Derimot: Er det demokrati hvis noen få eier det meste? Er det demokrati hvis de rike blir rikere og de fattige fattigere? – Derimot

derimot.no:

Dypstaten – et system som gagner de rike og svekker alle andre.

Av Elena Malmefeldt

Ved å infiltrere politikken, ta over utstedelsen av penger og drive privatiseringen, har disse kreftene skapt et system der de rike blir rikere og de fattige blir fattigere.

Det er på tide at vi setter søkelyset på kreftene som i det stille omformer vår verden. Det vi kaller «deep state» er ikke en hemmelig klubb, men en strukturert sammenslutning av bankeiere, storselskapers interesser og globale aktører som gjennom tenketanker, interesseorganisasjoner og strategiske nettverk, utøver enorm innflytelse på politikere og deres beslutninger. Dette er ikke en konspirasjonsteori – det er en systematisk omfordeling av makt og ressurser som påvirker oss alle.

Korporatisme – når selskaper har overtatt demokratiet.

I Sverige har vi opplevd en omfattende privatiseringsbølge de siste tiårene, hvor statseide selskaper har blitt solgt ut til private aktører. Energiselskaper, infrastruktur, helsevesen og skoler – alle sektorer som tidligere fungerte som offentlige tjenester er omgjort til profittbedrifter. Resultatet? Høyere kostnader for innbyggerne, redusert kvalitet og økte økonomiske forskjeller.

En statlig gransking fra 1999 erkjente at storselskapers interesser styrer den økonomiske politikken i Sverige. Samtidig hevdes det at dette er forenlig med demokrati. Men hva er demokrati når makten er i hendene på storselskapene, og politikken formes av kapitalen? Det vi ser er mer som korporatisme – et system der staten og selskaper går sammen for å tjene elitens interesser – ikke et ekte demokrati. Korporatismens struktur har klare likhetstrekk med fascisme, der samarbeid mellom stat og næringsliv, ofte fører til at kapitalens interesser prioriteres fremfor folkets behov.

En gjeldsbasert økonomi – et verktøy for kapitalforskyvning.

En sentral pilar for dyp statlig kontroll er det gjeldsbaserte økonomiske systemet. Ved å la private banker trykke penger ut av løse luften, basert på gjeld, er det bygget opp et ustabilt system som er avhengig av konstant gjeld. Når systemet svikter – som under finanskrisen på 1990-tallet – tvinges skattebetalerne til å redde bankene, selv om bankene selv har skapt problemene.

Hver gang en kredittboble brister, rammes vanlige borgere, mens elitens eiendeler beskyttes. Denne syklusen av gjeld og redningspakker er ikke utilsiktet eller tilfeldigheter – den er en del av systemets design. Et system med en dypstat som vi ikke har valgt, men som vi hele tiden tvinges til å finansiere.

Agendaer som flytter makt og ressurser.

Dypstatens agendaer er bevisst utformet for enorme fortjenester for de rike, samtidig som de etterlater de fattige og småbedriftseiere uten et sikkerhetsnett.

Tre hovedagendaer for dypstaten som skiller seg ut:

Krig: Krig rettferdiggjøres ofte med idealer som demokrati og menneskerettigheter, men den virkelige fortjenesten går til våpenindustrien, selskaper som utfører gjenoppbyggingen, og internasjonale finansinstitusjoner. Land blir ødelagt, og deretter blir de satt i gjeld for å gjenoppbygges – alt til fordel for eliten.

Klimatrusselen: Den globale klimaagendaen brukes til å rettferdiggjøre omfattende endringer som kommer store industrier til gode. Kontrollen over energisystemet, bilindustrien og næringsmiddelsektoren er konsentrert hos noen få aktører, mens mindre bedrifter presses ut med høye krav og umulige kostnader.

Pandemier: Pandemien ble en katalysator for ytterligere kapitalforskyvning. Farmasøytiske selskaper tjente astronomiske beløp på vaksineprogrammer, mens små bedrifter ble tvunget til å stenge og mange mistet sin økonomiske sikkerhet.

Sverige – et land i hendene på storselskapene.

I Sverige er vi ikke bare en del av dette globale systemet, vi har også spilt en aktiv rolle i å styrke det. Våre politikere har presset gjennom privatiseringer og dereguleringer som har frarøvet oss kontroll over våre felles ressurser og det økonomiske systemet.

Vi må velge en ny type ledelse – for folket, av folket.

Skal vi fortsatt ha politikere, må deres rolle omdefineres. Ingenting utenfor deres definerte mandatet skal gjennomføres, og ideologiske innfall eller følelsesmessige beslutninger uten nøye konsekvensutredninger må stoppes.

Myndighetsstruktur bør ikke etableres uten klart begrunnet samfunnsnytte, og eksisterende myndigheter bør omstruktureres for å effektivt tjene innbyggerne i stedet for den dype staten. Vi trenger ledelse som ikke driver kortsiktige ideologiske prosjekter, og definitivt ikke samarbeider med storselskapenes interesser på bekostning av folket.

Tross alt er det håp. Med bevissthet og handling kan vi bygge en fremtid som setter mennesker i sentrum, ikke kapital. En fremtid hvor våre felles ressurser brukes til å skape et sterkt og trygt samfunn for alle.

Fra News Voice, publisert 29. januar 2025.
Oversatt fra svensk og noe forkortet av Northern Light. Linker og video i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Djupa staten – Ett system som gynnar de rika och försvagar oss andra.

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar