Derimot: Det har vært langt varmere i nærmeste fortid: Svalbard var nesten isfritt. – Derimot

Derimot.no

derimot.no:

Vi offentliggjør denne eldre artikkelen fordi det en trenger i dag er kunnskaper for å motstå det meningsløse politiske presset for å sløse enorme midler til å redusere den livsviktige gassen CO2 som alle planter lever av.

Det er ikke farlig om det blir varmere, det er tvert imot en fordel – ikke minst for et land som Norge hvor folk reiser i tusentall til syden med fly (uten skam) for å få litt mer varme enn det landet vårt kan gi dem. For ikke lenge siden var det langt varmere, f.eks. på Svalbard – og jordkloden overlevde. Det er istidene vi skal være redd. For da forsvinner landet vårt under en iskappe.

Knut Lindtner
Redaktør

Av Jan Herdal

Ny forskning (Lovell et al. 2018) viser at Nathorstbreen på Svalbard har vokst 16 kilometer i perioden 2008-2016. Mens Svalbard i dag til 60 prosent er dekket av is, var temperaturen for bare 8 000 til 10 000 år siden 6 grader høyere enn nå, og Svalbard var nesten isfritt.

____________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra oljekrisa.no

____________________________________________________________________________

Forskerne har med sedimentundersøkelser funnet ut at Nathorstbreen har gjort liknende kraftige framstøt tidligere, bl.a. rundt 1890 og rundt år 1160 før vår tidsregning.

____________________________________________________________________________

6 grader varmere enn i dag og isbreer på et minimum

____________________________________________________________________________

Røthe et al. (2018) viser at tidlig i vår mellomistid (Holocene), for 8 000 til 10 000 år siden, var breene rundt Vårfluesjøen nord på Svalbard langt mindre enn i dag, eller helt smeltet bort. Andre rekonstruksjoner viser at også breer på vestkysten av Svalbard var langt mindre eller helt borte i tidlig eller midtre Holocene, dvs. i steinalderen.

Ifølge Manglerud og Svendsen (2018) var augusttemperaturene på Svalbard 6 grader høyere enn i dag for 9000 til 10 000 år siden, og allerede for 11 000 år siden var det like varmt som i dag. Så sent som for 6 000 år siden var temperaturen på Svalbard 4 grader høyere enn i vår tid.

 Foto: Wikimedia commons

Fjeldskaar et al. (2018) viser at mens 60 prosent av Svalbard i dag er dekket av is, var mange av breene mye mindre eller helt borte i tidlig Holocene. De største breene på Nordaustlandet og det østlige Spitsbergen overlevde denne varmeperioden. De mindre, mer perifere breene, særlig i nordvest, oppstod for 5 500 år siden og vokste til omlag 3/4 av dagens størrelse for 600 år siden.

Som følge av isbreenes vekst er noe av landet presset ned igjen. Landhevningen som følge av bresmeltingen ble i disse områdene bremset og dels reversert. Relativt havnivå har steget de siste få tusen år i de nordlige og vestlige delene av Svalbard, samtidig som landstigningen  fortsetter i andre deler av øygruppa.

Köseoglu et al. (2018) viser at det skjedde en gradvis utvikling av isdekket i det nordlige Barentshavet fra isfritt i tidlig Holocene til det utstrakte sesongmessige sjøisdekke  som dominerer regionen i dag.

De nye forskningsresultatene bekrefter gammel kunnskap. De er ikke kontroversielle eller seriøst omstridt. Men de representerer en så ubehagelig sannhet for det gjeldende politiske klimaregimet at de marginaliseres og holdes unna offentligheten, mens mediene pumpes fulle av propaganda om menneskeskapte klimaendringer i vår tid.

I den tidlige del av vår mellomistid var CO2-innholdet  i atmosfæren lavere enn i dag. Disse forskningsresultatene er dermed i strid både med påstanden om CO2 som temperaturdriver, og påstanden om at temperaturen i vår tid er spesielt høy.

Men de viser også at de naturlige klimaendringene kan være langt større enn det vi i dag er forberedt på. I forebyggende arbeid er naturlig eller menneskeskapt en underordnet diskusjon, så lenge vi er bevisst på at klimaendringene kan ta ulike retninger. Det som går opp, pleier å komme ned igjen.

Forsidebilde: Foto: Noel Bauza

Tidligere publisert på derimot.no

Les artikkelen direkte på derimot.no

Legg igjen en kommentar