det store konspirasjonsspørsmålet – del 2
15. mai 2025 av Terje Hansen
Innlegget er hentet fra Foreningen lov og helse
I Slutt å vær et sandkorn oversatte jeg et innlegg fra Mattias Desmet som jeg mener er verdt å spre. Det var ikke primært konspirasjonsspørsmålet jeg hadde fokus på der, men heller hvor han plasserer det grunnleggende ansvaret. Nå har Desmet fulgt opp med en del 2, som det for helhetens skyld blir riktig å ta med, hvor hans hovedfokus er den totalitære retningen vi er langt inne i.
Jeg kan tillegge at jeg ikke er enig med Desmet i absolutt alle henseender eller detaljer, noe som for øvrig er irrelevant.
Det digitale Gulag: konspirasjonsspørsmålet – del 2
Av Mattias Desmet
Jeg finner konspirasjonsdiskusjonen så viktig at jeg kommer til å skrive en serie artikler om den. Her er del 2. Som du kanskje vet, tror jeg ikke at fanatisk konspirasjonstenkning vil føre oss nærmere å forstå hva som skjer i verden. Ikke desto mindre er spørsmålet om i hvilken grad det som skjer i det moderne samfunnet, spesielt fremveksten av totalitarisme, er drevet av en storslått konspirasjon legitimt. Den har opptatt de største tenkerne om totalitarisme, fra Aleksandr Solsjenitsyn til Hannah Arendt. Begge avviste til slutt ideen om at et totalitært system oppstår fra en konspirasjon. Jeg vil forsøke å artikulere min egen holdning til denne saken punkt for punkt og så klart som mulig.
Til å begynne med: når jeg avviser en tolkning av hva som skjer i verden overordnet sett i lys av konspirasjoner, er det ikke min intensjon å ignorere det faktum at et farlig kontrollsystem er i ferd med å reise seg, der et lite antall mennesker (en «elite») har makt til å kontrollere nesten alle andre. Vi står faktisk i fare – hvis vi ikke allerede er til en viss grad der– for å havne i en digital Gulag, med digitale valutaer og digitale pass, der AI beregner hvor langt hver enkelt innbygger kan gå i dag i henhold til deres ‘CO2-konto’ og hva de kan eller ikke kan spise til frokost, hvilke ‘kjemiske korreksjoner’ som er nødvendige for blodverdiene deres, og så videre.
I tråd med den gjennomgripende reverseringen av enhver sannhet i det moderne samfunn, skjer selvfølgelig fremveksten av den nye totalitarismen under demokratiets (falske) flagg. Alt i alt hadde Aldous Huxley det ganske riktig da han forutså følgende for rundt sytti år siden:
«Ved hjelp av stadig mer effektive metoder for tankemanipulasjon, vil demokratiene endre sin natur; de sjarmerende gamle formene – valg, parlamenter, høyesterett og alt det andre – vil bestå. Det underliggende stoffet vil være en ny type totalitarisme. Alle de tradisjonelle navnene, alle de hellige slagordene vil forbli akkurat det de var i gode gamle dager. Demokrati og frihet vil være tema for hver sending og redaksjon. I mellomtiden vil det regjerende oligarkiet og dets høyt trente soldater, politimenn, tankeprodusenter og tankemanipulatorer i stillhet kjøre showet slik de finner det passende.’ (Huxley, 1958, Brave New World Revisited)
I løpet av det siste århundret har det utvilsomt vært en økende konsentrasjon av makt innen økonomi, bank, media og ideologier. Færre og færre mennesker har fått mer og mer makt, og de påtvinger i økende grad sine ideologier på massene gjennom subtile og mindre subtile former for propaganda. De har tilnærmet ubegrensede ressurser, konstant gitt gjennom et pervertert system av sentralbanker kontrollert av en enda mer sentral sentralbank i Sveits, Bank for International Settlements i Basel, som teknisk sett er over loven og dermed kan gjøre stort sett hva den vil.
