Derimot: Fysiker John E. Brandenburg:Det er bevis for eldgamle atomeksplosjoner på Mars
derimot.no:
Gamle kjernefysiske reaksjoner på Mars og Jorden sies å være «naturlige», men er de det?
Av Tara McIsaac.
Del 1. Mars har en høy konsentrasjon av gassisotopen Xenon 129 i atmosfæren. Xenon 129 produseres ved kjernefysiske reaksjoner. Overflaten på den røde planeten har også et overskudd av uran og thorium.
Disse forholdene er sannsynligvis et resultat av to store unaturlige atomeksplosjoner på Mars i fortiden, hevder plasma fysiker Dr. John Brandenburg i en artikkel fra 2014, med tittelen «Bevis for en massiv termonukleær eksplosjon på Mars i fortiden».
På Jorden, i Oklo, Gabon, ble uran utvunnet i 1972 og funnet å ha uvanlige egenskaper. Naturlige uranforekomster inneholder alle rundt 0,7 prosent U235. Isotopen U235 i Oklo-gruven viste seg imidlertid på nivåer rundt 0,6 prosent, noe som tyder på at U235 i denne gruven allerede var «brent» med det menes forbrent i en atomeksplosjon.
Dr. Francis Perrin, tidligere formann for den franske høykommisjonen for atomenergi, fortalte det franske vitenskapsakademiet 25 september 1972, at en atomreaksjon hadde funnet sted for omtrent 1,7 milliarder år siden. Mens mange forskere sier at kjernefysiske reaksjoner på Jorden og Mars kunne ha skjedd naturlig, er noen forskere uenige. Hvis reaksjonene ikke var naturlige, er implikasjonen at intelligente vesener – enten menneskelige eller fremmede forårsaket dem.
Hvis reaksjonene ikke var naturlige, er implikasjonen at intelligente vesener forårsaket dem.
Selv om reaksjonene skjedde naturlig, stiller disse unaturlige hendelsene spørsmålet, kan en atomeksplosjon skje naturlig på Jorden og forårsake masseødeleggelse?
Forhistorisk atomreaktor?
Oklo-uranforekomstene ble geologisk estimert til å være rundt 1,7 milliarder år gamle. Perrin foreslo at reaksjonen fant sted naturlig på den tiden, siden uranet ville vært på sitt reneste. I stedet for den 0,7 prosent konsentrasjonen av U235 vi ser i dag, ville den vært på rundt 3 prosent. Vann er nødvendig for at uran skal «forbrenne» i en reaksjon. Den allment aksepterte forklaringen på den naturlige reaksjonen, sier at vann kom inn i malmforekomsten og satte i gang kjedereaksjonen. Men vannet må være veldig rent for å starte en slik reaksjon, bemerket avdøde Dr. Glenn T. Seaborg.
LES MER: 17 artefakter som sies å antyde at det eksisterte høyteknologiske forhistoriske sivilisasjoner.
Seaborg var leder av United States Atomic Energy Commission, og han vant en Nobelpris for sitt arbeid med syntese av tunge elementer. Han sa at reaksjonen ikke kunne ha skjedd naturlig. Hans syn er oppsummert av Rene Noorbergen i Noorbergens bok «Secrets of the Lost Races»: Selv noen få deler per million av enhver forurensning vil «forgifte» reaksjonen og stoppe den. Problemet er at ikke noe så rent vann finnes naturlig noe sted i verden!
En annen innvending mot Dr. Perrins rapport gjaldt selve uranet. Flere spesialister i reaktorteknikk bemerket at ikke på noe tidspunkt i den geologisk estimerte historien til Oklo-forekomstene, var uranmalmen rik nok på U235 til at en naturlig reaksjon kunne ha funnet sted. Selv når forekomstene først ble dannet, ville det spaltbare materialet ha utgjort bare 3 prosent av forekomstene – altfor lavt nivå for en «forbrenning». Likevel fant det en reaksjon sted som antydet at det opprinnelige uranet var langt rikere på U235 enn en naturlig forekomst kunne ha vært.
