Derimot: Klima-debatt i Aftenposten: Jurister tror på feil premiss. – Derimot

Derimot.no
Derimot: Klima-debatt i Aftenposten: Jurister tror på feil premiss. – Derimot

derimot.no:

Av Erik Bye

Advokatene Ole Gjems-Onstad og Jenny Sandvig debatterer klima i Aftenposten.

Beklager Ole Gjems-Onstad og Jenny Sandvig, nå har dere gitt dere i kast med et fagområde dere absolutt ikke behersker, selv ikke som jurister.

Jeg tar for meg Ole Gjems-Onstad først: Dette fremgår av ingressen hans, som lyder:

«Klimaet er viktig, men prisen kan bli høy hvis man svekker demokratiet som styringsform.»

Tittelen i innlegget tyder på det motsatte, med tanke på hans kompetanse:

«Klimadom legger press på demokratiet.»

Dette er et debattinnlegg i Aftenposten 9. juni, se bildet nederst.

Hva mener Gjems-Onstad med uttalelsen: «Klimaet er viktig . .» i ingressen?

Klimaet er noe vi har, og er et resultat av naturlige prosesser i atmosfæren og er selvfølgelig viktig. Meteorologene definerer det som «vær eller temperatur over et langt tidsrom».

Uttalelsen til Gjems-Onstad er nærmest meningsløs, det er klart at klimaet er viktig, for alt liv på jorda. Hans vurdering av klimaets betydning er imidlertid uten betydning. Hva med kontradiksjonsprinsippet, kan vi se for oss at en ville hevde at klimaet ikke er viktig?

Ole Gjems-Onstad presterer å velge to fullstendig ufaglige klimapremisser:

1. At et naturfenomen skal eller kan avgjøres ved juridiske krumspring.
2. At en vitenskapelig uenighet skal avgjøres i rettssalen.

Naturfenomen

Det å bringe naturfenomener inn i rettssalen har tydeligvis blitt veldig populært for de klima-alarmistiske kamporganisasjonene. Dette fordi de ikke har noe vitenskapelig grunnlag for å vinne frem den faglige veien. Her har Gjems-Onstad fullstendig rett, demokratiet settes under press i denne prosessen.

Vitenskapelig uenighet

Den mest dramatiske feilen Gjems-Onstad gjør ved valg av premissene, er å tro på budskapet til IPCC. Av en eller annen grunn har ikke de som vil ha saken inn i rettsalen fått med seg at CO2 ikke har noen effekt på klimaet. De klima-endringer vi opplever er naturlige og er selvfølgelig ikke prosesser som mennesker kan påvirke.

Dermed blir konklusjonen til Gjems-Onstad helt korrekt:

«Klimaet er viktig, men prisen kan bli høy hvis man svekker demokratiet som styringsform.»

Derfor sier jeg til Gjems-Onstad: Du skjønner, ingen har noen grunn til å være uenig med deg, om at klimaet er viktig. Det er bare det at utsagnet er unødvendig og slår inn en åpen dør.

Ole Gjems-Onstad får svar i Aftenposten den 14. juni av Jenny Sandvig.

«Klimadom styrker demokratiet»

Ingressen lyder:

«Storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen har avsagt sin kanskje viktigste dom hittil.»

Advokat Jenny Sandvig skriver videre:

«Sommeren 2022 mistet rundt 370 mennesker livet i Sveits på grunn av hete som tilskrives klimagassutslipp . Frem til 2018 har rundt 1700 mennesker mistet livet av samme årsak, bare i Zürich. Spedbarn, gravide og eldre kvinner er mest utsatt, fordi kroppene deres tåler ekstreme temperaturer minst.»

«Dette er bare noen av bevisene som Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) bygget på, da Sveits ble dømt i vår. En gruppe eldre kvinner vant frem med at Sveits har plikt til å kutte utslipp for å beskytte egne innbyggere.»

Erik Bye: Her demonstrerer advokaten Sandvig allerede i starten hvordan dette må gå galt avsted. Hun påstår at hun har bevis for de «dramatiske» hendelsene. Dette dreier seg om død og helseutfall, forårsaket av menneskeskapte klimaendringer. Og her kommer det fatale og feilaktige premisset, nemlig den hellige troen på at mennesket kan styre klimaet. Så egentlig er det to saker som føres parallellt: a. Har vi menneskeskapte klimaendringer? b. Er klimaendringene årsak til dødsfall?

