Derimot: Derfor måtte de fjernes? Kennedy og Nixon utfordret begge «Dypstaten».

derimot.no:

Dette er en historisk hendelse hvor sannheten er opplest og vedtatt. Det kan være greit å ta på noen andre «briller» og gjennomgå den på nytt. Da dukker det gjerne opp nyanser som forandrer på det inntrykket som er skapt av de som vil at hendelsen skal være spikret slik de ønsker det.

Knut Lindtner
Redaktør

Watergatesaken

Steinar Åge Brenden

Den 5.november 1968 vinner republikaneren Richard Nixon presidentvalget i USA. I 1960 har han tapt knepent for John F. Kennedy. Den 20.januar 1969 sverges Nixon inn i embetet som han har higet sterkt etter.  Dermed får han Vietnam – krigen rett i fanget. Han får voldsom kritikk for ikke å stoppe krigen.                                                                             

Richard M. Nixon, president 1969 – 197

   

Det alle husker om Nixon er Watergate – saken. At han måtte gå av som president i vanære, før hans andre termin var ute. Det som lever videre, er ordet skurk. Richard Nixon var en bedrager og en kjeltring. Dette er «Disney – versjonen» som er blitt servert og som de aller fleste sikkert tror på. Her skal vi imidlertid se mer nøkternt på dette. Kanskje gjorde Nixon flere gode trekk enn mange tror? La oss nevne:

  1. Han etablerer en avspenningspolitikk med Sovjetunionen. Denne avspeiles i Salt – 1 avtalen, en rustningskontrollavtale som begrenser strategiske atomvåpen.
  2. Han oppretter diplomatiske forbindelser med Kina. Dette avspeiles i et statsbesøk i Kina i februar 1972.
  3. Han avslutter Vietnam – krigen og trekker tilbake de amerikanske tropper fra landet og avslutter USAs militære engasjement. Det kan med rette kritiseres at han venter så lenge med dette. 
  4. Han førte en krig mot narkotika, for å begrense flommen av heroin inn i USA. Kilden til denne heroin finnes i Det gylne Triangel i Sørøst-Asia. Denne kilden brytes når USA må ut av Vietnam. 
Auguste Ricord – medlem av den fransk/korsikanske mafia – narkohandler og implisert i mordet på JFK. Arrestert under Nixon og fengslet i USA

I kampen mot narkotika angrep man også den fransk – korsikanske mafia og en av dens ledere Auguste Ricord, som befant seg i Sør-Amerika, i Paraguay. Ricord ble nå utlevert til USA og dømt. Som et ledd i kampen kan vi nevne at meksikansk politi den 27.april 1972 skjøt ned og drepte fransk – korsikaneren Lucien Sarti i Mexico City. Amerikansk FBI var skjult i kulissene og hadde oppsikt med aksjonen. Dette er en viktig opplysning, Lucien Sarti var, slik mange mener, mannen som avfyrte det drepende skuddet mot John F. Kennedy fra ”Den gresskledde bakken” I Dallas den 22.november 1963. Sarti tilhørte altså Ricords forbryterliga. Marseille i Frankrike var den by, som denne ligaen arbeidet ut fra. De rekrutterte Kennedys drapsmenn 22.november 1963.

De fire punktene foran forteller om ting som skaffet Nixon fiender. Fiender på hjemmebane, og disse var ikke så forskjellige de John F. Kennedy hadde. Det skulle koste Nixon embetet, men han ble i det minste ikke myrdet. 

Hva var egentlig Watergate? Vi skal søke å gå litt bak  ”Disney – versjonen”. Det handler om kriminalitet på høyt nivå, og kunne være et spill regissert for å vippe Nixon ut av presidentstolen. La oss merke oss tidspunktet for Watergate, for innbruddet i demokratenes hovedkvarter i Washington D.C. 17.juni 1972. Nixon er på høyden av sin makt, han har nettopp avviklet vellykte reiser, først til Kina og så til Sovjetunionen. Han har gjort tilslag mot heroinkartell. Presidenten er selvsikker, de siste meningsmålinger viser sterk støtte, alt tyder på gjenvalg høsten 1972. Nixon ser kanskje ikke fellen som legges for hans føtter? 

Watergate – komplekset i Washington – her leide det demokratiske partiet kontorer

Innbruddet i Watergate – bygningen kan føres til personer med tilknytning til Det hvite Hus. Innbruddstyvene gripes på fersken og anholdes. Leder er James McCord, dessuten er det Bernard Barker, Eugenio Martinez, Frank Sturgis, E. Howard Hunt, Virgilio Gonzales og Felix Rodriguez. Navn som er svært interessante. Vi kjenner dem fra før. Hunt, Sturgis og andre som er eksilcubanerne. ”Grisebukta”, Cuba, CIA og ZR/RIFLE. Navn og begreper som også svever i luften i samband med Dallas og drapet på JFK. Av en eller annen grunn er de nå knyttet til Det hvite Hus, de går under navnet ”Rørleggerne”.  Det heter at de skal hindre lekkasjer til pressen fra Nixon – administrasjonen. Men i juni 1972 har kanskje krefter bestemt seg for å stoppe Nixon. Innbruddet i Watergate er så klosset og amatørmessig utført at det hele lukter av sabotasje.  Dette er merkelig når vi ser på innbruddstyvene, de er profesjonelle. Men hvorfor så lette å ta på fersken denne natten? 

En ting er sikkert: Nixon trengte ikke dette innbruddet. Han gjenvelges ved et valgskred i november 1972. Men da har de mørke skyer for lengst samlet seg over presidentens hode. Og denne presidenten står ikke på så trygge økonomiske føtter som Kennedy. Han er mer åpen for bestikkelsene. Han er omgitt av korrupte, kriminelle og halvkriminelle medarbeidere og rådgivere. 

På nyåret 1973 sprekker Watergate – saken i media. Presidenten blir syk, både fysisk og psykisk røyner det på. Sommeren 1973 blir han innlagt på sykehus med lungebetennelse. Nettopp da kommer avsløringene om lydbåndene i presidentens kontor, alle samtaler er tatt opp. Disse båndene avslører at presidenten har deltatt i dekkoperasjonen rundt Watergate. Det siste året Nixon fungerer er han en ruinert mann. Han trekker seg som president den 9.august 1974. Bakgrunnen for saken er til denne dag uavklart. Den enkle forklaring, at Nixon bare var en kjeltring, er den holdbar? Det er grunn til å tro at årsakene til hans avgang er å finne innenfor de fire punktene listet opp foran. Denne politikken passet ikke haukene i Pentagon, den passet ikke CIA og den passet ikke heroin – kartellene. 

Hvem overtok etter Nixon? Gerald Ford ble president. Vi kjenner han som medlem av Warren – kommisjonen på 1960 – tallet. Kommisjonen er dømt nord og ned. Visepresident ble Nelson Rockefeller, rikingen fra østkysten som hadde higet etter presidentvervet, men som aldri var blitt nominert. I stedet ble det Nixon, fra enklere kår, med langt mindre penger i ryggen. Dette er ting å merke seg, om de hadde noen betydning i kjøret mot Nixon vites ikke sikkert.                                           

De impliserte i innbruddet i Watergate – bygningen. Fra venstre McCord, Gonzales, Sturgis, Martinez og Barker. Noen av dem var også impliserte i drapet på JFK.

Til tross for avgang og vanære reddet i alle fall Nixon livet. Han bosatte seg i California, den staten han var født. Han avslo å ha livvakter slik han hadde krav på. Han fortsatte med å skrive bøker, mest om utenrikspolitikk som interesserte han mest. Og han fortsatte å reise. Han besøkte både Sovjet og Kina flere ganger. Der hadde han samtaler med politikere på toppnivå. Sin siste reise, til Russland, gjorde han vinteren 1994. I april samme år rammes han av et hjerneslag.  Han dør fire dager senere.

Han greide nok aldri å forsone seg med måten han måtte forlate presidentvervet på.

Både Kennedy og Nixon, svært ulike, ble begge ofre for sin politikk og den tiden de levde i. Og det kunne være de samme kreftene som førte til deres fall.

Forsidebilde: Johann Walter Bantz

8 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 8 ganger.

Post Views: 28

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...