Derimot: Kan man bli bannlyst i Tyskland for å tale for fred?Yanis Varoufakis tale på Palestina-kongressen om fred i Gaza som fikk ham bannlyst i Tyskland – Derimot

derimot.no:

Del 1. Venner, gratulerer og hjertelig takk for at dere er her, til tross for truslene, til tross for politiet utenfor dette lokalet, til tross for den tyske pressens avvisning, til tross for den tyske staten, til tross for det tyske politiske systemet som demoniserer dere for å være her.

«Hvorfor en palestinsk kongress, Mr. Varoufakis?», spurte en tysk journalist meg nylig. For, som Hanan Asrawi en gang sa: «Vi kan ikke stole på at de som er tause kan fortelle oss om deres lidelse». I dag har Asrawis fornuft blitt deprimerende sterkere: Fordi vi ikke kan stole på at de tause som også blir massakrert og sultet kan fortelle oss om massakrene og hungersnøden. Men det er også en annen grunn: Fordi et stolt, et anstendig folk, det tyske folk, som blir ført på en farlig vei mot et hjerteløst samfunn, ved å bli tvunget til å assosiere seg med et annet folkemord utført i deres navn, men deres deltakelse.

Jeg er verken jøde eller palestiner, men jeg er ekstremt stolt over å være her blant jøder og palestinere – å bruke stemmen min for fred og universelle menneskerettigheter, sammen med jødiske stemmer for fred og universelle menneskerettigheter – og med palestinske stemmer for fred og universelle menneskerettigheter. Å være sammen, her, i dag, er et bevis på at sameksistens ikke bare er mulig – men at den er her, akkurat nå!

«Hvorfor ikke en jødisk kongress, Mr. Varoufakis?», spurte den samme tyske journalisten meg, og innbilte seg at han var smart. Jeg tok godt imot spørsmålet hans. For hvis en enkelt jøde blir truet, hvor som helst, bare fordi hun eller han er jøde, vil jeg bære Davidsstjernen på jakkeslaget og tilby min solidaritet – uansett hva det koster, uansett hva det koster. Så la oss være klare: Hvis jøder ble angrepet, hvor som helst i verden, ville jeg være den første til å starte en jødisk kongress hvor vi kan uttrykke vår solidaritet.

På samme måte, når palestinere blir massakrert for å være palestinere – under et dogme om at de må være Hamas – vil jeg bære mitt keffiyeh (palestinske sjal) og tilby min solidaritet for enhver pris, uansett hva det krever. Universelle menneskerettigheter er enten universelle eller så betyr de ingenting.

Med dette i bakhodet svarte jeg på den tyske journalistens spørsmål med noen egne spørsmål:
Er 2 millioner israelske jøder kastet ut av hjemmene sine og inn i et friluftsfengsel for 80 år siden, fortsatt holdt i dette friluftsfengselet, uten tilgang til omverdenen, med minimalt med mat og vann, ingen sjanse for et normal liv, kan ikke reise hvor som helst, og bombet regelmessig i 80 år? Nei.
Blir israelske jøder bevisst sultet av en okkupasjonshær, barna deres vrir seg på gulvet og skriker av sult? Nei. Er det tusenvis av skadde jødiske barn uten overlevende foreldre som kryper gjennom ruinene til det som en gang var deres hjem? Nei.Blir israelske jøder bombet av verdens mest sofistikerte fly og bomber i dag? Nei.
Erfarer de israelske jødene en fullstendig ødeleggelse av det lille landet de fortsatt kan kalle sitt eget, ikke et tre som er igjen under som de kan søke skygge eller med frukt de kan spise? Nei.
Blir israelske jødiske barn drept av snikskyttere i dag etter ordre fra et medlemsland i FN? Nei.
Blir israelske jøder drevet fra hjemmene sine av væpnede gjenger i dag? Nei.
Kjemper Israel for sin eksistens i dag? Nei.
Hvis svaret på noen av disse spørsmålene var ja, ville jeg deltatt på en jødisk solidaritetskongress i dag.

Venner, i dag ville vi ha elsket å ha en anstendig, demokratisk, gjensidig respektfull debatt om hvordan vi kan skape fred og universelle menneskerettigheter for alle, jøder og palestinere, beduiner og kristne, fra Jordanelven til Middelhavet med mennesker som tenker annerledes enn oss. Dessverre har hele det tyske politiske systemet besluttet å ikke tillate dette. I en felles uttalelse som inkluderer ikke bare CDU-CSU eller FDP, men også SPD, De Grønne og, bemerkelsesverdig nok, to ledere av Die Linke, kom de sammen for å sikre at en slik sivilisert debatt, hvor vi kan være uenige, aldri vil finne sted i Tyskland.

Jeg sier til dem: Dere vil bringe oss til taushet. Forby oss. For å demonisere oss. Klandre oss. Dere gir oss derfor ikke noe annet valg enn å møte deres anklager med våre anklager. Dere valgte dette. Ikke oss. Dere anklager oss for antisemittisk hat. Vi anklager drer for å være antisemittens beste venn ved å sidestille Israels rett til å begå krigsforbrytelser, med israelske jøders rett til å forsvare seg selv.

Dere anklager oss for å støtte terrorisme. Vi anklager dere for å likestille legitim motstand mot en apartheidstat med grusomheter mot sivile som jeg alltid har fordømt og alltid vil fordømme, uavhengig av hvem som begår dem – palestinere, jødiske bosettere, min egen familie, hvem som helst. Vi anklager dere for ikke å anerkjenne Gazas befolknings plikt til å rive muren til det åpne fengselet der de har vært innesperret i 80 år – og å sidestille denne handlingen med å rive skammens mur – som ikke er mer forsvarlig enn Berlinmuren var – med terrorhandlinger.

Dere anklager oss for å bagatellisere terroren til Hamas 7 oktober. Vi anklager dere for å bagatellisere Israels 80 år med etnisk rensing av palestinere og etableringen av et jernhardt apartheidsystem over hele Israel-Palestina. Vi anklager dere for å bagatellisere Netanyahus langsiktige støtte til Hamas som en måte å ødelegge tostatsløsningen dere hevder å forfekte. Vi anklager dere for å bagatellisere den enestående terroren som den israelske hæren har påført befolkningen i Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem.

Dere anklager arrangørene av dagens kongress for at vi er, og jeg siterer, «ikke interessert i å snakke om mulighetene for fredelig sameksistens i Midtøsten på bakgrunn av krigen i Gaza». Mener dere alvor? Har dere mistet vettet? Vi anklager dere for å støtte en tysk stat som, etter USA, er den største leverandøren av våpnene som Netanyahu-regjeringen bruker til å massakrere palestinere, og som umuliggjør en storslått plan for en tostatsløsning, og fredelig sameksistens mellom jøder og Palestinere. Vi anklager dere for aldri å svare på det relevante spørsmålet som enhver tysker må svare på: Hvor mye palestinsk blod må flyte før deres berettigede skyldfølelse for Holocaust vaskes bort?

Så la oss være klare: Vi er her, i Berlin, med vår palestinske kongress fordi, i motsetning til det tyske politiske systemet og tyske medier, fordømmer vi folkemord og krigsforbrytelser uavhengig av hvem som begår dem. Fordi vi er imot apartheid i landet Israel-Palestina, uavhengig av hvem som har overtaket – akkurat som vi motarbeidet apartheid i det amerikanske sør eller i Sør-Afrika. Fordi vi står for universelle menneskerettigheter, frihet og likhet blant jøder, palestinere, beduiner og kristne i det gamle landet Palestina. Og slik at vi blir enda tydeligere på spørsmålene, legitime og ondsinnede, som vi alltid må være forberedt på å svare på:

Fordømmer jeg grusomhetene til Hamas?
Jeg fordømmer enhver grusom handling, uavhengig av hvem som er gjerningsmannen eller offeret. Det jeg ikke fordømmer er væpnet motstand mot et apartheidsystem utformet som en del av et sakte, men nådeløst program for etnisk rensing. Med andre ord, jeg fordømmer hvert angrep på sivile samtidig som jeg roser alle de som risikerer livet for å rive muren.