At en slik «organisme» eller «system» er i ferd med å reise seg, kan vi egentlig ikke tvile på. Mange nekter å se dette. Eller de ser det, men har ikke noe imot det. «Et slikt digitalt styrt system er nødvendig for å redde klimaet; overvåking er ikke dårlig hvis du ikke har noe å skjule», og så videre. Uten å gå for dypt inn i det her, tror jeg disse menneskene er blinde for en ubeleilig virkelighet. Dessuten er de selektivt blinde. De nekter å se farene ved Gates og Soros, og kaller alle som ønsker å rette oppmerksomheten mot disse farene for en konspirasjonsteoretiker. Men så snart det handler om Elon Musk, ser de plutselig en farlig oligark som vil ta over verden.
Her møter vi også et mye bredere fenomen: folk som identifiserer seg med «the mainstream» kaller alle som tviler på sannheten til mainstream-narrativet for konspirasjonsteoretiker, men så snart det gjelder en fiende av «mainstream», som Trump, Putin eller Saddam Hussein, ser de konspirasjoner overalt. Disse monstrene planlegger alltid i hemmelighet å styrte demokratiet eller skjuler masseødeleggelsesvåpen. Jeg vil rett og slett foreslå for alle parter: ta hverandres konspirasjonsteorier litt mer seriøst, lytt nøye og prøv å være fordomsfrie og skille forstand fra tull.
Til syvende og sist handler det om dette: den økende overvåkingsstaten vil være en tragedie for mennesket. Igjen hører jeg noen allerede si: «Men hvis du ikke har noe å skjule, så er det ikke noe problem at det er overvåking overalt?» Slike resonnementer starter fra et naivt syn på mennesket og verden. Mennesket er en skapning som bare kan trives hvis det har et rom hvor det et øyeblikk kan frigjøre seg fra en annens kontroll, blant annet for å ta valg som virkelig er dets egne; det er ved å ta subjektive valg at selve essensen til et menneske dukker opp og eksisterer.
Totalitarisme er et system drevet av et frenetisk ønske om kontroll, rettet mot å eliminere dette rommet for subjektive valg. På denne måten ødelegger totalitarisme essensen av det menneskelige og representerer faktisk det ultimate onde. Mennesker kan ikke være helt frie; for eksempel vil de alltid måtte følge etiske prinsipper på en eller annen måte, men de trenger absolutt en viss frihet. Noen vil utvilsomt protestere her også: «Men hvis frihet fører til klimakatastrofer, så kan vi ikke tolerere det!» Jeg skal gå dypere inn på dette en annen gang, men jeg vil understreke dette her: tro meg, det siste overvåkingsstaten vil gjøre er å «redde klimaet».
Hannah Arendt mente at endepunktet for totalitariseringsprosessen ikke så mye var opprettelsen av et samfunn med konsentrasjonsleirer, men snarere transformasjonen av hele samfunnet til en friluftskonsentrasjonsleir. Jeg ser det som en selvfølge at vi beveger oss mot det punktet (uten å si at vi vil nå det fullt ut).
Så hva er poenget mitt med å motstå fanatiske tolkninger av dette fenomenet av en storslått konspirasjon? Det er det jeg vil ta opp i en serie publikasjoner i løpet av de kommende månedene. Betydningen av dette emnet er utvilsomt enorm og til og med avgjørende, både intellektuelt, taktisk og etisk. Derfor vil jeg vie det ekstraordinært mye oppmerksomhet i den kommende perioden. Jeg vil først og fremst diskutere følgende punkter:
1) Hvordan oppstod denne totalitære strukturen? Var det planlagt og bevisst bygget?
2) Hva er elitens psykologi? Hva slags mennesker er de? Er de mer onde enn den «vanlige personen»?
3) Hvilken rolle spiller befolkningen? Er de bare ofre, eller var de med på å bygge sitt eget fengsel?
4) Hva er fordelene og svakhetene ved å tenke i konspirasjons-baner?
Ingen av disse spørsmålene kan besvares enkelt. Vi vil nærme oss dem nøye og prøve å komme til en nyansert og fruktbar forståelse av det store konspirasjonsspørsmålet fra forskjellige perspektiver. Jeg ser frem til en livlig diskusjon om verdensbegivenhetenes natur!
Forsidebilde KI-generert
