Derimot: Agenda 2030: Hvorfor småbruk i Vesten blir drevet til konkurs, og hva dette egentlig handler om. – Derimot
derimot.no:
Bondeprotestene, som for tiden skaper overskrifter, er ikke et rent tysk fenomen, men et symptom på en politikk som føres i hele Vesten for å omfordele jordbruksjord fra småbønder til store selskaper. Men dette er bare en del av et mye større program.
Av Thomas Röper, Anti-Spiegel
Bondeprotester er på ingen måte et rent tysk fenomen, de siste årene har det for eksempel vært massive bondeprotester i Nederland. Grunnen til det er at den nederlandske regjeringen planlegger å legge ned opptil 3000 gårder. Den nederlandske regjeringen tilbyr riktignok bøndene en kompensasjon på over 100% av eiendommenes verdi, men til gjengjeld må de akseptere et yrkesforbud som gjelder i alle EU-landene. Dette er i realiteten en tvangsekspropriasjon som er sukret med penger, noe som de nederlandske bøndene har protestert mot i årevis, for de som nekter, vil bli tvangsekspropriert.
Den ønskede gårdsdøden
Kampen mot de angivelig menneskeskapte klimaendringene blir nok en gang brukt som påskudd. Gårdene sies å være produsenter av klimaskadelige avgasser og nitrogen. Også i Belgia har bøndene gjentatte ganger protestert mot reguleringer som setter levebrødet deres i fare, og som ofte er fastlagt av EU.
Også i Belgia er det en nedgang i antall gårdsbruk, i løpet av de siste 13 årene har antall gårdsbruk blitt redusert med 14 prosent. I tidsrommet fra 2010 til 2020 har antall gårder i Nederland blitt redusert med rundt en tredjedel, noe som er helt på linje med utviklingen i Tyskland.
Man kunne gjøre denne listen over land hvor det gjennomføres en politikk som går ut på å redusere antall gårdsbruk mye lengre. Metodene og de begrunnelsene som de respektive regjeringene bruker som påskudd, er forskjellige, men de har alle samme resultat: I de vestlige landene forsvinner småbrukene, og jorda deres blir for det meste kjøpt opp av store matvare- og jordbruksselskaper. For å nå dette målet blir vilkårene for småbrukene forverret trinn for trinn for å presse dem til å selge jorda si.
Kuttene som de tyske bøndene nå protesterer mot, er en del av en trend som man kan observere i nesten alle land i den vestlige verden. Også den tyske regjeringen, nærmere bestemt miljøminister Özdemir, arbeider med å redusere bøndenes husdyrhold, noe som også er et mål i de fleste vestlige land. Den nederlandske regjeringen ønsker til og med å redusere antallet husdyr med opptil 50 prosent.
Dette er et fenomen som man også kan observere i USA, hvor gårdene riktignok forsvinner i et langsommere tempo. I år 2000 var det 2,167 millioner gårdsbruk i USA. I 2022 hadde antall gårder sunket til bare 2,003 millioner. Selv om dette er en langsommere nedleggelsestakt enn i Europa, er trenden den samme.
Bort fra kjøtt, over til insekter?
Nå føler også WHO seg kallet til å uttale seg om saken, og påskuddet er selvfølgelig nok en gang klimaendringene. Ifølge WHO-sjefen Tedros Ghebreyesus står matproduksjonen for over 30 prosent av klimagassutslippene og er ansvarlig for nesten en tredjedel av den globale sykdomsbyrden. Derfor må kostholdet endres over hele verden. Folk må gå bort fra å spise kjøtt og over til mer plantebasert mat. WHO driver også en kampanje for insekter som mat og for laboratoriedyrket kjøtt.
På klimatoppmøtet COP28 nylig publiserte FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) kostholdsanbefalinger for den første verden for å redusere CO2-utslippene. Beskjeden til de rike landene var nok en gang at de måtte spise mindre kjøtt.
Men deltakerne på klimatoppmøtet hadde imidlertid ikke noe ønske om å gå foran med et godt eksempel, for menyen på COP28-toppmøtet inneholdt et rikt utvalg av retter som for eksempel «saftige kjøttskiver», «saftig biff», Wagyu-burgere, afrikansk street BBQ, Philly cheesesteaks og andre kjøttretter. Stekte insekter, melormsuppe og liknende måtte man derimot lete forgjeves etter. Det ser altså ut til at kostholdsanbefalingene bare gjelder for fotfolket og ikke for den politiske eliten.
