Derimot: Det er alltid viktig å stille spørsmål. Er frihandel en uting som fører til økte forskjeller mellom folk og nasjoner? – Derimot
derimot.no:
Tull om toll:
Frihandel: De rike blir rikere flere blir fattige, statsgrenser oppheves.
Trump innfører høy toll, og den store flokk prinsipielle Trump-motstandere er nok en gang i høystemt opphisselse. Spørsmålet om riktigheten i Trumps foreslåtte tollsatser og overfor hvilke land, kan vi la ligge.
Først bør vi stille spørsmål om toll, frihandel og globalisme. Disse grunnleggende spørsmåla ligger til grunn for denne diskusjonen, og kanskje, kanskje ikke, for Trumps handlemåte.
Påstanden om tollfri frihandel som noen prøver å legge til grunn som en ubestridelig fordel, stemmer ikke med virkeligheten.
Professoren i sosialøkonomi, Fritz C. Holte, er en av dem som har skrevet mye om frihandel. Frihandel øker forskjellen mellom fattige og rike land, øker nasjonale inntekstforskjeller og svekker nasjonal kontroll over økonomien. Som påstanden om at landbruket i Norge er så vanskelig i Norge at det er mer effektivt å overlate produksjonen av behovet for norske landbruksprodukter til Danmark, Polen og Ukraina, for eksempel.
Å ikke beskytte nasjonale behov for å sikre egen nasjon tilgang på nødvendige eksistensmidler, og dermed nasjonens eksistens, er jo hovedformålet med globalismen: Å innføre den grenseløse produksjonen uten noen tollsatser. Det blir de rikeste viktigste seier.
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Frihandel uten toll ville skapt problemer for norsk potetproduksjon og norsk osteproduksjon. Større land med bedre naturlige forutsetninger kan produsere billigere og føre til at norske poteter og oster forsvinner — og at vi i en internasjonal krisesituasjon blir stående uten poteter og oster fordi de mektigste velger seg sjøl eller andre å selge til. I tillegg måtte norske bønder og alle de som produserer maskiner og tjenester til landbruket finne seg andre jobber. Så særlig for et lite land som Norge er det viktig å beskytte næringer som ikke er internasjonalt konkurransedyktige. For Norge er det ikke nødvendig å produsere alt vi trenger, men den produksjonen vi vil ha i landet uavhengig av hva som skjer med utenlandske produsenter, må beskyttes med toll. Det vil si en så høy pris at bare noen få kjøper de dyre utenlandsproduserte varene.
Norge har faktisk så høye tollsatser som 400 prosent på mange landbruksprodukter melder nrk om 06.04.2025.
Toll er derfor et grunnleggende viktig nasjonalt beskyttelsesbehov. Det er ikke så populært i den norske politiske eliten, for den avskyr jo alt norsk. Er det ikke USA, så er det EU og enkelte europeiske staten denne eliten elsker å underordne seg.
Fritz C. Holte (1925-2015) utga i 2002 boka «Det alternative systemet». Forlaget skreiv om boka: «Slik den økonomiske virksomheten er organisert nå, klarer ikke myndighetene å styre den økonomiske utviklingen. Dette skaper alvorlige problemer». Holte sjøl skreiv:
Så langt jeg kan bedømme skapes i dag de alvorligste samfunnsproblemene av den internasjonale delen av markedsliberalismen. Dette er den delen som består i at det langt på vei er fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeid i den økonomiske kontakten mellom landene. Derfor er det denne delen det er viktigst å erstatte med noe annet.
Blant oss som er motstandere av internasjonal markedsliberalisme er det betydelig uenighet om hvordan den innenlandske økonomiske virksomheten bør organiseres. Blant annet er det ulike syn på om det bør være innslag av sosialisme, og i tilfelle hvor store de bør være. Disse uenighetene bør ikke forhindre at vi får et samarbeid om å finne et alternativ til internasjonal markedsliberalisme.
To andre økonomer støtter både toll og Trumps toll-politikk.
To andre økonomer støtter både toll og Trumps toll-politikk. Det er ikke så ulogisk, mener nrk.no at to økonomer hevder, professor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole (NHH) og sjeføkonom Øystein Dørum i NHO. Grytten viser til at USAs statsbudsjett har et underskudd på 7 prosent, og Dørum sier at målet er å få flere arbeidsplasser tilbake til USA. Trump vil få noe igjen for alle de penga USA har brukt på Europa og som han mener de har tapt på. «Trumps tollgrep er ikke helt nytt i amerikansk sammenheng», sier Grytten ifølge nrk.no. Grytten:
Ut ifra dette perspektivet finnes det faktisk rasjonalitet. Vi har sett gjennom historien at USA en rekke ganger har økt tollene for å oppnå ting politisk, for å få slutt på underskudd i handelen og få balanse i statsfinansene, fortsetter han.
Sjefsøkonom Dørum mener at at Trump ikke er en tilhenger av frihandel, men heller tror på den sterkestes rett. Dørum tror at det på kort sikt vil føre til flere arbeidsplasser i USA fordi noen bedrifter vil flytte produksjonen til USA. På lang sikt mener han likevel at det vil svekke økonomien og levestandarden.
Økonomer flest er best tjent med å følge strømmen, at frihandel og globalisme er det beste og at alt annet vil «svekke økonomien og levestandarden» som Dørum hevder. For de rikeste. At de to økonomene Grytten og Dørum var påpass forståelsesfulle til bruken av toll som et økonomisk virkemiddel, er et lyspunkt.
Hvilket syn en har på toll og frihandel, avgjøres av hvem en ønsker å tjene av folk og nasjoner.
Innlegget er hentet fra Politikus
Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst
Begge bildene er KI-genererte
