Som ved enkelte tidligere anledninger publiserer vi et KI-redigert og sammenfattet utdrag av en artikkel skrevet av Martyanov. Hele artikkelen kan leses i sin helhet her.
I artikkelen fremsetter han et synspunkt han gjentar gang på gang: USA taper våpenkappløpet. En viktig årsak er deres manglende evne til å utvikle hypersoniske missiler – et område der de kanskje ligger mer enn ti år bak Russland.
Vi har lenge hevdet lignende synspunkter, men budskapet når trolig ikke frem til det brede publikum i Norge, som fortsatt lever i illusjonen om vestlig overlegenhet. Det må sannsynligvis et sjokk til før folk flest begynner å forstå alvoret.
Ukraina-nederlaget er nært forestående, men det er trolig ikke nok til å få folk til å våkne. Mange har en nærmest blind tro på USAs militære styrke – styrket av Hollywood-filmer som Top Gun og andre heroiske fremstillinger – selv om USA i realiteten har tapt de fleste av sine kriger siden Koreakrigen i 1953.
Knut Lindtner Redaktør
Når alt er dårlige nyheter.
Av Andrei Martyanov
Nå er det ikke noen hemmelighet – «prestasjonen» til NATOs luftforsvarssystemer i 404 (en nedsettende referanse til Ukraina) er sjokkerende (også sjokkerende i Israel). Den er sjokkerende på grunn av sin åpenbare ineffektivitet og utilstrekkelighet i moderne krigføring. Som Larry uttrykte det, trengs det mye «leppestift på grisen». Derfor har nykonservative krefter, på bakgrunn av det økende gapet mellom Russland og USA når det gjelder langtrekkende våpen og luftforsvarssystemer, forsøkt å presentere noen «gode nyheter».
Et hypersonisk våpen defineres som et som kan fly i hastigheter på Mach 5 eller mer – fem ganger lydens hastighet. I motsetning til ballistiske missiler, som følger en forutsigbar bane, kan hypersoniske våpen manøvrere i luften, noe som gjør dem vanskelige å stanse.
Både Kina og Russland har tatt slike våpen i bruk, og Nord-Korea og Iran hevder å ha utviklet og testet lignende systemer. I mars gjennomførte USA en test der de skjøt en simulert avskjærer mot et hypersonisk mål over Stillehavet. USA har også levert en oppgradert THAAD AN/TPY-2 radar til sitt missilforsvar, og forsøker å utvikle en amerikansk versjon av Israels Iron Dome («Golden Dome») for å beskytte mot nåværende og fremtidige trusler. Norman fra Raytheon hevder at denne oppgraderte radaren nå kan oppdage «svært små mål» etter at rakettens booster skiller seg fra stridshodet. «Vi kan treffe det før det begynner å manøvrere,» sa han til Breaking Defense.
Forfatteren av teksten latterliggjør dette og hevder at:
USA har ingen ekte simulator for hypersoniske våpen. Det som omtales som «simulering» er i virkeligheten konvensjonelle ballistiske missiler som tilfeldigvis når hypersonisk hastighet under oppskyting, men det gjør dem ikke til hypersoniske våpen som kan manøvrere under flyvning. USA har ingen våpen tilsvarende Avangard, Kinzhal eller 3M22 (russiske våpensystemer).
USA har heller ingen realistiske muligheter til å skyte ned hypersoniske våpen med kinetiske systemer nå eller i nær fremtid. Å trekke inn Iron Dome (og andre israelske systemer fra Raytheon og Boeing) i denne sammenhengen beskrives som «løgn og feilinformasjon».
Raytheons uttalelse om at de kan oppdage et missil når boosteren skiller seg fra stridshodet, avslører egentlig at de ikke kan spore og beregne ildløsning mot ekte hypersoniske trusler.
I kontrast påstår forfatteren at russiske luftforsvarssystemer (som S-400, S-500, S-300V4, S-550 og Tor-M2) har påviselig evne til å oppdage, spore og skyte ned hypersoniske mål, og har allerede vist dette i både tester og faktiske krigsforhold – blant annet mot ukrainske Tochka-U missiler.
Til slutt hevder forfatteren at dette teknologiske gapet mellom USA og Russland er enormt og sannsynligvis ikke vil bli lukket. Han kritiserer også arven fra tyske militæreksperter som ble integrert i det amerikanske forsvaret etter andre verdenskrig, og mener deres feilaktige forståelse av krigføring har skadet USAs evne til å utvikle forsvarssystemer.
Sammendrag
Teksten er en kraftig kritikk av USAs og NATOs luftforsvarssystemer og deres evne til å møte moderne hypersoniske trusler. Forfatteren hevder at Russland og Kina har overlegen teknologi, mens USA ligger langt bak både i våpenutvikling og forsvarsevne. Spesielt kritiseres uttalelser fra Raytheon som villedende, og at USA mangler både reelle hypersoniske våpen og forsvar mot slike. Det pekes også på at amerikansk militærteori og doktrine er mangelfull som følge av historiske feilgrep.
Andrei Martyanov er en russiskfødt militæranalytiker, forfatter og tidligere offiser i Sovjetunionens marine. Han har skrevet flere bøker og artikler om geopolitikk, militær strategi og forholdet mellom Russland og Vesten, særlig med fokus på USAs militære svakheter og Russlands strategiske styrker. Han er statsborger i USA og bosatt der.