Det endrer imidlertid ikke det faktum at denne «kostholdsomstillingen» blir drevet framover av de vestlige landene. Jeg minner her bare om at EU tillater stadig flere insekter som tilsetning i matvarer.
Bærekraftsmålene: Agenda 2030
Jeg har ved flere anledninger skrevet om FNs såkalte bærekraftsmål. Bærekraftsmålene er også kjent som Agenda 2030, da de definerer mål som skal nås innen 2030. Målene som nevnes der, som for eksempel å utrydde sult i verden, høres alle veldig positive ut. Men når man ser nærmere på programmene for implementering av bærekraftsmålene, forstår man at dette på ingen måte er positive programmer.
I august rapporterte jeg for eksempel om C40-byene, et program som også er en del av implementeringen av bærekraftsmålene. Et utvalg av målene, som C40 ønsker å nå innen 2030, er følgende forpliktende regler for innbyggerne i C40-byene: Null kg kjøttforbruk, null kg meieriprodukter, maksimalt tre nye klesplagg per person i året, null privateide biler, én kortdistanseflyvning (mindre enn 1500 kilometer) per person hvert tredje år. Dette er ingen spøk, du finner alle kildene her.
Agenda 2030 omfatter praktisk talt alle livsområder, og det jobbes massivt for å få den gjennomført. Det er stiftelsene til de såkalte «filantropene», altså de vestlige oligarkene som med sin rikdom bestemmer politikken i de vestlige land, som driver aktiv lobbyvirksomhet for å gjennomføre bærekraftsmålene.
Disse oligarkene har da spesifikke mål, blant annet å få kontroll over landbruks- og matvaresektoren. Da vil det være de og ikke statene som har kontroll over og disponerer næringsmidlene. Og det er akkurat det vi nå opplever i EU, for når gårdene forsvinner, og jorda deres går til landbruksselskapene, får noen få selskaper kontroll over matvareproduksjonen. Landene i EU blir da på nok et område avhengige av noen få superrike personer.
De samme superrike globalistene har i årevis kjøpt opp jordbruksland over hele verden og bruker sin innflytelse på politikken til å gjøre regelverket for bønder så umulig å oppfylle og så kostbart som mulig, slik at små og mellomstore gårder før eller senere går konkurs eller til og med blir tvunget av staten til å gi opp virksomheten, tenk for eksempel på det som har skjedd i Nederland. Det er nettopp det vi nå er vitne til i EU. Og også den pågående opphevelsen av skattelettelser for tyske bønder føyer seg inn i bildet som enda et, om enn ikke så åpenbart, skritt i denne retningen.
Hvordan «filantropene» tjener penger på bærekraftsmålene
Stiftelsen Bill and Melinda Gates Foundation påvirker tysk landbrukspolitikk igjennom de prosjektene som den kontrollerer. Dette systemet kalles offentlig-privat samarbeid og fungerer alltid etter samme mønster. Stiftelsen til en vestlig oligark, av mediene gjerne kalt «filantrop», fremmer et prosjekt og finansierer det med noen millioner. De vestlige regjeringene blir så veldig begeistret for det og bruker skattebetalernes penger til å støtte prosjektet med det mangedobbelte (ofte til og med det hundredobbelte) av dette.
Disse midlene er det dermed den oligarken som startet prosjektet, som kontrollerer. Når slike prosjekter skal gjennomføres, er det alltid noe som må kjøpes inn (vaksiner, medisiner, frø osv.) Og naturligvis blir disse tingene da kjøpt inn hos firmaer som oligarken har eierandeler i, eller som han er eneeier av. Med en relativ beskjeden finansiell investering har altså oligarken klart å styre mange ganger mer av skattebetalernes penger ned i egen lomme.
På grunn av denne veldig enkle forretningsmodellen blir de såkalte filantropene stadig rikere mens de angivelig har det travelt med å gi bort pengene sine for å redde verden. At den såkalte filantropien i virkeligheten ikke er noe annet enn en forretningsmodell, har jeg dokumentert utførlig og med mange konkrete eksempler i min bok «Inside Corona».
