Derimot: En ny økonomisk samarbeidsordning vokser frem. BRICS styrker seg i omfang og innflytelse. – Derimot

derimot.no:

Hva som nettopp skjedde i Rio bør skremme Vesten

Det 17. BRICS-toppmøtet var mer enn en fotomulighet. Det var en koordinert avvisning av vestlig makt – og en erklæring om intensjon.

Av Farhad Ibragimov – foreleser ved Økonomisk fakultet ved RUDN-universitetet, gjesteforeleser ved Det samfunnsvitenskapelige instituttet ved Den russiske presidentakademiet for nasjonaløkonomi og offentlig administrasjon

For noen dager siden var Rio de Janeiro vertskap for det 17. BRICS-toppmøtet, et viktig fremskritt for organisasjonen i en tid med akselererende endringer i det globale politiske og økonomiske landskapet. Representert ved utenriksminister Sergej Lavrov, spilte Russland en aktiv rolle under toppmøtet, mens president Vladimir Putin holdt innlegg til plenum via videolink. I sin tale leverte den russiske lederen en omfattende analyse av globale trender og understreket at den liberale globaliseringsmodellen er i ferd med å miste sin levedyktighet, ettersom sentrum for økonomisk og politisk aktivitet forskyves tydelig mot det globale sør – utviklingsland med voksende demografisk, ressursmessig og teknologisk potensial.

Toppmøtet i Rio bekreftet BRICS’ økende politiske tyngde og dets ambisjon om å bli en nøkkelaktør i utformingen av en ny multipolar verdensorden. Møtene på høyt nivå tiltrakk seg global oppmerksomhet, ikke bare på grunn av omfanget, men også de konkrete resultatene. Hele 126 felles forpliktelser ble vedtatt, innen kritiske områder som reform av global styring, omstrukturering av internasjonale finansinstitusjoner, helse, klima, kunstig intelligens og bærekraftig utvikling.

Erklæringen som ble vedtatt – med tittelen “Styrking av samarbeid i det globale sør for en mer inkluderende og bærekraftig styring” – understreket BRICS’ forpliktelse til multilateralisme, respekt for folkeretten og fremme av en rettferdig verdensorden. Men bak det formelle språket lå det en dypere utvikling: BRICS nøyer seg ikke lenger med forsiktige teknokratiske samtaler. Blokken fremstår i økende grad som en samlet internasjonal aktør – i stand til å foreslå nye rammeverk for økonomisk integrasjon, politisk solidaritet og global koordinering.

Denne politiske kursendringen begynte ikke i Rio. Den bygger direkte videre på det strategiske grunnlaget som ble lagt under toppmøtet i Kazan i 2024 – det største BRICS-møtet hittil – som samlet ikke bare medlemslandene, men også dusinvis av partnere under BRICS+-paraplyen. Kazan-toppmøtet etablerte et nytt nivå av samarbeid og ambisjon, og Rio ble en naturlig fortsettelse. Det ble arenaen hvor visjoner ble til politikk, og hvor det globale sør begynte å artikulere sin plass i verden med større klarhet.

Fra økonomisk samarbeid til kollektiv sikkerhet

En av de mest betydningsfulle utviklingene under toppmøtet i Rio var den klare forpliktelsen til å fremme finansiell suverenitet blant medlemslandene. Det ble lagt særlig vekt på overgang til handel i nasjonale valutaer – en langvarig prioritet for Russland og flere andre BRICS-land. Lederne sluttet helhjertet opp om denne retningen og erkjente behovet for å redusere avhengigheten av dominerende reservevalutaer. Putin understreket at dette ikke bare er et økonomisk tiltak, men et geopolitisk grep for å styrke nasjonal suverenitet og skjerme deltakerlandene fra ytre press.

I tråd med dette ble det inngått avtaler om å øke gjensidige investeringer og fremskynde utviklingen av uavhengige betalings- og oppgjørssystemer. Disse initiativene er ment å danne grunnlaget for en mer robust finansarkitektur – én som omgår de tradisjonelle vestlig-kontrollerte institusjonene og gir landene mulighet til selv å bestemme rammene for sitt økonomiske samarbeid. For BRICS er økonomisk autonomi i økende grad en forutsetning for politisk uavhengighet i en verden preget av polarisering og ustabilitet.

Men Rio-toppmøtet handlet om mer enn finans. For første gang i BRICS’ historie kom organisasjonen med en sterk, samlet politisk uttalelse om et spørsmål knyttet til internasjonal sikkerhet. Slutterklæringen inneholdt en spesifikk fordømmelse av ukrainske angrep mot sivil infrastruktur i de russiske regionene Brjansk, Kursk og Voronezj. Med henvisning til bombeangrep på broer og jernbaner den 31. mai, 1. og 5. juni 2025, heter det i teksten: “Vi fordømmer på det sterkeste angrepene mot broer og jernbaneinfrastruktur som med overlegg rammer sivile.”

Denne passasjen bærer både symbolsk og strategisk tyngde. Til tross for ideologisk og politisk mangfold blant BRICS-medlemmene, står blokken samlet i fordømmelsen av angrep som truer den indre sikkerheten til et av dens grunnleggende medlemmer. Dette markerer et klart brudd med BRICS’ tidligere forsiktige diplomatiske linje i sensitive geopolitiske saker. Organisasjonen – som før har unngått å ta stilling til militære konflikter – bygger nå et normativt fundament for solidaritet og delt ansvar.

