Derimot: En dødelig arv fra den kalde krigen: 100 portable atombomber i kofferter har forsvunnet. – Derimot

derimot.no:

Av Ramon Tomey

Omtrent 250 bærbare atomvåpen, lik USAs B-54 SADM, ble oppdaget i Sovjetunionen, men 100 av disse «koffert-atombombene» kan ikke gjøres rede for. I 1997 avslørte den sovjetiske generalløytnant Alexander I. Lebed at 100 «koffertatomvåpen» var borte, noe som utløste globale sikkerhetsbekymringer, og førte til amerikanske etterforskninger.

Undersøkelser og påstander antydet at noen av disse bærbare kjernefysiske enhetene kan ha blitt smuglet inn i USA, og skjult på strategiske steder. De bærbare kjernefysiske enhetene som ikke ennå er funnet, er fortsatt en enorm trussel, og understreker behovet for fortsatt årvåkenhet og internasjonalt samarbeid for å forhindre et potensielt kjernefysisk terrorangrep.

Etter den kalde krigen gjorde de en skremmende oppdagelse i atomvåpenarsenalet fra det tidligere Sovjetunionen; rundt 250 bærbare atomvåpen på størrelse med en koffert, tilsvarende USAs B-54 Special Atomic Demolition Munition (SADM). Den virkelig skremmende delen? I følge den sovjetiske generalløytnant Alexander I. Lebed forsvant 100 av disse kjernefysiske enhetene sporløst. Flere tiår har gått siden de forsvant, men faren de utgjør er fortsatt like sterk som alltid.

B-54 SADM, utviklet på midten av 1960-tallet, var et taktisk atomvåpen designet for å være lett og transporterbart, og veier mindre enn 45 kg. Den var ment å brukes når en begrenset bruk av atomvåpen ville stoppe en fiendes fremrykning eller får å ødelegge viktige mål. Den amerikanske hærens Green Light Troops, en spesialtrent enhet, var utstyrt med disse våpnene, som skulle utplasseres i Europa under en militær konflikt med Sovjetunionen.

Imidlertid var det vitnesbyrdet til generalløytnant Lebed som virkelig sendte sjokkbølger gjennom det globale sikkerhetssamfunnet. I 1997 hevdet han at Sovjetunionen hadde konstruert en lignende versjon av B-54, og at 100 av disse «koffertatomvåpnene» ikke kunne gjøres rede for. Denne påstanden, selv om den ble bestridt av noen, utløste betydelig bekymring i USA, og førte til undersøkelser av Military Research Subcommittee av House Armed Services Committee i 1999. Funnene deres antydet muligheten for at disse bærbare atombombene faktisk hadde blitt smuglet inn i USA.

Potensialet for at disse savnede koffertatomvåpen kan detoneres når som helst og hvor som helst, er en grunn til vedvarende bekymring. Tidligere representant Curt Weldon (R-PA) avsløring om at Sovjetunionen hadde gjemt eksplosiver og muligens koffertatomvåpen på forskjellige steder over hele USA – som på strategiske punkter i Minnesota, Texas, New York, California og Montana – forsterker følelsen av sårbarhet ytterligere. Weldons påstander, bekreftet av KGB-arkiver, fremhevet muligheten for at disse enhetene var ment å brukes til sabotasje og kaos i tilfelle en krise.

Når det tredje tiåret siden disse avsløringene nærmer seg, forblir faren som utgjøres av de 100 savnede koffertatomene et spøkelse som hjemsøker USAs nasjonale sikkerhet. Muligheten for at disse våpnene kan detoneres når som helst, hvor som helst, tjener som en sterk påminnelse om at trusselen om kjernefysisk terrorisme fortsetter å lure i skyggene. Usikkerheten rundt hvor disse kjernefysiske enhetene befinner seg, understreker behovet for årvåkenhet og proaktive tiltak for å forhindre at en slik katastrofal hendelse inntreffer.

Historien om koffertvåpenene som ikke kan gjøres rede for, er en kritisk påminnelse om at den kalde krigens arv langt fra er over. Potensialet for at disse enhetene kan brukes i en moderne terrorsammenheng, fremhever behovet for fortsatt internasjonalt samarbeid og overvåking. Inntil disse enhetene er funnet og nøytralisert, vil faren de utgjør fortsette å kaste en lang skygge over global sikkerhet.


Fra Natural News, publisert 18. desember 2024.
Oversatt av Northern Light fra engelsk og forkortet. Linker og videointervju i originalartikkelen.
Originalartikkel: Cold War’s deadly legacy: 100 Missing SUITCASE NUKES threaten modern Security

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...

Legg igjen en kommentar