derimot.no:
Vi republiserer denne artikkelen som ble offentliggjort to måneder før den russiske krigen mot Ukraina i februar 2022. Jeg mener at vi også her var forut for vår tid. Krigen kunne vært unngått hadde Nato/Ukraina gitt Russland de sikkerhetsgarantier de ba om og innledet forhandlinger for å gjennomføre Minsk 2 avtalen som Ukraina hadde undertegnet allerede i 2015.
Knut Lindtner
Redaktør
Vestlig politikk:
Aggresjon istedenfor diplomati: Den vestlige utenrikspolitikken og NATOs nye strategiske konsept
Det har allerede lenge vært slik at Vestens utenrikspolitikk ikke lenger har noe med diplomati å gjøre. Vesten satser på aggressivt press gjennom diktater og sanksjoner. Dette er også nedfelt i NATOs nye strategiske konsept.
Av Thomas Röper (Anti-Spiegel)
NATO kommer i 2022 til å vedta et nytt strategisk konsept, hvis hovedtrekk allerede er nevnt. For å forstå hva det betyr, må jeg gå litt tilbake i historien, for som alltid er forhistorien og geopolitiske aspekter viktige for forståelsen.
Folkeretten
Da dagens folkerett ble utviklet etter den andre verdenskrig, stod tanken «Aldri mer krig!» i forgrunnen. Det var grunnen til at det i folkeretten ble lagt stor vekt på at alle stater skal behandle hverandre med respekt, at hver stat selv skal bestemme over sin egen skjebne, og at det er forbudt å blande seg inn i andre staters indre anliggender og å sette dem under press. Men det ble derimot ikke fastslått hvilket politisk eller økonomisk system statene skulle ha. Hver stat skal selv få velge sin egen vei.
Naturligvis brøt supermaktene allerede fra begynnelsen av disse fundamentale reglene i folkeretten, idet de under den kalde krigen prøvde å påtvinge andre stater sine respektive systemer. Men den gang var det jo en maktbalanse, noe som førte til at det fantes et ekte diplomati, og at man i det minste måtte late som om man hadde respekt for de andre statene. For om man bare hadde satset på å utøve press, kunne man fort ha drevet andre stater i armene på motstanderen.
Etter at den kalde krigen var over, har man i Vesten etter hvert fått følelsen av at man kan dominere verden og påtvinge hele verden ens eget system. Det USA-dominerte Vesten påberoper seg samtidig til alt overmål en moralsk overlegenhet, som den mener gir den rett til å avgjøre hvilke stater som har akseptable styreformer og økonomiske systemer, og hvilke som må endre dem for å imøtekomme Vestens interesser. At det står i eklatant motsetning til folkeretten, er imidlertid noe som Vesten ikke lar seg affisere av.
Ikke utenriks-, men kanonbåtpolitikk
I løpet av de siste 30 årene har Vesten beveget seg bort ifra en utenrikspolitikk som baserer seg på diplomati, respekt og anerkjennelse av andres interesser og gått over til en klassisk kanonbåtpolitikk. Når stater opptrer på en annen måte enn det det USA-dominerte Vesten ønsker, forhandler man ikke lenger tålmodig og prøver å finne kompromisser. Vesten har i stedet gått over til å framsette trusler og å innføre økonomiske sanksjoner og til og med å føre kriger.
Dette ble tidligere kalt «kanonbåtpolitikk»: Når en stat var ulydig, da sendte man kanonbåter til dens kyster. I dag er det ikke lenger kanonbåter, i dag sender USA sine hangarskip, men prinsippet er det samme.
USA tar det som en selvfølge at landet har rett til å ha interesser over hele verden. Landet har bygget opp militærbaser i Midtøsten og regner Persiabukten som sitt interesseområde. Det samme gjelder for Asia helt fram til kysten av Kina. Eller for Svartehavet og Ukraina. Naturligvis følger også USAs satellittstater, som alle er medlemmer av NATO, denne kursen.
Samtidig innrømmer ikke USA andre land noen rett til å ha interesseområder, enn si bare interesser. Denne retten er det etter Vestens selvforståelse bare USA, eller i beste fall USA og EU, som har, samtidig som det er klart at EU i virkeligheten bare er et utøvende organ for amerikanske interesser. For egne interesser, som er uavhengige av USA, har aldri blitt formulert av EU.
Og nettopp denne farlige arrogansen skal nå bli enda dypere forankret i NATOs strategiske konsept.
