Derimot: Jonas er en ulykke for landet. Erna vil bli det enda en gang. – Derimot
derimot.no:
Sa jeg Erna Solberg er en lands-ulykke?
Av Dan Odfjell, Samfunnsdebattant
Nei, det gjorde jeg ikke tidligere, av ren forsiktighet. Men etter dybde-intervjuet av Jyllands-Posten med Mette Fredriksen, som dansk statsminister, gjør jeg det. For hun torde si og medgi realitetene mht Islam. Det gjør ikke den slu Erna, hun pakker inn sin kongstanke, at hun ønsker å inkludere islam i det norske demokratiet ved blant annet å kalle muslimene vår tids jøder, det er for øvrig totalt forfeilet, hvilket automatisk gjør henne ubrukelig som norsk statsminister – om hun ikke allerede var det fra før..
Å ofre det norske demokratiet er det samme som å ofre norsk frihet, trygghet og fremtid. Les derfor overskriften på document.no 25/11/24 med et bilde av Mette Fredriksen med denne teksten: «Det er rigtig mange mennesker som ikke er demokrater i vores land». Dette hadde verken Erna eller Jonas Gahr Støre kunnet sagt, dertil er de altfor feige og opptatt av seg selv. Samt Erna er så u-konservativ som det er mulig å være, og derfor i kollisjon med de fleste av sine gamle velgere. Jonas har loddrett tabbet seg ut, ikke minst senest om Ukraina-krigen. Og derfor er ingen av de to statsminister-kandidat til vårt norske valg om ett år; det sier den maktesløse jeg, en enkel mann av folket.
Stilt overfor «infiltrasjon» utenfra, stiller EU svært svakt til en redning av vår europeiske kultur; nær den eneste statsmannen eller kvinnen som modig står frem, er Viktor Orban fra Ungarn, en mann med meningers mot. Han tenker og arbeider iherdig for sitt eget land og folk og forsvarer slik sitt lands langsiktige interesser. Rundt ham, innen EU, er det få som når ham til anklene. Og derfor tror jeg EU som prosjekt vil gå i knus, under lettvektere med den tyske EU-presidenten Ursula von den Leyen i spissen.
Jeg husker langt tilbake i tid at flere vektige stemmer påpekte EU-byggverket et skjørt, uheldig og falleferdig prosjekt. Dog det har vært levedyktig lenger enn de tidligere pessimistene og nasjonalistene trodde. Men masse-innvandringen nå tillatt, ja av venstresiden oppmuntret til, begynner å tære hardt på folks følelse av sikkerhet og håp for fremtiden. Folkets følelse deles knapt av de mer høytflygende politikerne som har gjort løgn og pretensjon til sin politiske karriere, og som misbruker paramentalismen til sin egen makt og fordel. Men når folk etter hvert oppdager at folkedemokratiet er knust av hensynsløse eliter, slik som nettopp erfart nå i USA, da kan noe skje i Europa også.. Trump viser kanskje vei?
At Europa skal kunne bli som USA, tilsvarende forente stater, tror jeg ikke på. Dertil har vi forskjellige språk og kulturer og tradisjonelle motsetninger, tyskere og franskmenn etc. etc. og en manglende felles identitet og lojalitet, ja patriotisme. Det siste, patriotisme er det som gjør at land er langt mer slitesterke enn allianser, at folk vil sloss og dø for sitt eget fedreland, slik som vi så det i Norge under fremmed tysk okkupasjon. Hvem vil dø for EU om jeg tør spørre? Og uten patriotisme, hvor effektiv vil en EU-hær noensinne kunne bli, opp mot for eksempel Russland, som bevisst kan dra fordel av sin dype historie og nasjonale patriotisme?
Jeg ser at EU ikke bryr seg om vår nasjonalisme, tvert imot, EU-presidenten forsøker å gjøre oss alle til tyskere, hun bekjemper alle tegn til sprik, faktisk det synes å være hennes implisitte jobb. Og en del av den jobben er å presse muslimene på oss, en tredjepart, inntil vi blir maktesløse. Og forresten, hvem vil muslimene forholde seg patriotiske til, i tilfelle krig? Vil de dø for vårt Norge, om da russerne angriper oss, når de knapt en gang viser oss respekt? Med dette skriv forsøker jeg å få frem at Norge må helt ut av EU og kjøre sitt eget løp, før det er for sent, og sent er det allerede.
Hadde Sylvi Listhaug ymtet om at FrP ville revurdere spørsmålet om Norges utmeldelse av EU i lys av konsekvensene av Trump-valget etc, og slik samtidig tatt avstand til både Erna Solbergs u-konservative Høyre og til det helt håpløse Ap, da ville FrP fremstått som et ekstra godt alternativ for de fleste velgerne. Med Konservativt, som jeg støtter, og med også Norgesdemokratene inne ville det kunne blitt et Stortingets brakvalg til folkelig og ærlig forandring, nemlig de-tre-partiene i formasjon til å kunne redde vårt kjære fedreland. Også Sp er et Nei-til-EU parti fra tidligere av.
Både Erna og Jonas er store EU-entusiaster og har bundet seg til den synkeferdige skuten og masten. De sammen sto bak «gaven» til EU av vår viktige ressurs, nemlig det verdifulle nasjonale elektrisitets-fortrinnet vårt, så betydningsfullt i vårt høye kalde nord; alle landets husholdninger smertes av den nå svindyre strømmen, for ikke å snakke om dens negative konsekvenser for industrien. Ja, hvordan Erna og Jonas kunne ødelegge for Norge ved å fremme sitt EU, på vår bekostning, vil jeg aldri verken forstå eller tilgi dem, molbo-politikk i særdeleshet. Men de er jo begge globalister, som var det selve «Internasjonalen» det gjaldt for å kunne menge seg med WEF-oligarkene, skjønt Trump er heller en nasjonalist, en patriot han også. Slik er vi i trygt selskap, han har lite til overs for EU, slik det stygt har rakket ned på ham. Erna også.
Forsidebilde: KI-generert