Oklo-saken blir ofte sitert i argumenter om at kjernefysiske reaksjoner på Mars kunne ha vært et naturfenomen. Men Dr. Brandenburg har vurdert og avvist den «naturlige» forklaringen. Han sa at Xenon-129 på Mars sannsynligvis er et produkt av en kjernefysisk prosess i stedet for masse-fraksjonering, en prosess i naturen der en viss mengde av en isotop eller annet stoff, skilles ut i løpet av en overgangsperiode.
En planets atmosfære kan erodere over tid, spesielt uten et sterkt magnetfelt, som på Mars. Når dette skjer, er de lettere isotopene på toppen mer erodert enn de tyngre, noe som fører til en økning i tyngre isotoper. «Men på Mars, uansett hvilken prosess som forstyrret isotopene, gjorde de lettere isotopene relativt rikere enn tyngre. Dette krever en kjernefysisk prosess i stedet for masse-fraksjonering», skrev han.
Hvis eksplosjonene var naturlige, ville vi sett enormt store kratere i overflaten av Mars, sa Brandenburg. Han antyder i stedet at eksplosjonene skjedde på grunn av store fusjons-fisjons bomber detonert i stor høyde, lignende de som er sett på Jorden. Han forklarte hvordan bombene på jorden produserer Xenon 129: «For å forsterke virkningen av en hydrogenbombe, er bombens innkapsling typisk laget av uran 238 eller et thorium. Følgelig produseres Xenon 129 bare i små mengder ved normal fisjon, men i en konvensjonell hydrogenbombeeksplosjon produseres den i store mengder». Han har analysert mønstrene til distribusjonen av uran og thorium på overflaten av Mars, og konkludert med at de stemmer overens med atomeksplosjoner sentrert på to punkter.
Dr. David Beaty, Mars-programvitenskapsleder ved NASAs Jet Propulsion Laboratory, fortalte Fox News at han er interessert i Brandenburgs ideer. Men han sa at en ferd til Mars for å undersøke det ville koste mye penger. Edward D. McCullough, en vitenskaps- og romkonsulent, og Harrison Schmitt, en geolog og pensjonert astronaut, var hver enig i deler av Brandenburgs teori – men gikk ikke så langt som å si at anomaliene skyldtes fremmede kjernefysiske luftangrep.
Bør vi bekymre oss for naturlige reaksjoner på jorden?
Beaty fortalte Fox News at en naturlig kjernefysisk reaksjon hypotetisk kan skje om ytterligere en milliard år på jorden, men det er ikke noe vi trenger å bekymre oss for nå. Geologiske forhold endres ikke ofte og plutselig. Brandenburg estimerte at eksplosjonene på Mars skjedde for rundt 180 millioner år siden. Han sa at eksplosjonene ville ha vært store nok til å skape en global katastrofe og endre det globale klimaet på Mars.
Fra Epoch Times, publisert 15 februar 2023.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen. Oversatt av Northern Light
Orginalartikkel: Evidence of Ancient Nuclear Explosions on Mars, Says Scientist.
Forsidebilde: Wikimedia Commons
Kommentar fra oversetter:
«Kriger i himmelen» er også beskrevet i de Hinduistiske Veda-versene, som sammenfaller med de Bibelske fortellingene om dette, men med mer detaljerte beskrivelser av «Vimanas»- romskipene, deres våpen, og til og med av våpen med virkning som atomvåpen.
Mange mener at de mange av de flere tusen bildene fra Mars-roverne, viser artefakter som tyder at det har vært en sivilisasjon på Mars, og sammen med Xenon-129 isotopen som bare kan komme fra hydrogenbombeeksplosjoner, gjør det enda mer sannsynlig. Det tyder på at mennesket på Jorden ikke er et resultat av evolusjon, men av en kolonisering. Kan dagens kriger bare være en fortsettelse på kriger mellom rivaliserende sivilisasjoner med mennesker, som har pågått i uminnelige tider i vår galakse?