Er ikke Israel i en krig for sin egen eksistens?
Nei det er de ikke. Israel er en atomvåpenstat med kanskje den mest teknologisk avanserte hæren i verden og med hele det amerikanske militærapparatet i ryggen. Det er ingen sammenligning med Hamas, en gruppe som kan påføre israelere alvorlig skade, men som ikke har noen som helst evne til å beseire Israels militære, eller til og med hindre Israel i å fortsette å utføre det langsomme folkemordet på palestinere under apartheidsystemet som har blitt bygget i lang tid. Med støtte fra USA og EU.

Har ikke israelerne rett i å frykte at Hamas ønsker å utslette dem?
Selvfølgelig har de det! Jødene har gjennomgått et holocaust forut for pogromer og en dyptliggende antisemittisme som gjennomsyret Europa og Amerika i århundrer. Det er bare naturlig at israelere lever i frykt for en ny pogrom hvis den israelske hæren overgir seg, men ved å påtvinge apartheid på naboene, ved å behandle dem som undermennesker, gir den israelske staten næring til antisemittisme, styrker palestinere og israelere som bare ønsker å utslette hverandre, og til syvende og sist bidra til den forferdelige usikkerheten som rammer jøder i Israel og i diasporaen. Apartheid mot palestinerne er israelernes verste form for selvforsvar.

Hva med antisemittisme?
Det er alltid en klar og tilstedeværende fare. Og den må utryddes, spesielt innenfor den globale venstresiden og blant palestinerne som kjemper for palestinske sivile friheter og rettigheter – rundt om i verden.

Hvorfor søker ikke palestinerne å nå sine mål med fredelige midler?
De gjorde det. PLO anerkjente Israel og ga avkall på væpnet kamp. Og hva fikk de for det? Absolutt ydmykelse og systematisk etnisk rensing. Det var dette som drev Hamas og fikk det til å fremstå i mange palestineres øyne som det eneste alternativet til et sakte folkemord under israelsk apartheid.

Hva bør gjøres nå? Hva kan skape fred i Israel-Palestina?
En umiddelbar våpenhvile. Frigjør alle gisler: Hamas og de tusener holdt av Israel. En fredsprosess ledet av FN, støttet av en forpliktelse fra det internasjonale samfunnet om å avskaffe apartheid, og garantere like borgerlige friheter og rettigheter for alle. Når det gjelder hva som må erstatte apartheid, er det opp til israelere og palestinere å velge mellom to-statsløsningen, og løsningen av en enkelt føderal sekulær stat.

Venner, vi er her fordi hevn er en lat form for sorg. Vi er ikke her for å fremme hevn, men fred og sameksistens i Israel-Palestina. Vi er her for å fortelle tyske demokrater, inkludert våre tidligere kamerater i Die Linke, at de har blitt skjemmet lenge nok – av at to uretter ikke utgjør en rett – at det å la Israel slippe unna med krigsforbrytelser, ikke vil forbedre arven etter Tysklands forbrytelser mot det jødiske folket.

I tillegg til dagens kongress har vi i Tyskland en forpliktelse til å endre debatten. Vi har en forpliktelse til å overbevise det store flertallet av anstendige tyskere der ute om at universelle menneskerettigheter er det som betyr noe. Aldri igjen betyr aldri igjen. For alle, jøder, palestinere, ukrainere, russere, jemenitter, sudanere, rwandere – for alle, overalt.

I denne sammenheng er jeg glad for å kunngjøre at DiEM25s tyske politiske parti MERA25, vil være med på stemmeseddelen i valget til Europaparlamentet i juni – for å få tyske humanister stemmer som ønsker en parlamentsmedlem som representerer Tyskland, og kritiserer EUs medvirkning til folkemord. – en medvirkning som er Europas største gave til antisemittene i Europa og resten av verden. Jeg ønsker dere alle velkommen og at vi aldri glemmer at ingen av oss er fri hvis en av oss er i lenker.

Fra NewsVoice, publisert 16 april 2024.
Oversatt tale fra svensk i en lengre artikkel. Videoer i orginalartikkelen. Oversatt av Northern Light.
Orginalartikkel: Fredstalet om Palestina som fick fd finansminister Yanis Varoufakis bannlyst från Tyskland.

Forsidebilde: Wikimedia Commons

Les artikkelen direkte på derimot.no