Derimot: Hva skjer?Krig og konsekvenser
derimot.no:
Av Trond Øverland
Noen ganger må man bare la seg forundre over den rolle onde handlinger har i historiske prosesser. Ta for eksempel andre verdenskrig og en av dens særlige konsekvenser.
Tyskland gikk til krig under et grusomt regime med bred støtte i befolkningen nesten fram til der Führers død.[1] Ved krigsopphøret var Storbritannia konkurs og måtte oppgi sitt kolonivelde «der solen aldri gikk ned».
Kolonimaktenes avvikling etter andre verdenskrig betød naturlig nok svært mye for folkene i koloniene. Mange der har dermed sett aksemaktene som en reell historisk kraft. I India, hvis frigjøringshelt Subhas Chandra Bose innledet et strategisk samarbeid med aksemaktene, koples Hitler den dag i dag til at britene måtte forlate India. Begeistringen som gjør at Mein Kampf fortsatt selges fra jernbanekiosker landet over, har nok mer med inderes nasjonale selvfølelse å gjøre enn med bokas litterære verdi.[2]
Avdollarisering
Har Ukraina-krigen begynt å få uventede konsekvenser på linje med avkoloniseringen etter andre verdenskrig? Til det kan vi svare et ubetinget ja. Ukraina-krigen er blitt en katalysator for avdollariseringen av verdenshandelen.
Før krigsutbruddet var avdollarisering en forsiktig, følende prosess. I skyggen av sanksjonene mot Russland har prosessen skutt fart,[3] en utvikling som for Det Hvite Hus i Washington må fortone seg som en økonomisk storm.
Blant land som ikke har tatt NATOs side i Ukraina-krigen, finner vi India, Kina, Brasil og en lang rekke nasjoner i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Det vil si nærmere 2/3 av verdens befolkning. Det er disse landene som har påbegynt alternative valutasamarbeider i handelen seg imellom.
Uthult dollar
Mot slutten av 1900-tallet tapte USA varemarkeder mens dollaren opprettholdt sin status som verdens handelsvaluta. Samtidig utviklet det seg et marked for «finansielle produkter», en økonomi som i dag er mange ganger større enn omsetningen av varer og tjenester[4] som folk faktisk kan bruke til noe. Denne ubalansen har tiltatt sterkt på 2000-tallet. Nøkkelordet her er «dollarboble».
Det er ikke bare systemkritikere som mener at noe er galt med dollaren. IMF, og mange andre på USAs side, hevder at amerikanske dollar er betydelig overpriset.[5] Slik har USA kunnet fortsette å betale for sine svimlende underskudd både innenriks og utenriks med egenproduserte penger. Ingen andre land har kunnet produsere valuta som det USA har gjort i kraft av sin status som verdens essensielle pengepresse.
USA lever i håpet om at fortsatt dollardominans vil opprettholde landets supermaktstatus. Denne tvangsforestillingen er innhyllet i et demokratisk røykteppe der «menneskelige rettigheter» er den nye gullstandarden; den grunnleggende verdien for at det meste, til tross for alt, er godt og riktig.
USAs gjeld
Siden USAs grunnleggelse for snart 250 år siden, har USA vært en gjeldsnasjon, foruten i ett år (1835-36).[6] USA er for lengst blitt verdens største gjeldsnasjon.[7] Bare det faktum at landets valuta har vært verdens handelsvaluta, har gjort at landet har kunnet fortsette å trykke dollar som de andre landene har godtatt som betalingsmiddel. Det er denne mekanismen som nå står for fall. I denne sammenheng betyr «fall» kollaps i verdenshandelen og en uutholdelig situasjon for USA med sitt umåtelige handelsunderskudd.
Dollarens fall vil ha mektig symbolkraft. Blant annet vil nasjonalistiske krefter i USA kunne vokse seg betydelig sterkere enn de allerede er. Den støtte USA har gitt Ukraina i landets forsvarskrig mot Russland, vil med stor sannsynlighet føre til et USA dominert av ultranasjonalistiske krefter, som meget mulig vil avslutte USAs medlemskap i NATO. En utilsiktet konsekvens, altså, for å si det mildt.
Avmonopolisert verden
Ukraina-krigen er en sterk kandidat til å føre verden inn i en flerpolet fase der ikke lenger USA og Vesten har monopol. Som en parallell til kolonimaktenes fall i kjølvannet av andre verdenskrig, vil verden bli befridd fra USAs og vestmaktenes økonomiske og industrielle dominans. Storbritannia var verdens dominere supermakt gjennom store deler av 1800-tallet, USA preget 1900-tallet, og ingen av disse to vil ha mye å si gjennom store deler av 2000-tallet.
Det er liten tvil om at Putin har kjent seg provosert av NATOs framrykking i øst. Han kan ha opplevd utvidelsen som et brudd på en gjensidig forståelse, om ikke avtale, om tilbakeholdenhet inngått etter kommunismens fall.[8] Muligens ser han også på et Europa dominert av NATO som en trussel mot drømmen om gjenopprettelsen av Storrussland.
Man kan mene hva man vil om diktatorers svermerier. Uansett forteller historien at krigene deres har flere utilsiktede og uforutsette konsekvenser enn planlagte.
Trond Øverland har blant annet utgitt boka Et samfunn for alle. Prout for nybegynnere (Prout Norge 2023).
[1] auschwitz.org/en/history/before-the-extermination/the-popularity-of-the-nazis/
[2] timesofindia.indiatimes.com/india/why-hitler-is-not-a-dirty-word-in-india/articleshow/63955029.cms
[3] news.cgtn.com/news/2023-03-28/U-S-dollar-no-longer-go-to-choice-for-global-trade-1ixcqalrmko/index.html
[4] gapinterdisciplinarities.org/res/articles/380-382.pdf
[5] prosperousamerica.org/is-the-dollar-overvalued-new-treasury-report-says-yes/
[6] en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_United_States_public_debt
[7] investopedia.com/terms/d/debtor_nation.asp
[8] theguardian.com/world/2022/jan/12/russias-belief-in-nato-betrayal-and-why-it-matters-today