Kruttønnen Ukraina
Det viser seg i dag veldig tydelig ved eksempelet Ukraina. Russland krever sikkerhetsgarantier da Ukrainas eventuelle inntreden i NATO ville bety at amerikanske soldater vil kunne stå 300 kilometer fra byen Volgograd, som er mest kjent under sitt tidligere navn Stalingrad. Russland kan heller ikke akseptere at det utplasseres amerikanske missiler i Ukraina, som vil kunne nå Moskva i løpet av fem minutter. USA og Vesten burde egentlig ha forståelse for dette, for USA risikerte selv en atomkrig under Cubakrisen da de opplevde de sovjetiske missilene i nærheten av den amerikanske kysten som en trussel. Men det farlige ved Vestens politikk er at Vesten selv gjør krav på ha alle rettigheter uten å innrømme andre den samme retten. På denne måten har utallige kriger oppstått opp igjennom historien.
Det NATO tillater seg, er noe andre ikke har lov til
Denne arrogansen demonstrerte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg veldig tydelig den 1.desember. På en pressekonferanse etter NATOs utenriksministres møte i Riga kommenterte han spørsmålet om et mulig NATO-medlemskap for Ukraina og dermed en framrykning av NATO i Russlands tradisjonelle innflytelsessfære ikke ville øke spenningene i Europa:
«Allerede spørsmålsformuleringen legger et premiss til grunn, som bør gjøre oss skeptiske og som ikke kan aksepteres. Det er premisset om at Russland har en interessesfære.»
NATO utvider sin interessesfære helt fram til Kina, som ligger tusenvis av kilometer fra alle NATO-land, og som ikke på noen måte har angrepsplaner mot medlemsstater i NATO. Men at Russland er imot at NATO-tropper kan dukke opp rett utenfor dørstokken med atomraketter, blir ikke engang i teorien akseptert av Stoltenberg.
Stoltenberg sa videre:
«Det betyr at man de facto anerkjenner at Russland kan kontrollere hva nabolandene gjør og ikke gjør. Og det er en verden som vi ikke ønsker oss tilbake til. En verden hvor store land kan pålegge suverene uavhengige nasjoner restriksjoner.»
Akkurat det som Stoltenberg beskylder Russland for, gjør USA, den ledende makten i NATO, uavbrutt, og USA nøyer seg ikke engang med naboene: De vil kontrollere hva andre nasjoner gjør og underlegger i hele verden ethvert land som ikke er innforstått med det begrensinger i form av økonomiske sanksjoner. Og NATO er instrumentet som USA bruker til å gjennomføre sine tvangstiltak.
Stoltenberg rundet av svaret sitt med ordene:
«Russland har hverken en vetorett eller noe de skulle ha sagt i denne saken og kan heller ikke forsøke å utvikle en interessesfære.»
USAs nasjonale interesser
Mens altså NATO og USA er av den oppfatning at Russland (og også Kina) ikke kan ha noen interessesfærer, definerer USA hele verden som sin interessesfære. Om temaet Ukraina erklærte øverstkommanderende i den amerikanske hæren, general Mark A. Milley, den 3.desember til journalister at viktige nasjonale sikkerhetsinteresser «står på spill» for USA og NATO når det gjelder situasjonen ved den russisk-ukrainske grensen.
At USA mener å ha sikkerhetsinteresser i land som ligger tusener av kilometer fra USA, er helt i orden for NATO. At Russland er bekymret for sin sikkerhet når NATO-tropper marsjerer opp ved landets egne grenser, finner Stoltenberg derimot «ikke akseptabelt».
Også Jen Psaki, den amerikanske presidentens pressesjef, har uttalt seg om de sikkerhetsgarantiene som Russland krever. Hun sa:
«Spørsmålet om hvem som er medlem av alliansen, blir avgjort av NATO-landene og ikke av Russland. Det er viktig å huske på hvem som er provokatøren i denne situasjonen. Og det er ikke USA.»
Mon tro om Psaki ville se det på samme måte om Russland og Mexico hadde dannet en militærallianse, utplassert sine soldater og missiler ved USAs grense i sør og holdt manøvrer med sine krigsskip utenfor kysten av Florida sammen med skip fra Kina, Mexico, Cuba og Venezuela?
Kubakrise 1962 – Ukrainakrise 2022?
