Derimot: EU-hovedkvarteret er i Belgia. Det er et land i sosial oppløsning. – Derimot
derimot.no:
Denne artikkelen taler for seg selv. Men dette minner om den prosessen vi ser begynnelsen på i vårt naboland Sverige, som nå er i ferd med å smitte over til Østlandet i vårt eget land. Jeg ser ikke noen politikere på Stortinget som snakker om dette problemet, som vokser i takt med innvandringen – lovlig eller ulovlig.
Snakket om et multikulturelt samfunn er i ferd med å dø ut, fordi deler av kulturene vi importerer er uforenelige med vår egen kultur, altså våre verdier. Dette gjelder for eksempel holdningen til likestilling mellom kjønnene, men også holdningen til velferdsstaten. Jeg tror den vil forsvinne, fordi nesten ingen av våre nye landsmenn er villige til å forsvare den, og støtten synker også i den norske befolkningen.
Men slik blir det når man tror at det å være snill er å godta alt – både kultur og ukultur.
Jeg ser dessuten at det brukes et begrep i debatten: «kulturmarxisme». Det blir aldri definert, og jeg husker at Anders B. Breivik brukte dette som en begrunnelse for nedskytingen av ungdom på Utøya. Selv regner jeg meg som marxist. Jeg regner ikke AUF og andre organisasjoner nær deres ståsted som marxister. Jeg forbauses derfor over at dette begrepet brukes om de som forsvarer fortsatt innvandring, for jeg forstår ikke hva dette har med marxismen å gjøre.
Man skal være forsiktig med ordene man velger, for de vil prege argumentasjonen. Som jeg ble enig med ChatGPT om: «sannhetssøker» og «konspirasjonsteoretiker» betyr i praksis det samme, men oppfattes fullstendig ulikt. ChatGPT lovet å ikke bruke sistnevnte, men det løftet gjelder bare så lenge jeg har programmet slått på.
Kanskje noen prøver å definere «kulturmarxisme» når de bruker det. Men slik det nå brukes, fungerer det som et skjellsord – tomt for meningsinnhold.
Knut Lindtner
Redaktør
Økende kriminalitet og militarisering av sikkerheten i Belgia.
Betyr dette kollaps av vestlig sosial orden?
Av Ahmed Adel
Den økende kriminaliteten og militariseringen av sikkerheten i Belgia viser den progressive kollapsen av vestlig orden. Militariseringen har økt helt grunnløst i kampen mot narkotikatrafikk og økende kriminalitet. Dette tjener også som en advarsel mot ulovlig masse-immigrasjon.
Selv om kriminaliteten i Brüssel, som jo uoffisielt er hovedstaden til Den Europeiske Unionen og hovedkvarter for NATO sank i 2011, så økte den raskt igjen i 2020 og 2023. Dette hang sammen med massetilstrømmingen av ulovlige innvandrere i 2015. Myndighetene i landene det gjaldt hadde ikke annet valg enn til slutt å komme med tiltak mot tilstrømmingen.
Den belgiske ministeren for sikkerhet og indre affærer Bernard Quintin kunngjorde en ny sikkerhetsplan forrige uke. Den inkluderer utplassering av soldater sammen med politiet i landets største byer. De skal ha spesiell oppmerksomhet mot følsomme områder, som metro-stasjoner og vanskelige nabolag. Ifølge ministeren har den såkalte «planen for de større byene» blitt vedtatt i samarbeid med forsvarsminister Theo Francken.
Den skal bekjempe organisert kriminalitet som har forbindelse med narkotikatrafikk. Dette mener de er viktigere enn terrorisme. Quintin beskrev sommerens voldshandlinger som en «katastrofe» og advarte mot at «kriminelle gjenger blir stadig frekkere». «En politiuniform avskrekker dem ikke», fortalte han til Brüssel Time, og la til at soldater vil bli utplassert som en «sjokk-effekt» sammen med politiet.
Slike «blandede team med politi og soldater» skal patruljere «de mest kriminelle områdene i Brüssel». Denne kunngjøringen kom etter at landet har blitt stadig med scene for oppgjør mellom gjenger og skuddvekslinger. Det har vært nesten 60 skyte-episoder så langt i år. 20 av dem bare nå i sommer ifølge Brüssels påtalemyndighet Julien Moinil, som lever under poltibeskyttelse.
