Derimot: Fra Fjellbu til fremtiden: Eurovision i KI-alderens lys. – Derimot
derimot.no:
Tekst og illustrasjon av Terje Sørensen
Den 17. mai 2025. Jeg sitter på Fjellbu, hytta vår i de norske fjellene og følger finalen i Eurovision Song Contest på NRK. Snøen har for lengst smeltet, bjørka er i ferd med å springe ut, og stearinlysene gir en varm glød i den lyse sommerkvelden. Det er festdag i Norge, men for meg og mange andre betyr det også en kveldsdate med Europas mest kitschfylte, men likevel for noen muligens folkekjære, musikkonkurranse.
Men i år er det noe som skurrer. Under det polske bidraget legger jeg blant annet merke til noe merkelig: artisten spiller fiolin i ett øyeblikk, og bare noen sekunder senere svinger hun dramatisk ned fra taket i tau. Har hun teleportert seg? Har de klippet i virkeligheten? Jeg begynner å mistenke det mange har tenkt, men få tør si høyt: Store deler av showet er forhåndsprodusert, koreografert og teknologisk manipulert.
Dette fikk meg til å tenke videre. For i bunn og grunn er Eurovision i ferd med å bli en arena der virkeligheten i én forstand allerede er uvirkelig. Og med kunstig intelligens (KI) i stadig raskere utvikling, er det slett ikke utenkelig at hele showet om ett eller to år vil være fullstendig KI-generert.
En reise inn i fremtiden
Hva innebærer det når vi sier at Eurovision kan bli «laget av KI»?
1. Musikken kan komponeres på sekunder av en algoritme som kjenner alle tidligere vinnere, publikumsfavoritter, nasjonale klanger og stemmetrender. Tekstene blir kanskje skrevet av KI med dybdeanalyse av språklyrikk og emosjonell appell.
2. Artistene kan være avatarer. Ikke hologrammer av ekte mennesker, men fiktive skikkelser med syntetiske stemmer, ansiktsuttrykk og dansetrinn. Publikum vil se en slags virtuell superstjerne fra Moldova vinne over et romvesen fra Malta.
3. Showet selv, med scenografi, lys og kamera, kan komponeres som en helhet av en KI-modell trent på dramaturgiske prinsipper og seermønstre. Alt optimaliseres: fra fargebruk til lysutslag, fra publikumseffekter til klippefrekvens.
4. Kommentatorer og dommere kan også være KI-modeller med ulike personligheter. «Den sarkastiske engelskmannen», «den romantiske portugiseren», «den kypriotiske dommeren som alltid gir 12 poeng til Hellas».
Vil det fortsatt være gøy?
For noen ja, for andre nei. For Eurovision er mer enn musikk. Det er kultur, identitet, galskap og samhold. Det er overraskelser, flause, latter og buing. KI kan kanskje lage alt dette – men vil det kjennes ekte?
Kanskje får vi to show i fremtiden: Eurovision Classic, med ekte mennesker, og Eurovision AIvision, der alt er generert. Begge med stemmegivning. Kanskje stemmes det på hvilken KI som laget den beste modellen, ikke hvilken artist som traff hjerteroten.
Et skråblikk fra en øde øy
For noen timer siden fikk jeg laget en karikaturtegning av en ensom mann på en øde øy. Han ser ut over havet og sier: «Jeg fikk ikke sett Grand Prix i år heller…» Men kanskje han burde være sjeleglad. For hva er vel mer menneskelig enn å slippe unna en digitalt regissert illusjon og heller kjenne sanden mellom tærne?
Epilog
Kvelden på Fjellbu går mot slutten. Jeg slår av TV-en, hører en enslig fugl synge i skogen, og tenker: Kanskje det er på tide å synge egne sanger igjen. Ikke de perfekte, men de ekte.
