Derimot: En kort gjennomgang: Er fossilt drivstoff egentlig fossilt? – Derimot
derimot.no:
Tekst og illustrasjon av Terje Sørensen og faktasøker KI-vennen
Spørsmålet om hvor olje, gass og kull egentlig stammer fra, har vært gjenstand for intens vitenskapelig og politisk debatt i mer enn hundre år. Tradisjonelt omtales disse energikildene som «fossile brensler», dannet av organisk materiale som ble omdannet gjennom millioner av år under høyt trykk og temperatur. Men det finnes også alternative teorier, særlig den såkalte abiotiske teorien, som hevder at hydrokarboner kan dannes uavhengig av tidligere liv. Denne artikkelen gjennomgår de to hovedretningene, argumentene for og imot, samt de økonomiske og samfunnsmessige konsekvensene.
Den klassiske fossile teorien
Den dominerende forklaringsmodellen i geologi og energiforskning er at olje og gass er fossile i opprinnelse. Ifølge denne teorien stammer hydrokarbonene fra enorme mengder dødt organisk materiale – alger, plankton, planter og andre mikroorganismer – som ble avsatt på havbunnen eller i sumper for hundrevis av millioner år siden. Under millioner av år med høyt trykk og temperatur omdannes materialet til råolje, naturgass og kull.
Hovedargumentene for teorien
De fleste oljereservoarer finnes i sedimentære bergarter som også inneholder fossile rester.
Kjemiske analyser viser biomarkører – molekyler som bare kan stamme fra levende organismer.
Modellen forklarer både mengde, plassering og variasjon i oljeforekomster globalt.
Den abiotiske teorien
Den abiotiske teorien, særlig utviklet i Sovjetunionen og Ukraina på 1950–60-tallet, sier at olje og gass kan dannes uavhengig av biologiske prosesser. Ifølge denne teorien skapes hydrokarboner i jordens indre, i mantelens høytrykksmiljø, gjennom kjemiske reaksjoner mellom karbonholdige mineraler og hydrogen. Disse hydrokarbonene kan så bevege seg oppover i jordskorpen og samle seg i lommer som senere bores ut som oljereservoarer.
Argumenter som støtter denne teorien er blant annet:
Metan finnes i store mengder på planeter og måner uten liv, som Titan og Jupiter.
Enkelte oljereservoarer er funnet i geologisk «uventede» lag.
Det finnes rapporter om at visse reservoarer ser ut til å «fylle seg opp igjen» over tid.
Kritiske innvendinger
Til tross for de alternative teoriene holder det store flertallet av geologer fast ved den fossile modellen. Kritikken mot den abiotiske teorien går særlig på at de aller fleste forekomster faktisk er knyttet til fossile lag, og at biomarkører i oljen peker mot biologisk opprinnelse. «Påfylling» av oljereservoarer kan også forklares ved at olje migrerer fra nærliggende lommer, snarere enn at den nydannes.
Men kritikken mot fossil-modellen går på at det kan være politiske/økonomiske grunner til at den ble fremmet for over hundre år siden. Rockefeller hadde økonomisk interesse av å skape inntrykk av at oljen er en begrenset ressurs. Og klima-aktivister holder fast ved modellen på grunn av deres politiske holdninger.
Konsekvenser for energidebatten
Dersom olje og gass i hovedsak er fossile, betyr det at ressursene i prinsippet er begrensede, og at menneskeheten på sikt må finne alternative energikilder. Dersom den abiotiske teorien skulle vise seg å være korrekt, ville det derimot innebære at nye mengder olje kan dannes kontinuerlig, og at ressursene derfor er langt mer varige enn antatt. Likevel er det viktig å påpeke at selv om olje kan dannes på nytt, kan prosessen muligens være for langsom til å matche dagens store forbruk.
Les også:
For godt til å være sant?
Vil bilene i fremtiden bruke vann som drivstoff?