I 1962 fikk sovjetiske atomraketter på Cuba USA til å true med en atomkrig, som ble avverget da Sovjetunionen trakk sine missiler bort fra Cuba. Årsaken til Cubakrisen var for øvrig at USA først hadde stilt opp atomraketter i Tyrkia på grensen mot Sovjetunionen, som da også ble fjernet.
Nå er det grunn til å frykte at det igjen kan oppstå en slik krise, og at det dermed vil være fare for en atomkrig, da USA ønsker at Ukraina skal bli medlem av NATO og framfor alt å plassere ut sine missiler der. Kiev er jo helt åpne om at de etterlyser det. Hvordan skal Russland reagere på det? Skal landet igjen plassere ut missiler på Cuba? Skal Russland true med krig for å forhindre utstasjoneringen av missilene, slik som USA gjorde i 1962? Er historien nødt til å gjenta seg?
Men det viktigste spørsmålet er om USA, når det kommer til stykket, er villig til å akseptere de relativt beskjedne sikkerhetsgarantiene som Russland krever? Eller vil USA gå linen ut og risikere en atomkrig – i det minste i Europa?
Men da må man imidlertid ha klart for seg: Russland har stadig vekk understreket at USA ikke må tro at en atomkrig kan avgrenses til Europa alene. I Moskva vet man hvem det er som har utplassert atomraketter i Europa, og hvem som tar avgjørelser for Europa. Om det blir en atomkrig i Europa, kommer også USA til å bli rammet, det har Russland gjort klart flere ganger.
Joe Bidens svar på et spørsmål om Russlands røde linjer i Ukraina og de sikkerhetsgarantiene som Putin krever, gir grunn til bekymring. Den 4.desember svarte Biden slik på et spørsmål fra en journalist:
«Jeg anerkjenner ingen røde linjer.»
NATOs nye strategiske konsept
NATOs gjeldende strategiske konsept ble vedtatt i 2010. På NATO-toppmøtet i 2021 bestemte stats- og regjeringslederne i denne militæralliansen at det skal utarbeides en ny versjon av det strategiske konseptet, som skal vedtas på det neste NATO-toppmøtet i 2022. I hvilken retning det kommer til å gå, forklarte NATOs generalsekretær Stoltenberg den 30.november:
«Vi lever i dag i en tidsalder med systemisk konkurranse. Russland og Kina undergraver den regelbaserte verdensordenen. Maktbalansen forskyver seg, og demokrati og frihet har kommet under sterkt press.»
Henvisningen til den regelbaserte verdensordenen er forresten en frekkhet. Jeg vil ikke gå i detalj inn på det her da det vil føre for langt. Problemet er at det finnes en regelbasert verdensorden, nemlig folkeretten, som Vesten etter hvert bryter så konsekvent at den har funnet på begrepet «regelbasert verdensorden». Denne verdensordenen består i at det er Vesten som bestemmer reglene, og alle andre har å adlyde dem. Jeg har forklart begrepet «regelbasert verdensorden» i detalj, artikkelen finner du her.
Videre mente Stoltenberg at «demokratiet i verden er i tilbakegang» og at «tilliten til de demokratiske institusjonene er i ferd med å avta», og han la til:
«NATOs nye strategiske konsept gir oss anledning til å definere hvordan NATO skal operere i denne nye virkeligheten. Fem elementer, er av sentral betydning: å forsvare våre verdier, å styrke vår militære makt, å øke våre samfunns motstandskraft, å ha et globalt perspektiv og å utvikle NATO som en institusjonell kobling mellom Europa og Nord-Amerika.»
Dette er som alltid fine ord, men la oss nå se nærmere på hva som skjuler seg bak dem.
«Å forsvare våre verdier»
De vestlige verdiene er nå så sin sak, for her handler det ikke om det som politikerne alltid prøver å gi inntrykk av. Det handler på ingen måte om menneskerettigheter, pressefrihet og demokrati, samme hvor mange ganger slike fraser gjentas.
At det ikke er det det handler om, er åpenbart da Vesten ikke har noen problemer med Saudi-Arabia, selv om det der hverken finnes menneskeretter, pressefrihet eller demokrati. Og da Saudi-Arabia i sitt konsulat i Tyrkia, uten videre om og men, kuttet Khashoggi opp i biter mens han fortsatt var i live, førte ikke det til noen økonomiske sanksjoner mot Saudi-Arabia.
Av dette ser man hvilke verdier det virkelig er det handler om. NATOs verdier kan sammenfattes i én setning: En stat som støtter USAs politikk, er en del av «verdifellesskapet».