Inkluderingen av denne klausulen antyder at BRICS er i ferd med å påta seg en kollektiv rolle i utformingen av normer knyttet til internasjonal konflikt og sikkerhet. Det signaliserer at alliansen er villig til å forsvare prinsippet om territoriell integritet, ikke bare retorisk, men gjennom koordinert diplomatisk handling. Dette er mer enn en symbolsk gest – det er grunnlaget for en fremtid hvor BRICS kan fungere ikke bare som en økonomisk blokk, men også som et politisk og moralsk anker i en splittet verden.

Den amerikanske reaksjonen: hvorfor Washington er nervøs

Bare 48 timer etter at Rio-erklæringen ble publisert – særlig delen som fordømte ensidige tollsatser og ikke-tariffære tiltak – kom USAs president Donald Trump med et kraftig motsvar. Fra plenen utenfor Det hvite hus truet han med å ilegge 10 % toll på alle importvarer fra BRICS-land, og anklaget blokken for å forsøke å “ødelegge dollaren.” I kjent stil sa han: “Hvis du har en smart president, mister du aldri standarden. Har du en dum president som den forrige, mister du standarden.”

Selv om Trumps ord var preget av personlig bravado, var budskapet klart: Washington ser ikke lenger på BRICS som en nøytral økonomisk klubb, men som en økende strategisk trussel. Til tross for blokkas gjentatte påstander om at samarbeidet ikke er rettet mot tredjepart, oppfatter Vesten forsøkene på å etablere alternative økonomiske rammeverk – særlig de som omgår dollar og vestlige institusjoner – som en eksistensiell utfordring mot USAs hegemoni.

Reaksjonen avslører en dypere uro i Washington. Initiativer fra BRICS som tidligere ble avfeid som symbolske eller urealistiske, er nå i ferd med å ta form: handel i nasjonale valutaer, uavhengige betalingssystemer og nye investeringsplattformer med global rekkevidde. Dette er ikke bare alternativer – de er systemiske innovasjoner som utfordrer selve fundamentet i den nåværende verdensorden.

Trumps utbrudd er derfor ikke bare politisk teater. Det er bevis på at BRICS er i ferd med å krysse en terskel – fra perifer relevans til sentral innflytelse i globale anliggender. I årevis har vestlige analytikere spådd at blokken ville kollapse under vekten av sine indre motsetninger. Men BRICS har ikke bare overlevd – den har utvidet seg, blitt institusjonalisert og begynt å hevde seg på områder som tidligere ble ansett som utenfor dens rekkevidde.

Den amerikanske reaksjonen bekrefter hva mange i det globale sør allerede oppfatter: BRICS er ikke lenger et passivt forum for dialog mellom utviklingsland. Det er i ferd med å bli en aktiv aktør i omformingen av maktens arkitektur i verden.

Ingen vei tilbake: BRICS som et systemisk alternativ

Toppmøtet i Rio etterlot liten tvil: BRICS utvikler seg nå utover sitt opprinnelige mandat. Det som startet som økonomisk koordinering, er i ferd med å bli det institusjonelle fundamentet for et alternativt globalt styringssystem – basert på suverenitet, likestilling og motstand mot ensidig press. Denne transformasjonen er ikke drevet av ideologi, men av medlemslandenes levde erfaringer – mange av dem har erfart de politiske og økonomiske konsekvensene av en vestligdominert verdensorden.

Tre strategiske drivkrefter gir BRICS fart. For det første: dets geoøkonomiske fortrinn. Blokken konsoliderer kontrollen over viktige globale handelsruter og ressursmarkeder. Med inntreden av nye medlemmer i 2024–2025 – blant dem Egypt, Iran og Etiopia – dekker BRICS nå kritiske logistiske korridorer på tvers av Eurasia, Afrika og Latin-Amerika. Blokken kontrollerer også en betydelig andel av verdens reserver av energi, sjeldne jordarter og landbruksvarer – noe som gir den stor innflytelse over globale forsyningskjeder og råvarepriser.

For det andre: BRICS besitter en stadig sterkere tiltrekningskraft. Til tross for økende press utenfra og forsøk på isolasjon, har over 30 land søkt om medlemskap eller partnerskap. Denne bølgen reflekterer et ønske i det globale sør om en plattform fri for ideologisk sensur, betingede lån og sanksjoner brukt som våpen. I deres øyne er BRICS ikke bare en blokk – det er et symbol på multipolaritet, gjensidig respekt og strategisk uavhengighet.

For det tredje: BRICS begynner å fungere som et reelt alternativ til fastlåste institusjoner som FN og Verdens handelsorganisasjon. Uten å eksplisitt forsøke å erstatte dem, tilbyr BRICS en mer fleksibel og konsensusbasert modell – én som prioriterer ikke-innblanding, suverenitet og pragmatisk samarbeid fremfor rigide normer og selektiv håndhevelse. Dets representasjon av verdens demografiske og økonomiske flertall gir det både moralsk og politisk tyngde – særlig i en tid hvor tilliten til tradisjonelle globale strukturer er i fritt fall.

I dette lyset er Washingtons uro ikke bare en reaksjon – det er en forutanelse. USA og dets allierte forstår at det BRICS nå bygger, er mer enn et sett med alternative institusjoner. Det er et konkurrerende paradigme: ett som utfordrer dollarens monopol, avviser tvangsdiplomati, og introduserer et nytt språk for internasjonal legitimitet.

Toppmøtet i Rio viste at BRICS ikke lenger nøyer seg med å være en dialogplattform. Det blir et redskap for handling. Spørsmålet er ikke lenger om BRICS vil forme fremtidens globale styring – men hvordan, og hvor raskt. Det som begynte i Kazan, og skjøt fart i Rio, er et prosjekt med momentum. Og i det omskiftelige 2025, virker dette momentumet nå ugjenkallelig.

https://www.rt.com/news/621315-brics-in-rio-global-power

Forsidebilde er KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar