Derimot: Er faktasjekkere forsvarere av sannheten? Hvem sjekker hva de IKKE sjekker?
derimot.no:
«Faktasjekk»-svindel. Hvem sjekker «faktasjekkere»?
Av Paul Craig Roberts
Sist mandag fikk jeg en e-post fra NewsGuard «en uavhengig organisasjon som bedømmer og sjekker nyhetersartikler basert på ni upolitiske journalisters kriterier».
Analytikeren ba meg kommentere en eller to uttalelser som jeg hadde kommet med, der jeg ble beskyldt for «å fremme falske og udokumenterte påstander».
En av de falske og udokumenterte påstandene er «En artikkel fra mars 2022 med tittelen ‘I Ukraina finner man ulovlige laboratorier for biologiske midler til krigføring’.
Dette er ifølge dem russisk og kinesisk propaganda om at USA har biokrigførings-laboratorier i Ukraina. Dette har gjentatte ganger blitt avkreftet av faktasjekkende organisasjoner, og tilbakevist av regjerings myndighetene i USA». De antatte «faktasjekkere» påstår at jeg kom med falske og udokumenterte påstander. Dette er feil av to årsaker.
En er det faktum at en henvendelse fra Freedom of Information Act (FOIA) til Defense Threat Reduction Agency kom med offisielle dokumenter fra USAs regjering, hvor det slåes fast at Defense Threat Reduction Agency, en del av USAs forsvarsdepartement, har finansiert et miltbrann-laboratorium i Ukraina i 2018?
Arkivene til USAs regjering viser også at de har bevilget med enn 11 millioner dollar til ukrainske biologiske programmer i 2019. Det ser ut som det aldri har gått opp for denne idiotiske «faktasjekkere» at å stole på forsikringer fra en beviselig løgner som USAs regjering faktisk er, ikke på noen måte er å sjekke ut fakta.
Hvordan tilbakeviser «faktasjekkere» regjeringens sine egne innlegg?
Legg også merke til at «faktasjekkere» tror at en uttalelse fra den russiske regjeringen ikke er «til å stole på»,mens en uttalelse fra USAs regjering kan man regne med er «til å stole på». Hvordan kan denne opplagte partiskhet være med på å verifisere fakta?
Den andre årsaken til at «faktasjekkere» tar feil antyder at «faktasjekkere» ikke er i stand til å rapportere hva den russiske regjeringen påstår de har oppdaget i Ukraina, at dette ikke er desinformasjon eller propaganda.
Det er korrekt informasjon som rapporterer om russiske påstander.
Det vi ser her er en «faktasjekker» som tror han er blitt trenet opp til å se en hvilken helst rapport, enten den er eller ikke er produsert av en reporter, om et emne som «ikke er tillatt å nevne»-kategori som «falske og udokumenterte påstander».
Med andre ord, alt er falsk, unntatt det som kommer fra de offisielle amerikanske beretningene.
Min andre «falske og udokumenterte påstand» er at 100 000 ekstra stemmer er en indikasjon på bedrageri, en konklusjon som er anerkjent av tallrike eksperter.
«Faktasjekkere» påstår at ekstrastemmer «er helt vanlige», og skyldes at stemmesedlene kommer i store bunter, alle på en gang, med resultatene fra enten demokratiske eller republikanske distrikter, eller fra poststemmer.
Les: Plutselig dukket det opp 600 000 stemmer – nesten alle til Biden.
Det «faktasjekkerne» ikke tar med i sine beretninger er at det er svært usannsynlig at en dump med 100 000 eller flere stemmer alle er for én kandidat, eller hvordan poststemmene var postlagt på en slik måte at alle de demokratiske stemmene kom i samme postlevering.
Les: Mye tyder på valgjuks i 2020-valget i USA.
Kanskje det er statistisk mulig at 100 000 stemmer kom inn i en ubrutt strøm, alle for én kandidat. Men sannsynligheten for slikt er altfor liten til å gjøre rede for hvordan det kunne skje at det mange ganger skjedde til fordel for Demokratene.
Er det mange valgdistrikter der det ikke bor en eneste republikaner? Ekstrastemmer til Republikanerne er sjeldne, og ser bare ut til å hende når algoritmene til stemmemaskinene har kommet opp med en utrolig margin for Demokratisk seier, og så måtte justeres.
Etter min mening er en «Faktasjekker» en uintelligent person som, mangler integritet,. Og som er hyret for å støtte offisielle beretninger og si at de er sanne og å servere en uenig opposisjon.
Hvem sjekker «faktasjekkere»?
Det er ingen grunn til å stole på en «faktasjekker». Alle som vil kan lage sin egne «faktasjekk» for å beskytte materiell eller holde unna ideologiske interesserer fra å bli undersøkt. Legg også merke til at «faktasjekkere» dukker opp bare når de offisielle beretningen blir så åpenbart feilaktige at de må beskyttes fra nærmere undersøkelser.
Aldri før har vi hatt en slik industri av sensorer til å beskytte offisielle utsagn.
«Faktasjekkere» er fiender av sannheten.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: Agence Olloweb
21 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 21 ganger.
Post Views: 29