Derimot: Når norske offiserer blir litt for nyanserte. Da kan vi bruke svenske kald-krigere. – Derimot
derimot.no:
Når svensk offiser blir norsk sannhetsvitne
Er norske eksperter blitt for balanserte for konsenmedienes krigshissing?
Av John Enebak
Svenske Joakim Paasikivi har blitt norske riksmediers nye sannhetsvitne i saker om krig, sikkerhet og verdensorden. Men hvorfor brukes en svensk offiser som kilde, mens norske eksperter ties i hjel? Kan det være at våre egne fagfolk er blitt for balanserte – og for lite egnet til å bygge krigsnarrativet mediene ønsker å selge?
Plutselig er han overalt – oberstløytnant Joakim Paasikivi, svensk militæranalytiker og tidligere lærer ved Svenske Försvarshögskolan. Eller «Ukraina-Tegnell», som han er kalt i Sverige de siste tre årene: Uansett når svenskene skal få nytt om Ukraina-krigen, står Paasikivi alene på podiet med alvorlige øyne. Som en Tegnell under pandemien.
Når krigen i Ukraina skal forklares, trusselen fra Russland vurderes eller «den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten» spikres fast i opinionen, ringer nå også norske riksmedier til Stockholm. Ikke til Forsvarets forskningsinstitutt. Ikke til norske professorer i strategi. Ikke til vår egen etterretningsstab. Men til en pensjonert svensk offiser.
Hva betyr det?
Det betyr sannsynligvis at våre hjemlige eksperter har blitt for forsiktige. For analytiske. For nyanserte. For lite medievennlige i et narrativ som trenger spenning, trusler og tydelige skurker. Paasikivi er profesjonell, veltalende og kunnskapsrik – men han er også krystallklar: Russland er en eksistensiell trussel, og Vesten må ruste opp. Det er budskapet han gjentar i fire farger på alle medier. Nå også norske. Og det er akkurat det norske riksmedier vil høre.
I en fersk artikkel fra VG om Seiersdagsparaden i Moskva, blir Paasikivi sitert flere ganger som ekspert.
https://www.vg.no/nyheter/i/LMEXy1/putin-vil-vise-at-han-klarer-seg-uten-vesten
Ikke som militæranalytiker eller svensk oberstløytnant, men som «geopolitisk rådgiver i advokatfirmaet Mannheimer Swartling». Med denne sivile tittelmasken kommenterer han Kinas og Russlands strategiske relasjon og fremmer en verdensorden der demokrati og autoritære regimer står i kamp. Ikke ett norsk fagmiljø er intervjuet av VG i denne saken. Ikke ett alternativt perspektiv er med. Resultatet er ren linjeføring – og totalt fravær av hjemlig kritisk refleksjon.
Vi bør spørre oss: Når en norsk redaksjon bevisst velger bort egne fagmiljøer til fordel for en pensjonert svensk offiser med geopolitiske rammebriller fra NATO-flanken, handler det da om kvalitet – eller om ønsket budskap?
Paasikivi leverer. Det gjør også norske fagfolk. Men norske fagfolk er ofte plaget av noe annet: tvil. De veier. De nyanserer. De forstår kanskje at bildet er mer sammensatt enn slagordene fra kommentarfeltene. Derfor er de mindre egnet som råstoff for overskrifter.
I stedet får vi nå importert analyser med svensk militært snitt, i en tid hvor hele den politiske og mediale infrastrukturen allerede har rigget seg for opprustning og forlengelse av krigen i Ukraina. Når fiendebildet først er satt, er det viktigste ikke hva eksperten vet – men hva han representerer.
Og da blir Joakim Paasikivi et ideelt valg.
Forsidebildet: KI-generert