Og USAs politikk kan også sammenfattes på en temmelig enkel måte: USAs politikk har ett eneste mål, nemlig å skaffe de amerikanske konsernene nye salgsmarkeder og nødvendige råstoffer. Stater som åpner sine markeder for amerikanske konserner eller gir de amerikanske konsernene konsesjoner for utvinning av råstoffer, er gode stater. De statene som nekter å gjøre det, er onde stater som må regne med sanksjoner eller kanskje til og med krig.
Så NATO mener det absolutt alvorlig når denne alliansen framhever forsvaret av «våre» verdier, men det handler da om verdier som kan måles i dollar og ikke om ideelle verdier som f.eks. menneskerettighetene.
«Å styrke vår militære makt»
Det er ærlig formulert, om enn bare halvveis. For det er ikke her bare tale om militær makt, men også om den militære industrien. Det ble f.eks. tydelig i 2019 da EU lanserte et eget fond for å gi europeiske våpenselskaper finansiering. Det irriterte USA, og USA truet da EU, altså sin egen «partner og allierte», med sanksjoner om ikke også amerikansk våpenindustri kunne få nyte godt av finansieringen. Takket være toprosentmålet er Europa blitt til det raskest voksende markedet for den amerikanske militærindustrien.
At det også kommer til å være slik i framtiden, er noe som NATO skal sørge for.
«Å øke våre samfunns motstandskraft»
Også det høres flott ut, men man må da stille seg spørsmålet om hvilken motstandskraft og mot hva? Det er ikke vanskelig å finne svaret: Samfunnene i Vesten skal få større motstandskraft mot slike «propagandister» som meg, som har den frekkhet å påpeke hva de «vestlige verdiene» egentlig er.
For dette formålet engasjerer man stadig flere «faktasjekkere» og oppretter til og med statlige organisasjoner, som skal ta et oppgjør med «falske nyheter», og forklare folk hvordan ting henger sammen på en måte som er i den amerikanske propagandaens og de amerikanske myndighetenes ånd. I Vesten har allerede nye «propagandaministerier» og også «sannhetsministerier» blitt dannet.
Dette fint formulerte punktet handler altså ikke om noe annet enn å forsterke og å intensivere Vestens propaganda.
«Å ha et globalt perspektiv»
Det å ha et globalt perspektiv handler om USAs krav på å være en verdensmakt, noe NATO skal bidra til å implementere og å sikre. Det handler om å sørge for at de «vestlige verdiene» får gjennomslag i hele verden – og hva de vestlige verdiene i virkeligheten er, har vi jo allerede sett.
NATO kaller seg offisielt en forsvarsallianse, men denne militæralliansen har jo ført flere kriger mot stater som hverken har angrepet eller truet den. Da Gaddafi i Libya ikke ville akseptere Vestens «globale perspektiv», ble han bombet i senk og landet hans ødelagt.
Dermed ble det presentert et «perspektiv» for verdens stater, som viser dem hva de har i vente om de motsetter seg USAs ønsker: Da kommer NATO og sørger for at USAs ønsker blir oppfylt.
«NATOS utvikling som en institusjonell kobling mellom Europa og Nord-Amerika»
Dette punktet er spesielt bemerkelsesverdig da det gir en veldig ærlig beskrivelse av NATOs rolle i Europa. NATO er et (og kanskje til og med det viktigste) instrument som gjør det mulig for USA å utøve og å hevde sin makt i verden. Når en stat blir NATO-medlem, gir den opp å føre en suveren utenrikspolitikk og underordner seg USA. USA bruker NATO til å få gjennomslag for viljen sin i Europa.
På denne måten har USA skaffet seg «tributtpliktige vasallstater» i Europa. Det er ikke min formulering, for slik har geostrategen og den politiske rådgiveren til mange amerikanske presidenter, Zbigniew Brzezinski, formulert det i sin bok «Den eneste verdensmakten». Seg imellom er disse damene og herrene veldig åpne og ærlige. Men de angivelig kritiske og frie «kvalitetsmediene» i Europa anser det ikke for å være nødvendig å fortelle folk hva man tenker om dem og landene deres i Washington.
NATO er instrumentet som skal institusjonalisere disse landenes status som vasallstater, og det har NATO gjort siden denne militæralliansen ble grunnlagt. Målet er å utvide dette ytterligere som en del av det nye strategiske konseptet.
Oversatt av Rune G
Forsidebilde: Ehimetalor Akhere Unuabona
Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 656 ganger.
Post Views: 793
