derimot.no:
Den tyske kanslerens Kina-reise, fanget i egen Nato-felle.
Av Klaus Wagener
Det tyske finansbladet Capitals omtale av Kina-reisen til Scholz slik: «Kanslerens reise til Kina er en bjørnetjeneste». Bladet er kun et ekko av «den velrenommerte Kina-eksperten» Andreas Fulda, som mener kritikken av Scholz, som spres via mediepropaganda-maskinen langt inn i koalisjons-regjeringen hans, er «helt ut berettiget». Flere «grønne» kritiserer også turen. Ifølge Fulda er det «betydelig tvil om Olaf virkelig forstår lærdommen fra den russiske angrepskrigen». Fulda mener tyske investeringer i Kina er feil og hevder det om «2-3 år» blir en militær konfrontasjon mellom USA og Kina om Taiwan: «Da brytes forholdet mellom Kina og Tyskland med et skarpt sverd».
I tråd med samme «logikk» må vi på forhånd være beredt på en anti-kinesisk konfrontasjon og «kutte Kina-relasjoner, for det blir ingen tysk og ingen europeisk sikkerhet uten USAs sikkerhetsparaply». Fulda avslutter: «Det er ingen vei utenom en transatlantisk Nato-vei. Å tro på en mellomvei til et nytotalitært (!) Kina er helt feil. Det er kun en gjentakelse av feilene med den mislykkete tyske Russland-politikken».
Ideene i «Capital» gjentar en fortelling som trolig deles av krigsmedier og store deler av den tyske politikker-staben. I Kina går Scholz på svært tynn is, innenriks-, europeisk- og allianse-politisk. USA er åpenbart sågar klar til å gjøre kald krig mot Russland og Kina om til varm krig med egne tropper, uansett hva det koster – økonomisk, politisk, militært og menneskelig. Og de holder Europa, særlig Tyskland, som gisler i prosessen. Scholz-regjeringen får en klar marsjordre: Følg opp dette lynkurset etter beste evne. Den blir så en sentral krigshisser, selv om det alvorlig undergraver tyske interesser alvorlig. Politisk retrett er nå ekstremt vanskelig.
Selv en av Scholz’ partivenner, Tysklands president Frank-Walter Steinmeier, maler et mørkt bilde av situasjonen med sin «blod, svette og tårer»-tale 28/10: «Vi lever i en tid med alvorlig økonomisk omveltning, energi-krise og skyhøye priser, en tid når vår vellykkete modell av en global nettverksbasert økonomi er under press, en tid når sosialt fellesskap, tro på demokrati og selve tilliten til oss selv skades». Krisen gjør neppe Scholz og hans følge til Beijing sikre i sin sak. Den hjemlige anti-kinesiske lobbyen krever angrep på Kinas «forsyningskjeder», men Scholz trenger økonomisk hjelp. Å følge rådene fra anti-kineserne betyr økonomisk harakiri, alvorlig selvskading. Samtidig vil koalisjonsregjeringen ha en fortsatt krigs-kurs mot Russland.
Kinas president Xi Jinping griper inn i denne fastlåste posisjonen under kanslerens 11-timers-visitt i Beijing ved å sitere noe ex-kansler, Helmut Schmidt, i sin tid sier, utledet av bønnen om sinnsro, «the serenity prayer»: «Politiske ledere må ha sinnsro til å akseptere det de ikke kan endre, endre det de kan og visdom til å se forskjellen». Kina – Tyskland må ha gjensidig respekt, forstå hverandres kjerne-interesser, ha dialog, utveksle gode råd og sammen ikke la seg forstyrre av blokk-konfrontasjoner og forsøk på å se alt gjennom ideologiske briller. Det er usannsynlig at Scholz kan gjøre noe på sistnevnte plan. Hjemme møter han ekstreme anti-kinesiske kampanjer, «kamp mot et ny-totalitært Kina». Krigerske tilhengere av Nato og den trans-atlantiske alliansen tar fram det tunge artilleriet. I lys av dramatisk tilspissing for Kiev-styrker og hele det ukrainske samfunnet tror mange på «endelig seier» når US/NATO griper inn, et ganske vanlig men generelt mislykket eskalerings-scenario.
Rett nok er ikke Russland en tredjerangs-makt som ikke klarer å stå opp mot US-Army, som russerne har gjort i alle US-kriger siden 1945. Vladimir Putins ord fra sommeren 2022 må vi også huske: «Vi har egentlig ikke begynt ennå.» Er disse ordene faktisk forstått i Berlin? En eskalering av krigen, samtidig i Ukraina og rundt Taiwan, en drøm hos neo-konservative US-hauker i lang tid, vil gi en dyster slutt på Scholz’ magre innsats. En tysk koalisjons-regjering er fastlåst, fanget i egen Nato-felle. Det er vi alle, om vi ikke våkner til kamp for fred!
Fra bloggen til Klaus Wagener, UZ, 8/11-22: Den tyske kanslerens Kina-reise, fanget i sin egen Nato-felle, oversatt, P.L. Lindtner, 10/10-22.
Forsidebilde: Rufino Tamayo’s Animales, 1941
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.
Post Views: 1
