Derimot: Gratis og enhetlig skolesystem gir Russland en strategisk fordel. Russland rykker fra USA. – Derimot
derimot.no:
Dette temaet som Larry Johnson tar opp i denne artikkelen, anser jeg som ekstremt viktig. Evnen til å lese er en forutsetning for å klare seg i et moderne samfunn. Jeg tror de fleste i Norge forstår dette. Og dersom denne evnen svekkes i befolkningen, produseres det tilsvarende mange funksjonshemmede mennesker – i funksjonell forstand.
Jeg leste en bok på 1960-tallet av den amerikanske psykologen Uri Bronfenbrenner, hvor han sammenlignet skolesystemet i Sovjetunionen med det i USA. Jeg tror boken het Barn i to verdener, hvor han nettopp så på forskjellene i skolepolitikken mellom de to landene. Jeg finner den ikke lenger når jeg søker på nettet, men det er ikke avgjørende i denne sammenhengen. I denne boken påpekte han noe av det samme som Larry Johnson fremhever i sin artikkel: Sovjetunionen hadde en strategisk fordel gjennom sitt gratis og universelle skolesystem. Det kostet, men ville gi avkastning på lang sikt.
I dag ser vi dette utfolde seg i praktisk politikk. Russland utvikler seg raskere enn USA på en rekke områder, men dette er særlig tydelig militært – i Ukraina. De russiske hypersoniske missilsystemene gir Russland en strategisk fordel som USA ikke klarer å kompensere for. De ligger for langt etter på dette området, og gapet fortsetter å vokse. Men dette gjelder ikke bare militært – det gjør seg gjeldende på mange samfunnsområder.
Da Judge Napolitano (en pensjonert amerikansk dommer som nå driver et nettsted for videodebatter) nylig besøkte Russland (Moskva) sammen med Larry Johnson, ble han spurt om hva som overrasket ham mest. Han svarte at det var fraværet av politi i gatene. Det sier noe om forskjellene mellom Russland og USA. Da jeg selv var i Russland sommeren 2023, la jeg heller ikke merke til noe politi – og jeg tenkte ikke over det før Napolitano nevnte det.
Overskriften under viser til George Orwells roman 1984, som formulerer tesen for det nye utopiske samfunnet: «Krig er fred, frihet er slaveri, uvitenhet er styrke.» Det begynner å ligne skremmende mye på vår del av verden.
Knut Lindtner
Redaktør
Hvis uvitenhet er lykke, er USA den lykkeligste supermakten.
Av Larry Johnson
Kunnskap er makt, og nøkkelen til kunnskap er befolkningens leseferdighet. Jeg skal gå rett på sak… sammenlignet med Russland og Kina er USA et relativt lite lese- og skrivekyndig land. Dette har dype implikasjoner for USAs fremtid i sin jakt på å forbli verdens hegemon. La meg gi deg tre historiske milepæler — 1925, 1955 og 2024 — og se om du kan oppdage trenden.
1925
I 1925 var leseferdigheten i Kina ekstremt lav — anslått til rundt 15 % eller lavere, med noen kilder som antyder at den kunne ha vært så lav som 5–10 %, avhengig av region og metode.
I 1925 hadde Russland (den gang en del av Sovjetunionen) en leseferdighet på omtrent 40–50 %, en betydelig forbedring fra før den russiske revolusjonen, men fortsatt ujevn på tvers av regioner og demografi.
I 1925 hadde USA en estimert leseferdighet på rundt 90–95 % blant den hvite befolkningen, selv om det var betydelige rasemessige og regionale forskjeller. Leseferdigheten blant svarte var anslått til 60–70 % (i fremgang siden 1870, men hemmet av Jim Crow-lover og underfinansierte, segregerte skoler, spesielt i sørstatene).
1955
Kinas leseferdighet i 1955 er anslått til å ha vært rundt 20–28 %.
