Formpressede pustemasker medd god Langtids virusdrepende munnbind med passform! kobberoksyd
Et munnbind skal filtrere lufta slik at minst mulig dråper/virus slipper igjennom eller rundt filteret, i begge retninger. Samtidig bør det være til minst mulig sjenanse for brukeren.
Passformen i vanlige munnbind i dag er ikke god. Der er alt for mye luftlekkasje rundt bindene. Trykket mot ansiktet langs kanten er i de fleste tilfeller for lavt. Bindene ligger oftest for tett an mot munnen og huden. Lufthastigheten gjennom filterflaten blir da høy, pusten blir hemmet og en får økt sjanse for at små dråper trenger igjennom. Luftmotstanden i stoffet er oftest akseptabel, pusten blir likevel hemmet fordi området det pustes igjennom er lite. Jo høyere lufthastighet gjennom filteret, dess mer fukt med virus slipper igjennom. Festet rundt ørene er tvilsomt, avhengig av ansiktsformen. Bindene bør i størst mulig grad dekke følgende funksjoner:
- Passform
Heller enn å utbrettbare folder på langs av bindet, er en vertikal søm i fronten langt å foretrekke. Da kan en få dannet en utstående pose med god avstand inn mot hud, munn og nese. Det aktive filterområdet vil bli vesentlig større, gjennomstrømningshastigheten lavere og trykkfallet mindre. Et kaffefilter har faktisk en bedre fasong og gir bedre tilslutning enn de tradisjonelle filtrene. Formpressede støvfilter som har vært tilgjengelige mange år har utvilsomt den beste formen men blir noe kostbarere. - Feste
Stropper rundt ørene gir tvilsomt feste og varierer for mye fra den ene til den andre. Langt bedre hold er det i en strikk eller to rundt nakken. Den er mer komplisert å ta av og på, noe som evt. kan lettes med en liten festekrok - Dråpe/fuktgjennomtrengning.
Hovedhensikten med bindet er naturligvis å hindre gjennomtrengning av dråper og fukt med virus. Finmasketheten, størrelsen på pusteflaten, dens avstand fra munn, nese og hud, kanskje også muligheten for absorbsjon og utvendig fordamping er vesentlige. - Fuktoverføring.
Dråper som er stoppet av filteret og ikke straks fordamper kan absorberes i stoffet og gjøre det fuktig. Kommer fuktoverflaten i kontakt med munnen/huden må en regne med overføring av virus. Avstanden ut til filteroverflaten og filterets struktur er derfor vesentlig. Et tykkere filter vil bremse fordampningsmulighetene og sannsynligvis øke sjansene for virusinntrengning i kroppen. Filterstrukturen bør sannsynligvis være vannavstøtende for å hinde at filteret blir fuktig. - Luftmotstand
Å ha liten luftmotstand gjennom filteret er viktig samtidig som det må være så finmasket som mulig for å fange opp de mikroskopiske dråpene. Luftmotstanden er ikke bare avhengig av tykkelsen, finmasketheten og stukturen i stoffet men i høy grad også pusteflatens størrelse. At en kan puste lett bestemmer utvilsomt også i hvilken grad folk føler seg hemmet av masken og vil benytte den under ulike omstendigheter.
Dobbelt stoff vil utvilsomt virke hemmende på pusten. Å ha to munnbind utenpå hverandre har flere vesentlige ulemper, men fordeler som bedre kan oppnås på andre måter. - Filterflatens størrelse og kroppskontakt
At filterflaten er størst mulig og uten kroppskontakt er vesentlig både for pustemotstand, lufthastighet, berøringssmitte og bekvemmelighet /bruksfrekvens. Utformingen av filteret er derfor vesentlig. - Virusdrepende impregnering.
Det er nå tilgjengelig munnbind både med filter av akivt kull og med kobberroksyd. (kobber-munnbind.no). Det siste er utvilsomt det beste. De er dyrere enn andre munnbind men godkjent for gjentatt bruk uten rensing så lenge filteret holder. I lengden blir de kanskje likevel de billigste. - Gjenbruk
Vet en at et munnbind ikke har vært i kontakt med smitte kan det selvfølgelig brukes om og om igjen. Vet en det ikke, kan en legge bindet i varmeskap ved 75 oC i minimum 3 minutter for desinfisering. Da kan det også brukes om og om igjen! (healthline.com) Viruset overlever lettere nedfrysing.
——o——
Nå mangler det bare en enkel oppskrift for å lage gode bind selv, og at noen vil produsere bedre bind for salg !
Nå har de ellers funnet ut at viruset kan overleve inntil 3 timer i lufta, i et døgn på papp o.l . og inntil 3 døgn på plast og rustritt stål. Men hvor lenge det kan klare seg på hudoverflaten din har de visst foreløpig glemt å undersøke!
Bjørn