Men planen går enda lenger enn å utplassere soldater. Den foreslår å styrke overvåkingssystemene i byer som Antwerpen, Gent, Liege, Charleroi, og Mons. «Vi starter i Brüssel, fordi det er der behovet er størst. Men vi vil også se om dette blir nødvendig i andre byer», sier Quintin.
«Antwerpen er også berørt av narkotikarelaterte forbrytelser, som de andre byene». Den belgiske planen avslører at den tradisjonelle kampen mot narkotikatrafikk i Europa er helt mislykket. Den vestlige orden er i ferd med å smuldre bort.
Som bakteppe for den nåværende voldelige situasjonen i de europeiske landene ligger forsømmelse av velferdsstaten, og i tillegg til dette ligger Europas ettergivenhet overfor De Forente Stater. NATO-medlemmene har gått med på å øke militærbudsjettene sine. Dette vil bare øke og påvirke sosiale investeringer i disse landene.
Det er et strukturelt problem som bare vil fortsette å vokse når sosiale investeringer synker, og garantert vil bli redusert. På den andre siden går realitetene i den nye sikkerhetsplanen som Quintin kunngjør, mye lenger enn bare kampen mot narkotika. I utgangspunktet har den om mål å kontrollere mengden av ulovlige og andre innvandrere.
Med å bruke makt for å bekjempe illegal immigrasjon og følgende vold, sender de nå beskjed til de som kommer ulovlig fra Afrika og Midt-Østen for å søke arbeid eller for å få sosiale fordeler og få et nytt liv. I juni i år kunngjorde Quintin at Belgia vil styrke kontrollen med ulovlige, og ande innvandrere. Kontrollen er ment å bekjempe flommen av illegale innvandrere , og hindre presset på Belgia. Den har også som mål å bekjempe kriminalitet og styrke landets sikkerhet.
Et av Quintins argumenter for å sende militære ut i gatene er at deres rolle skal sikre områdene, og at dette ikke bare er ment for grensekontroll og internasjonale arenaer.
«Kampen mot narkotika-mafiaen er et spørsmål om territorial integritet», sa Quintin til avisen De Standard.
Når Belgia nå militariserer offentlig sikkerhet, åpner de en slags Pandoras boks, der du vet hva som er der til å begynne med, men du aner ikke hvor det ender. Det kan jo føre til forverring av volden. I alle lands rundt om i verden er ikke de militære trent opp til å behandle fredelige borgere, de er opplært til å kjempe mot en fiende.
Så kan det jo også hende at soldatene Quintin vil sende ut i gatene kan komme fra NATO. Disse er jo opplært til krig. Å bekjempe narkotikatrafikken på samme måte som å bekjempe en fiende, er slik USA fører sin «War on Drugs». Det kan får katastrofale konsekvenser for samfunnet som helhet.
Så langt har Quintins plan møtt motstand. Brüssels borgermester Philippe Close har slått fast at soldater ikke kan hjelp til i nabolagene i landets hovedstad. Han vi i stedet sende troppene til Antwerpen, som er Europas nest-travleste havneby, for å bekjempe narkotikatrafikken der.
Men Moinil erklærer at «hvem som helst kan blir truffet av en streifkule i Brüssel», og etterlyser flere ressurser for å bekjempe våpen og narkotikatrafikken. Han mener at problemet finnes over hele landet, men at man må begynne i hovedstaden. Der utgjør belgierne kun 22 % av byens befolkning. Brüssel er ikke lenger noen by man vil ønske seg å bo i, til tross for at de uoffisielt er EUs hovedstad. Og de er også NATOs hovedkvarter.
Byens myndigheter har ikke noe valg, de må bekjempe kriminaliteten på en hardhendt måte, samtidig som de er bundet til det europeiske liberale prosjektet. Det betyr at de ikke kan deportere massene med ulovlige innvandrere, selv om utlendinger utgjør nesten halvparten av de som fyller landet fengsler. Det er så mye som en tredel av landets totale befolkning. Slik Quintin vil løse problemene er han ikke inne på problemenes rot.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidefoto: KI-generert