I 1955 var leseferdigheten i Sovjetunionen, inkludert den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikken (RSFSR), anslått til å være rundt 98 %.
I 1955 var leseferdigheten i USA anslått til å være rundt 97 % for voksne over 15 år.
2024
Per 2024 er Kinas leseferdighet for voksne (15 år og oppover) anslått til omtrent 97 %. Dette tallet reflekterer en jevn økning de siste tiårene, og leseferdigheten ble målt til 96,74 % i 2020. Det er verdt å merke seg at leseferdigheten blant ungdom (15–24 år) i Kina har vært 100 % siden 2010, noe som indikerer universell leseferdighet i de yngre generasjonene.
Per 2024 regnes omtrent 79 % av voksne amerikanere som lese- og skrivekyndige, det vil si at de har grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Dette betyr at omtrent 21 % av voksne i USA klassifiseres som analfabeter. 54 % av voksne leser under sjetteklassetrinn, og 20 % leser under femteklassetrinn.
Hvis Donald Trump virkelig mener alvor med «Make America Great Again», er ikke problemet mangel på industrijobber… det er noe langt mer grunnleggende. Trenden i USA er uomtvistelig… vi blir bokstavelig talt dummere. Evnen til å lese på åttendeklassenivå henger direkte sammen med evnen til kritisk tenkning.
De sammenlignende tallene for leseferdighet i Russland, Kina og USA er en knusende kritikk av den påståtte overlegenheten til det vestlige kapitalistiske systemet. Ærlig talt ble jeg sjokkert over de amerikanske tallene. Vi lever i en tid hvor informasjon og kunnskap er mer tilgjengelig enn noen gang i menneskets historie… og den informasjonsmengden vokser for hvert år som går. Likevel anslås det at 25 % av amerikanere ikke er i stand til å lese og forstå skriftlige instruksjoner som følger med produkter man kan montere hjemme.
Det finnes noen fordeler ved å ha en befolkning med lav leseferdighet… de er lettere å lure og manipulere. Den fysiske handlingen å lese ord, uansett språk, kobler sammen nevroner i hjernen, noe som er essensielt for å utvikle kritisk tenkning. Nå forstår jeg hvorfor Donald Trump snakker som han gjør… ikke fordi han selv er analfabet eller uvitende, men fordi han tilsynelatende forstår at en stor andel av den amerikanske befolkningen har leseferdigheter på sjetteklassetrinn.
I år 2000 ble leseferdigheten i USA estimert til omtrent 99 % blant personer over 15 år. Mer detaljerte vurderinger, som National Adult Literacy Survey (NALS) utført av National Center for Education Statistics (NCES), gir et mer nyansert bilde av leseferdigheter. Disse undersøkelsene deler voksne inn i ulike ferdighetsnivåer:
- Nivå 1: Under grunnleggende leseferdighet
- Nivå 2: Grunnleggende leseferdighet
- Nivå 3: Middels leseferdighet
- Nivå 4: Avansert leseferdighet
Selv om den eksakte fordelingen av voksne amerikanere på disse nivåene i 2000 ikke er lett tilgjengelig, har senere undersøkelser vist at en betydelig del av den voksne befolkningen sliter med oppgaver som krever høyere leseferdigheter. For eksempel viste PIAAC-undersøkelsen (Programme for the International Assessment of Adult Competencies) fra 2013 at omtrent 21 % av amerikanske voksne presterte på eller under nivå 1 i leseferdighet, noe som tyder på utfordringer med komplekse lese- og forståelsesoppgaver.
Til mine lesere utenfor USA — jeg lurer på om dere er like sjokkerte over disse tallene som jeg er, eller om dere allerede hadde en mistanke om dette?
Jeg hadde for øvrig en flott samtale med Garland Nixon i dag om de siste utviklingene i Midtøsten og krigen i Ukraina:
https://sonar21.com/if-ignorance-is-bliss-the-us-is-the-happiest-superpower