Og når vi først snakker om Bill Gates: Den tyske regjeringen finansierer 31 prosjekter og programmer der Gates-stiftelsen er involvert. I 24 av prosjektene er Gates-stiftelsen den eneste partneren. Dette ble avslørt sommeren 2023 etter at Die Linkes gruppe hadde stilt et spørsmål om samarbeidet mellom den tyske regjeringen og private stiftelser i Forbundsdagen. Totalt overfører tyske skattebetalere 3,8 milliarder euro til Bill Gates’ stiftelse, hvorav 3,35 milliarder er bevilgninger som ikke er knyttet til noe bestemt prosjekt.
Gates-stiftelsen regner helse (f.eks. vaksinasjoner), ernæring (idet det drives intens lobbyvirksomhet for genmanipulerte matvarer) og utdanning som sine viktigste satsningsområder. Grunnen til at utdanning er så viktig, er at «filantropene» i praksis også bestemmer innholdet i de lærebøkene som brukes på vestlige skoler og universiteter. Det dagens barn lærer på skolen, er det de voksne kommer til å tenke i de kommende årtier.
Det har dermed vært mulig å forandre de vestlige samfunnenes verdier radikalt i løpet av noen få årtier. For femti år siden var fremdeles familien den viktigste verdien i Vesten, i dag har den blitt erstattet av alle slags mulige samlivsformer og LHBT.
Også dette er tilsiktet, for når man ødelegger familiesamholdet, altså de etablerte sosiale båndene, blir folk ensomme og lettere å kontrollere. Av denne grunn fremmer da også vestlige medier (som også mottar penger fra oligarkene) singellivet, barnløshet og skiftende partnerskap, aller helst med vekslende kjønn. Og derfor har disse tingene også funnet veien inn i læreplanene ved vestlige skoler og universiteter: Det er det enkle og effektive kontrollinstrumentet «splitt og hersk», som ble oppfunnet av de gamle romerne, som på denne måten perfeksjoneres.
Den angivelige bekjempelsen av sult, som forretningsmodell
Men tilbake til mat og landbruk, som det her skal handle om. Og la oss igjen holde oss til Bill Gates, som kan tjene som et symbol på de vestlige oligarkene.
Bill Gates er nå den største private eier av jordbruksland i USA. Bill Gates er i mange land aktiv i jordbrukssektoren på en eller annen måte, ifølge forbundsregjeringens svar på det allerede nevnte spørsmålet fra Die Linke har Gates-stiftelsen etter hvert investert et beløp av milliardstørrelse i den tyske landbrukssektoren.
Bill Gates er økonomisk knyttet til det beryktede jordbrukskonsernet Monsanto, noe som har ført til overtakelse av jordbruksland i India og Mexico. Jeg har også rapportert om forbindelsene mellom Gates og Monsanto i «Inside Corona». Det handlet da om et eksempel på et felles prosjekt finansiert av Gates og Rockefeller i Afrika, som også ble finansiert med betydelige skattemidler fra vestlige land, og som skulle bekjempe sult. Afrikanske bønder ble tvunget til å gå over til genmodifiserte frø fra Monsanto og dermed gjort avhengige av Monsanto, noe som Gates og Rockefeller tjente penger på. Dessverre ble det offisielle målet om å øke bøndenes avlinger og å bekjempe sulten i området ikke nådd.
Man må nesten spørre seg om hvordan Vesten vil bekjempe sult når den fører en politikk som tvinger småbønder til å gi opp og dermed overlater landbrukssektoren til de store konsernene og oligarkene. Konserner er som kjent ikke veldedige organisasjoner som har som mål å bekjempe sult, de ønsker å tjene penger.
Når landbruks- og næringsmiddelindustrien blir overført fra små og mellomstore bedrifter til noen få storkonserner, skaper dette en markedsmakt som de små bedriftene aldri har hatt. Og slike konstellasjoner, hvor noen få aktører kontrollerer et marked, fører som kjent ikke til synkende priser, men til prissamarbeid og dermed til stigende priser.
Bayer har nå slukt Monsanto. Tidligere har begge selskapene utmerket seg ved i årevis å kjøpe opp andre landbruksselskaper . Det er nettopp den konsentrasjonen av markedsmakt på veldig få hender som jeg her har skrevet om. Det pågår altså prosesser for å danne monopoler eller oligopoler i matvaresektoren, noe som da også vil bety makt over de relevante markedene.
