Derimot: Det spekuleres over hele verden. Hva er det Trump egentlig vil? – Derimot
derimot.no:
Overlevelse eller plyndring? Hva Trumps revolusjon egentlig handler om
Mange, inkludert meg, er fortsatt usikre på hva Trumps revolusjon – innen handel, internasjonale relasjoner og hans kamp mot den amerikanske staten generelt – egentlig handler om.
Innlegget er hentet fra Moon of Alabama
Trump ser ut til å mene at den nåværende veien USA er på, med stadig økende underskudd og gjeld, er uholdbar. Han og hans støttespillere hevder at dollaren som reservevaluta gjør mer skade enn nytte for landet. De peker på nedgangen i industriproduksjon som det viktigste symptomet på en større sykdom.
De mener det er nødvendig å ødelegge det gamle systemet før et nytt, mer strålende, kan oppstå. De vet at prosessen vil være smertefull for mange, men håper på et bedre utfall med en ny kurs. (Det finnes også et motiv om personlig gevinst.)
Alastair Crooke antyder alt dette når han skriver (også her):
Trumps ‘sjokk’ – hans ‘desentrering’ av Amerika fra rollen som midtpunkt i den etterkrigsbaserte ‘orden’ gjennom dollaren – har utløst en dyp splittelse mellom de som har hatt stor fordel av status quo, på den ene siden, og på den andre siden MAGA-fraksjonen, som ser på status quo som skadelig – ja, som en eksistensiell trussel – mot USAs interesser.
…
Visepresident Vance sammenligner nå reservevalutaen med en “parasitt” som har tæret på substansen til sin ‘vert’ – den amerikanske økonomien – ved å tvinge frem en overpriset dollar.
For å være tydelig: President Trump mente at det ikke fantes noe valg – enten måtte han velte det eksisterende paradigmet, med betydelig smerte for mange som er avhengige av det finansielle systemet, eller så kunne han la utviklingen fortsette mot et uunngåelig økonomisk sammenbrudd i USA. Selv de som forstod dilemmaet USA står overfor, ble likevel noe sjokkerte over hvor selvsentrert og frekt han ganske enkelt ‘innførte toll på hele verden’.
Trumps handlinger var, ifølge mange, verken impulsive eller tilfeldige. ‘Tolløsningen’ var forberedt av teamet hans gjennom flere år, og utgjorde en integrert del av et mer komplekst rammeverk – et som kombinerte tollens gjeldsreduksjon og inntektseffekt med et program for å tvinge industriproduksjon som hadde forsvunnet, tilbake til USA.
Trump tar en sjanse som kan lykkes – eller mislykkes: …
Et lignende argument finnes her:
Selv om Trump forklarte logikken bak tollene som et forsøk på å rette opp handelsubalansen mellom USA og resten av verden, beskrev tjenestemenn i Det hvite hus [(arkivert)] de forventede målene bak tollene i mer detalj. De beskrev målene som å konsentrere økonomiske krefter nasjonalt for å “presse frem strukturelle endringer i verdensøkonomien for å løse utfordringer som er vanskelige å overvinne, inkludert høye globale tollsatser, valuta- og skattepolitikk, tyveri av immaterielle rettigheter og til og med helse- og arbeidsstandarder.” Til syvende og sist ønsker Trump å omforme den globale økonomiske orden ved å prioritere USAs nasjonale interesser gjennom dette brede spekteret av tolltiltak.
…
Trump forstår fullt ut konsekvensene av sin politikk. USAs “aggressive unilateralisme”, som begynte på 1980-tallet med Ronald Reagan, har nå nådd sitt høydepunkt. Trump er ikke en avviker – han legemliggjør de reelle interessene til en supermakt i tilbakegang, hvis politikk speiler den motstridende og skiftende globale virkeligheten han navigerer i. Trumps andre administrasjon er klar til å utløse en stor krise og omfattende ødeleggelser verden over for å forhindre sin uunngåelige nedgang. Deres maktovertakelse og påfølgende handlinger gjenspeiler bare de dype strukturelle og historiske endringene som skjer i den internasjonale politiske økonomien og den globale maktarkitekturen.
Det finnes også slike overskrifter:
Trumps plan om å ødelegge USAs økonomi – Asia Times
Insider hevder planen nødvendigvis vil ‘utslette millioner av investorer’ mens ‘nullstillingen’ vil føre til den ‘største formueskapningen’ verden noensinne har sett
Jeg vet ikke om dette er Trumps reelle intensjoner, eller om alt dette bare er tåkeprat for å skjule den enorme interne berikelsen og plyndringen som følger med. Det siste kan like gjerne være hele hensikten.
Yves Smith på Naked Capitalism ser det slik:
[V]i er midt i en revolusjon, styrt av reaksjonære som forsøker å sementere de rikes fordelaktige posisjon og gjøre resten av befolkningen enda fattigere. Jeg advarte fra starten om at den eneste måten å forstå Trumps politikkstorm på, var at han og hans allierte hadde til hensikt å skape en krise på nivå med Russland på 1990-tallet for å legge til rette for at eliten kunne grabbe til seg verdier.
Hun er enig med Michael Hudson i dette. Hudson…
… forklarer hvorfor det tilsynelatende nye – den omfattende bruken av toll – egentlig er en fortsettelse av nyliberale og libertarianske prinsipper, som reduserer statens rolle i næringsliv og privatliv. Han hevder derfor at dette har lite med “gjenoppbygging” av Amerika å gjøre, og i stedet er ment å tillate superrike å hente ut enda mer fra vanlige borgere.
Trump er ikke alene om dette. Rundt ham er det en hel flokk av multibillionærer som presser på:
En sektor av USAs kapitalistklasse har nå åpent tatt kontroll over den ideologiske statsapparatet i en nyfascistisk administrasjon, der den tidligere nyliberale eliten er en juniorpartner. Målet med dette skiftet er en regressiv omstrukturering av USA i en permanent krigsberedskap, som et resultat av USAs hegemoni i tilbakegang og kapitalismens ustabilitet, samt behovet for at en mer konsentrert kapitalistklasse skal sikre seg mer sentralisert kontroll over staten.
Trump kutter budsjettene til mange viktige institusjoner og, gjennom Elon Musks DOGE, fjerner deres evne til å fungere og til å måle resultater. Han beriker seg selv gjennom byggingen av et kryptovaluta-imperium samtidig som han ødelegger dets regulatorer.
Selv om dette i hovedsak er en kamp på hjemmebane, har det en sterk internasjonal dimensjon. Som Brian Berletic skriver:
USA forbereder seg på å påføre sin egen befolkning, så vel som befolkningene til sine påståtte “allierte”, enorm økonomisk, sosial og politisk smerte på lang sikt. Levekostnadskrisen i USA vil bare bli verre. USA håper at det kan tåle økonomisk smerte og uro hjemme og i utlandet bedre enn den fremvoksende multipolare verden kan. Multipolarismens overlevelse vil avhenge av å bevise det motsatte.
Og der ligger Trumps problem. Den vanvittige handelspolitikken vil merkes i Kina og andre steder. Men smertegraden i USA vil være mye høyere. Andre regjeringer vil ta vare på sine befolkninger, mens Trump-administrasjonen ikke har noen intensjon om å gjøre det samme hjemme.
Tollene hans mot Kina vil få lignende konsekvenser som de europeiske sanksjonene mot Russland. Det landet som blir målrettet, vil håndtere angrepet uten store problemer, mens de som innfører tiltakene, vil skade sine egne samfunn dypt.
