Derimot: Hvor dum kan en bli? Når Nato-sender ukrainske styrker inn i Kursk med tysk panzer… – Derimot
derimot.no:
Dette er et Nato-angrep inn i Russland med ukrainske soldater og mange leiesoldater og annet Nato-personell til planlegging, andre forberedelser og styring av fremrykkingen. Det kunne ikke vært utført uten Nato-utstyr. Det som gjør dette angrepet spesielt er tre forhold.
For det første at det foregår i det samme området der det tyske panzervåpenet ble knekket. Verdenshistoriens største panzer-slag foregikk i Kursk (5. juli til 23. august 1943), men i vesten vet nesten ingen om akkurat dette avgjørende slaget.
Det andre er at tysk panzer på nytt er i bruk i krigen mot Russland. Ledende krefter i Tyskland har lite lært av historien. Hvordan tror en at dette vil bli oppfattet i landet med mellom 20 til 30 millioner drepte som følge av den nazistiske invasjonen i 1941. En trenger ikke være psykolog for å forstå at dette vil vekke til live kollektive traumer og føre til et voldsomt raseri blant russere. Det vil bli økende oppslutning om en langt hardere holdning i krigføringen og ikke den forsiktigheten som har preget den til nå, en forsiktighet som Putin har stått for.
Det tredje poenget som mange glemmer er at dette er et angrep direkte mot russisk territorium og ikke et omstridt område i øst hvor krigen til nå har foregått. At den russiske ledelsen oppfatter dette som et direkte Nato-angrep mot Russland skal en ikke overse. Det gjør denne krigen til en farligere krig og gir egentlig Russland et formelt påskudd til å angripe Nato direkte, f.eks. USA-basen Ramstein i Tyskland eller missilbatteriene som USA har stilt opp i Polen og Romania.
Men slike ting forteller våre medier befolkningen ikke noe om. Da kan de begynne å tenke.
Knut Lindtner
Redaktør
NATO-landene tror ikke Ukraina vil være i stand til å holde på områdene de har inntatt i Russlands Kursk.
Biden mener Ukrainas bakkeinvasjon i Kursk er et stort dilemma for Putin.
Av Dave DeCamp.
NATO-landene mener det er usannsynlig at Ukraina vil være i stand til å holde på områdene de har inntatt Kursk fylke, selv om det kan ta uker før russiske styrker kan drive ukrainerne ut. Dette rapporterte Bloomberg på tirsdag, der de siterte tjenestemenn i vestlig etterretning.
Til tross for denne vurderingen, sier rapporten at NATO ikke «har større tro på» Ukrainas invasjon av russiske områder. USA og NATO påstår de ikke visste noe om invasjonen før angrepet var i full gang.
En tjenestemann i NATO sa til til Bloomberg at dette angrepet viser at Ukraina kan utfordre Russland. Det har rast harde kamper i Kursk etter at 1000 ukrainske soldater og dusinvis av væpnede kjøretøyer, skaffet til veie av USA, gikk inn i russisk område sist tirsdag. Ukrainske styrker har okkupert dusinvis av landsbyer, men har også hatt store tap.
Det russiske forsvarsdepartementet sa på ¨tirsdag at i Ukraina den siste dagen har mistet 420 soldater, og at de har mistet mer enn 2000 mann siden denne offensiven startet. Dette tallet er ikke bekreftet, siden Kiev aldri kommer med informasjon om sine ofre.
Denne invasjonen kan fra ukrainsk side ses på som en mulighet å vinne noen fordeler i framtidige forhandlinger. Talsmannen for det ukrainske utenriksdepartementet, Georgij Tykhy, sa på tirsdag at Ukraina ikke er interessert i å «overta» russiske områder.
«Jo snarere Russland går med på en rettferdig fred … jo raskere vil ukrainske styrker inne i Russland forsvinne», sa han.
USA påstår at de ikke hadde noen aning om Ukrainas planer om å invadere Kursk. De støtter likevel helhjertet opp om invasjonen, der de tillater styrker fra Ukraina å bruke USA-våpen. På tirsdag ble president Biden spurt om invasjonen, og sa at «dette er et virkelig dilemma» for den russiske presidenten Vladimir Putin.
Denne USA-støttede invasjonen i Russland er den største invasjonen av Russland siden andre verdenskrig. Det er en betydelig opptrapping av denne proxy-krigen. Man risikerer et større russisk svar på invasjonen. Putin har sagt at etter hans syn må dette angrepet bety av Vesten bruke ukrainerne til å angripe Russland.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