Eksempelet Ukraina
Ukraina er et godt eksempel på hvordan slike planer gjennomføres. Når gårder går konkurs, kan jorda kjøpes opp billig. Det internasjonale pengefondet, som kontrolleres av det USA-ledede Vesten, satte i 2020 som betingelse for flere lån til Ukraina at landet måtte tillate salg av svart jord, den mest fruktbare jorden i verden, til utlendinger. Offisielt fantes det visse begrensninger, men lovene ble utformet på en slik måte at de lett kunne omgås ved hjelp av stråmenn og innviklede selskapsstrukturer.
Dette førte til en massiv landgrabbing i Ukraina, en av verdens største korneksportører, hvor noen få, for det meste amerikanske investorer kjøpte opp landbruksjord i stor skala til en latterlig lav pris. At jorda kan kjøpes til lave priser, skyldes blant annet krigen i Ukraina.
I tillegg til Monsanto var også tyske bedrifter involvert i den storstilte landgrabbingen i Ukraina. Også fjærfekjøttproduksjonen i Ukraina kontrolleres av internasjonale investorer. Ukraina kan også være interessant for dyrking av soya. Krigen, som gjør jorda billig, er en lottogevinst for kjøperne.
Det er deres mål å få et (helst globalt) matmonopol ved å eie jordbruksland og (som f.eks. Monsanto og andre konserner) skaffe seg kontroll over frø, gjødsel og sprøytemidler. All denne makten er konsentrert på svært få hender, for de vestlige regjeringenes politikk fremmer nettopp en slik maktkonsentrasjon, da de gjør forholdene verre og verre for små og mellomstore bønder, slik at bøndene før eller senere blir tvunget til å selge sine gårder.
Også de eksploderende energiprisene i Europa virker til de internasjonale investorenes fordel, for disse prisene har gjort gjødselproduksjonen i EU ulønnsom, noe som vil kunne tvinge mange små og mellomstore bønder til å selge sine gårder billig til store selskaper for å unngå å gå konkurs og å tape alt.
EU begrunner sine sanksjoner mot russisk olje og gass, som har forårsaket priseksplosjonen, med hendelsene i Ukraina. Det var imidlertid ikke Russland som økte prisene eller stanset leveransene til Europa, det var det Vestens sanksjoner som sørget for. De høye prisene skyldes altså ikke hendelsene i Ukraina, men EUs reaksjoner på disse hendelsene.
Vi ser altså at hendelsene i Ukraina av flere grunner er nyttige for en del vestlige selskaper og oligarker, for det er ikke bare den vestlige våpenindustrien som profitterer på dem, men også for eksempel den vestlige næringsmiddelindustrien.
Bærekraftsmålene og oligarkene
Landbruk er også et av de sentrale temaene i bærekraftsmålene, det vil si Agenda 2030. NGO-er som finansieres av Bill Gates, George Soros eller andre oligarker som Rockefeller eller Ford, dominerer møtene der dette diskuteres. Hvem som finansierer arrangørene av møtene hvor status for gjennomføringen av Agenda 2030 diskuteres, blir ofte holdt skjult. Som eksempel vil jeg nevne World Food Forum, som blant annet samarbeider med UN Women. Og UN Women blir finansiert av Bill Gates, George Soros, Ford foundation, Rockefeller og andre «usual suspects».
Jeg har også mange ganger omtalt denne metoden med kamuflert finansiering i «Inside Corona». For å skape et inntrykk av at det er ganske mange organisasjoner som støtter slike prosjekter, finansierer oligarkene mange organisasjoner. Pengestrømmene kanaliseres ofte igjennom mellomledd for å skjule at det i virkeligheten bare er noen få oligarkstiftelser som fremmer et mål.
I denne artikkelen kan jeg bare omtale temaet veldig overfladisk, da det er så omfattende at man ville kunne skrive en ganske tykk bok om det. Man ville måtte ta for seg de 17 bærekraftsmålene og deres underpunkter, og se nærmere på programmene som skal brukes til å implementere de respektive bærekraftsmålene. Det finnes over 200 programmer å se på. Bare den tyske regjeringens strategi for bærekraftig utvikling, som den vil bruke til å implementere bærekraftsmålene, omfatter 391 sider.
Men én ting gjør denne artikkelen klart, nemlig at internasjonale organisasjoner og deres prosjekter kontrolleres av noen få oligarker (for eksempel Gates og Soros) eller oligarkklaner (for eksempel Rockefeller og Ford), og at de kontrollerer midlene som de vestlige regjeringene pumper inn i disse prosjektene, og sørger for at disse midlene blir brukt på en måte som de selv har finansiell nytte av. Dermed er det ikke-valgte, men til gjengjeld profittorienterte personer som bestemmer over Vestens politikk – en politikk som Vesten ønsker å påtvinge verden.