Dette er altså et svar på innlegget til Ole Gjems-Onstad om klima, domstoler og demokratiet. Det innlegget er omtalt litt lenger opp.

Og den samme fatale feilen blir begått på nytt. Folk uten noen kompetanse på klimaet skal gi seg i kast med juridiske vurderinger der det legges, eller egentlig burde legges, vitenskapelige begrunnede premisser til grunn. Men, denne juristen gjør samme feilen som Gjems-Onstad, bygger sitt syn på IPCCs falske narrativ og forutsetter at mennesket kan styre klimaet.

Jenny Sandvig fortsetter:

«Professor Ole Gjems-Onstad kritiserer dommen i Aftenposten 9. juni for å mangle forankring i rettighetene, og for å sette demokratiet under press. Begge deler er galt.»

«Dommen har solid forankring i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, som Norge i likhet med Sveits har vedtatt som lov. EMD utleder plikten til å kutte utslipp fra bestemmelser som verner retten til liv, fysisk integritet og velvære. Bestemmelsene er tidligere brukt i saker om luftforurensning og asbest, med krav om utslippskutt i tråd med vitenskapelige minstekrav for å beskytte folk mot skade.»

Erik Bye: Her pekes det på en plikt til å kutte utslipp, for å verne retten til liv, fysisk integritet og velvære. Og her demonstreres hvordan dette rettssystem feiler. Først nedfelles lobvbestemmelser som er i strid med vitenskapen. Kutt i utslipp har ingen innvirkning på klimaet, selvfølgelig. Her har domstolkonstruktørene gått inn i et fagfelt uten noen vitenskapelig kompetanse på feltet. Det må gå galt. Deretter kommer det ukritiske jurister og tar dette falskneriet for god fisk. De legger IPCC’s budskap som premiss i lovtolkningen, og gjør vedtak som er naturstridig og uten noen praktisk betydning. Her har selvfølgelig Gjems-Onstad rett, demokratiet er i fare.

Og juristen Sandvig fortsetter sin prosedyre:

«EMD bruker reglene på tilsvarende måte her. I saken forelå ikke bare omfattende bevis for forhøyet sykelighet og dødelighet, men også klokkeklare høyesterettsdommer fra Tyskland og Nederland om at retten til liv og fysisk integritet forplikter stater til å kutte klimagassutslipp for å sikre egne innbyggere. EMDs dom er altså hverken banebrytende eller overraskende. Den er riktig.»

Erik Bye: Her er det åpenbart at hele domstolsorganisasjonen og prosederende advokater går i fella, gang på gang. En feil blir ikke borte, selv om feilen gjentas og gjentas. Her påberoper advokaten seg at vedtakene er riktige, fordi de følger rettspraksis. Men hvor de henter sin klimarelaterte begrunnelse fra, ses det ikke noe om, det er helt feilaktig. Dette er en trussel mot demokratiet.

Juristen Sandvig fortsetter:

«Dersom EMD skulle fulgt Gjems-Onstad, ville domstolen etablert et prinsippløst unntak for klimagasser til forskjell fra annen helsefarlig forurensning. Begrunnelsen for et slikt unntak skulle være at klima er omtvistet politisk. Dommere skal imidlertid ikke ta politiske hensyn ved tolkningen av rettigheter.
Dét ville være å utøve politikk»

Erik Bye: Her stiller advokaten faktisk kontrollspørsmålet: «Dette kan da ikke være feil?» Kunne hun ha blitt reddet hvis hun kjørte kontradiksjonsprinsippet lenger, over mot den reelle verden, over mot naturen slik det hele henger sammen?

Men nei, det gjør hun ikke. Derimot anfører hun at dette ville være å utøve politikk! Dette viser til fulle hvordan den vitenskapelige delen av klimaspørsmålet er sauset sammen med konsekvenser, pakket inn i politiske vedtak. Dette er å undergrave demokratiet i navnet til «gode formål».

Sandvig nærmer seg avslutningen men skriver først dette:

«Innvendingen om at dommen truer demokratiet, er også misforstått. EMD krever ikke mer enn Sveits’ folkevalgte selv har forpliktet seg til: Å gjøre sitt for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Sveits har imidlertid hverken kuttet eller planlagt å kutte i samsvar med dette målet. Som Norge vil Sveits bruke opp sin andel av det gjenværende globale karbonbudsjettet for 1,5 grader (beregnet pr. capita) tidlig på 2030-tallet.»

