Argument: USA-baser og norsk sikkerhet

argumentagder.no

Argumentagder.no:

Synspunkt 13.05.2024: Eksisterende og nye såkalte "omforente områder" under USA-kontroll innenfor norske militærbaser kan øke regional spenning i nordområdene.

Av Jacob Børresen, publisert 13.05.2024

I Klassekampen mandag 6. mai, drøfter Gro Standnes og Bitte Vatvedt fra Internasjonal kvinneliga for fred og frihet om konsekvensene for norsk sikkerhet av de såkalte «omforente områdene» USA har etablert og vil etablere i Norge for sine væpnede styrker. Den talende tittelen er "USA-baser truer norsk sikkerhet".

De påpeker blant annet at basene inngår i et stort internasjonalt nettverk av baser rundt om i verden, vel 800 i over 80 land, og er opprettet for å ivareta USAs internasjonale stormaktsinteresser og ikke primært forsvaret av Norge.

Jeg tror Standnes og Vatvedt har helt rett. Når norske myndigheter likevel er villige til å inngå denne typen avtaler, som blant annet innebærer avgivelse av suverenitet, og som – etter mitt syn – også bidrar til å uthule norsk basepolitikk, er det fordi de føler behov for å knytte USA til forsvaret av Norge på en måte som kan bidra til å avskrekke Russland. Det vil øke sannsynligheten, sett fra Moskva, av at et angrep på Norge vil innebære krig med USA.

Baksiden av medaljen er at økt permanent nærvær av amerikanske enheter i Norge vil bidra til å øke spenningen regionalt og øke risikoen for at nordområdene i en krisesituasjon blir et konfrontasjonsområde mellom Russland og USA, hvor en krise lett kan eskalere til konflikt som følge av uhell eller misforståelser. Basene inngår dessuten også i USAs doktrine for horisontal opptrapping, der Washington som svar på en regional krisesituasjon i Ukraina, Kaukasus, Midtøsten eller i Det fjerne Østen, kan velge å legge press på Russland et helt annet sted, hvor det er sårbart. Nordområdene med Russlands vitale basekompleks på Kolahalvøya er et slikt sted.

Det bidrar til å redusere Norge til et objekt i stormaktenes strid med hverandre, til å «sikkerhetisere» i utgangspunktet sivile saksområder i nordområdene. Med «sikkerhetisering» menes i faglitteraturen vanlig vis at når sikkerhetspolitiske/militære hensyn settes opp mot sivile behov og krav til effektiv forvaltning, får de sikkerhetspolitiske/militære hensyn prioritet. Og når det skjer, svekkes myndighetenes handlefrihet/evne til effektivt å ivareta norske interesser., slike som ressursforvaltning, forskning, miljøvern, søk og redning, og dermed også til å redusere norske myndigheters handlingsrom og evne til å ivareta norske interesser.

Det verste er at det er unødvendig å inngå denne type avtaler for å sikre at USA engasjerer seg i forsvaret av Norge i tilfelle krig med Russland. Norge er av så vital betydning for USAs evne til å etablere sjøkontroll i Norskehavet og framføre forsterkninger og etterforsyninger til fronten i Finland og Baltikum, at Washington i et virkelig tilfelle uansett vil engasjere seg her.

Jeg skulle derfor ønske at myndighetene denne gang evner å motstå amerikansk press og sier nei til ytterligere omforente områder i Norge. Det vil bidra til å styrke norsk sikkerhet, ikke til å svekke den.

Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no

Les artikkelen direkte fra kilden

Legg igjen en kommentar