Det som skjer i landbruket, er bare ett eksempel. Med utgangspunkt i EUs Green Deal har jeg for en tid siden vist at det da også bare handler om å kanalisere skattemidler til en gruppe av oligarker. Også ved Covid foregikk det på denne måten, den gang gikk milliardene som EU hadde samlet inn til kampen mot «pandemien», nesten utelukkende til organisasjoner som Bill Gates kontrollerer. Bill Gates kommer dessuten til å få kontroll over dataene til menneskene i EU, noe som er blitt muliggjort av de digitale vaksinepassene, og Ursula von der Leyen lovpriser allerede dette konseptet med «den digitale identiteten», og mener at det kan tjene som en modell for resten av verden. Og dette var bare noen eksempler, listen kan gjøres lengre.
Digitale identiteter
Tilbake til bondeprotestene: Det handler ikke om noen få subsidier til landbruksdiesel, det handler om et systemisk problem og om en alvorlig trussel mot frihet og velstand, tenk bare på C40-byene med deres krav om å leve uten kjøtt, uten nye klær eller egne biler, eller til og med flyreiser i framtiden. Og dette er ingen gale fantasier fra min side, disse tingene gjennomføres med stor besluttsomhet og støttes med mye penger.
Den «digitale identiteten» som Ursula von der Leyen er så begeistret for, blir dermed det ultimate og altomfattende kontrollinstrumentet. Dette er også en del av bærekraftsmålene, for bærekraftsmål nummer 16 er «fred, rettferdighet og sterke institusjoner», og det er vel noe som egentlig ingen kan ha noe imot. Et av delmålene som skal bidra til å nå dette målet, har nummeret SDG16.9 og lyder: «Innen 2030 skal alle ha en juridisk identitet, inkludert fødselsregistrering.»
Og det er det forresten igjen Bill Gates som jobber med. Han støtter diverse organisasjoner for å få kontroll over disse digitale identitetene. En av organisasjonene heter Modular Open Source Identity Platform (MOSIP), og Gates-stiftelsen er stolt over at de helt gratis stiller denne plattformen til disposisjon for alle verdens land. Men så får da også Gates dermed kontroll over alle dataene.
En annen organisasjon som kontrolleres av Gates og Rockefeller, har navnet ID2020. ID2020 har utviklet retningslinjene for digitale vaksinepass for WHO (også kontrollert av Gates). Disse retningslinjene utgjør grunnlaget for von der Leyens digitale identitetsprosjekt for EU-borgere.
Dette er allerede i ferd med å gjennomføres i EU. Det er da tale om den elektroniske pasientjournalen. I henhold til tysk lov er det mulig å gjøre innsigelser mot den elektroniske pasientjournalen, men da EU-retten har forrang foran nasjonal lovgivning, bør man være oppmerksom på at pasientenes rett til å gjøre innsigelser mot den elektroniske pasientjournalen skal oppheves i den tilsvarende EU-loven.
Finalen nærmer seg
Slik blir ting som dette innført gjennom bakdøren. Bøndenes problemer er bare en liten bit av mosaikken i et mye større prosjekt som totalt vil komme til å forandre verden slik som vi kjenner den. I hvert fall i de landene hvor det vil bli gjennomført, altså i den vestlige verden.
Det er tvilsomt om resten av verden vil være med på leken. Her kommer WHOs 77. helseforsamling, som skal avholdes i mai 2024, til å bli interessant, for der skal det stemmes over enda et av de prosjektene som er en del av dette. Det dreier seg om endringene i de internasjonale helseforskriftene (IHR) og WHOs nye pandemitraktat, som er ment å gi det Gates-kontrollerte WHO helt nye fullmakter. Det ligger utenfor rammen av denne artikkelen å gå nærmere inn på dette, men hvis du er interessert, kan du lese om det her.
Men uansett bør vi merke av mai i kalenderen og følge med på hva WHOs helseforsamling bestemmer seg for.
Originalartikkel: Warum die kleinen Bauernhöfe im Westen in die Pleite getrieben werden und worum es wirklich geht – Anti-Spiegel.
Oversatt av Rune G. Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst.
Forsidebilde: Wikimedia Commons – Leonhard Lenz
Tidligere publisert på derimot.no