Erik Bye: For det første, her gjemmer hun seg bak det det Sveitsiske folket har forpliktet seg til, som er likt med prinsippet for Norge. Men det er bare det at også det Sveitsiske folket er på villspor, som det Norske. Vi opplever en global indoktrinering og det er en trussel for det globale demokratiet. Og juristen viser frem kunnsksløsheten sin for åpen scene. Hun trekker inn klimamålet 1.5 grader, et mål som er «tenk på et tall», funnet på av politikere i København i 2009. Dette er pinlig, og påny en trussel mot demokratiet.

Her foregir juristen å ha teknisk kompetanse, som hun altså ikke har. Snakk om å berede sin egen grav. Og til slutt skriver hun:

«Det påfører en uforholdsmessig kuttbyrde på de yngste.
Domstolen krever åpenhet om dette misforholdet. Dommen bidrar dermed til ansvarliggjøring av valgbare politikere mens det fortsatt er mulig å avverge irreversible vippepunkter og katastrofal skade. Det styrker demokratiet.»

Erik Bye: Her er det ikke ende på kunstig innlærte temaer, uten reell forankring. Her trekker hun frem avverging av vippepunkter og katastrofal skade. Det skulle vært interessant å få vite hvilke vippepunkter hun har i tankene. Det eneste mulige vippepunktet jeg har lest om, er isbreer som minsker. Min geologiske historie forteller meg at det har skjedd før, og det hele har vippet tilbake. Den som etter eget utsagn kan mye om vippepunkter er biologen Dag O. Hessen. Men i sin bok om vippepunkter er det først og fremst økonomiske, kulturelle og andre samfunnsmessige vippepunkter som dominerer. Det kan faktisk virke som begrepet vippepunkt er uheldig, kanskje dumphuske hadde vært bedre?

Artikkelforfatteren prosederte saken mot Sveits på vegne av de nasjonale institusjonene for menneskerettigheter i Europa, som uavhengig tredjepart.

Ole Gjems-Onstad slapp til med en sluttreplikk den 21. juni med tittelen:

«Miljø-totalitarisme»

Her uttaler Gjems-Onstad følgende:

«Advokat Jenny Sandvig avviser i Aftenposten 14. juni min kritikk av klimadommen fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Avgjørelsen er EMDs «kanskje viktigste dom hittil», «har solid forankring» i konvensjonen og er demokratisk. Sandvig er dermed uenig med EMDs dissenterende britiske dommer som kritiserer flertallet for illegitimt å lage ny jus som tilhører folkevalgte organer. Sandvig sier klimaendringer drepte 370 mennesker i Sveits i 2022.»

Erik Bye: Som påpekt i min kommentar til Sandvigs tidligere uttalelser så er hun på et fullstendig sviktende naturfaglig grunnlag. Klima-endringen er naturlige og har følgelig ingen ting i en rettsalen å gjøre. Her har Gjems-Onstad fullstendig rett, dette er en åpenbar trussel mot demokratiet.

Deretter fortsatte han:

«Man kan ta klimaet på alvor uten å tilsidesette demokratiske organer og omfavne miljøtotalitarisme. Sandvig deltok i prosedyren mot Sveits. Hennes kategoriske påstander minner om partsprosedyre og illustrerer en del menneskerettsjuristers ensidige avvisning av innvendinger. Demokratisk dialog erstattes med belæring. Én konsekvens er veksten av ytterliggående partier og klimafornektere.»

Erik Bye: Men nok en gang demonstrerer Gjems-Onstad hvor lite han har satt seg inn i atmosfæren og de fysiske prosesser som foregår. CO2 har ingen effekt på klimaet, og hva han mener med å ta klimaet på alvor, er høyst uklart. Gjems-Onstad føler seg belært av Sandvig og det ubehaget er det lett å skjønne, ut fra den juridiske tankegangen. Men, han burde ha blitt utsatt for mer belæring om klimasystemet. Dette behovet blir helt åpenbart i sluttfrasen: «ytterliggående partier og klimafornektere». Underforstått, de som er uenig med FNs klimapanel.

Det er nærmest morsomt at Gjems-Onstad avslutter innlegget med det meningsløse: «klimafornektere». Det er bare de som er fullstendig indoktrinerte i sin tro på IPCC, som går rundt og snakker om å fornekte klimaet. Hvor mange er det som fornekter den atmosfæren vi oppholder oss i? Hvordan har alarmistene tenkt at fornektingen skal utføres?

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar