Argumentagder.no:
Synspunkt 27.09.2022: Pensjonistpartiet har invitert tidligere embetsmann i Olje- og energidepartementet, og en av hovedarkitektene bak Energiloven fra 1990, Svein Roar Brunborg, til å orientere om bakgrunnen for dagens regler for kraftmarkedet. Artikkelen er basert på hans vurderinger.
Illustrasjon: Agder Energi
Av Svein-Harald Mosvold Knutsen, Politisk gruppeleder Pensjonistpartiet Kristiansand publisert 27.09.2022
Kunnskap er viktig
Kunnskap er viktig i alle livets faser, det å lytte og spørre er alfa og omega. Kanskje burde spesielt vi politikere være flinkere til nettopp dette? For vår del i Kristiansand PP så har vi «Åpent hus» enkelte dager, nettopp for å snakke sammen, bygge lag og selvsagt for å dele og tilegne nødvendig kunnskap.
22. september inviterte vi Svein Roar Brunborg til «Åpent hus». Brunborg har mer enn 40 års erfaring med energipolitiske spørsmål, embetsmann i Olje- og energidepartementet fra 1988 til 2004, og en av hovedarkitektene bak Energiloven fra 1990. Et meget interessant møte, for å tilegne oss kunnskap, denne gangen om kraftmarkedet. Møte med Brunborg anbefales, både til media og toppolitikere, spesielt vår egen «Agderbenk».
Energilovens formål bryter med fri eksport av elektrisk kraft
Brunborg påpeker at Energiloven som vi har her i Norge, har «samfunnsmessighet» som formål, noe som ikke nødvendigvis kun betyr «samfunnsøkonomisk». Lovens formål er tydelig på at norske kraftverk skal sikre bruk av norsk vannkraft til fordel for innbyggere og bedrifter som er lokalisert i Norge, ikke for hele Europa. At Norge har åpnet opp for at kraftprodusenter, nesten ubegrenset, kan selge direkte til utlandet, gjennom bl. a. tilrettelagte utenlandskabler er fullstendig brist bak hele formålet med loven.
Prisen bestemmes av det største markedet
Å åpne opp et marked til et enda større marked, dvs. fra Norge til Europa, tilsier at prisene tilpasser seg det store markedet, ikke omvendt. Det er derfor åpenbart at prisene drives høyt pga. eksport mot utlandet. Kraft er blitt en knapphet sies det, som enda mer underbygger at prisene blir høyere når vi åpner opp mot utland som har en enda større knapphet. Betalingsviljen er høyere i utlandet, noe som da gir en høyere strømpris og mindre tilgang til vår egen kraft for oss i Norge.
Grunnrentebeskatning
Så hva mener de med ekstremkunnskap at kan og må gjøres? Det pekes på flere ting, men spesielt nevnes grunnrentebeskatningen. Tilbake til 1997 så forstod Regjeringen at det var så god økonomi i den billige vannkraften at det ble innført en såkalt «grunnrente», det vil si en ekstra skatt som produsentene måtte betale på en såkalt «superprofitt». Problemet er likevel at det meste av resultatet fortsatt beholdes av produsentene, noe som gir motiv til eksport som da svekker norske magasiner, øker strømprisen og motiverer til å bygge ut for netto eksport. Vannet som skulle sikre «samfunnsmessighet» i Norge, dvs. sikre norske borgere og bedrifter en trygg og forutsigbar kraft, er som følge av feil og dårlig forvaltning nå eksportert ut med den konsekvens at høye utenlandske strømpriser «importeres».
Skattlegging av eksport
Brunborg er tydelig på at dette kan løses med at den «superprofitt» produsentene oppnår ved eksport skattlegges i sin helhet, dvs. at grunnrenteskatten økes til 100% ved eksport, slik at produsentenes insentiv for å eksportere forsvinner. Kraften blir da værende i Norge, og våre egne interesser (les forbrukerne) prioriteres før produsentene, og ikke motsatt slik det faktisk gjøres nå. Konsekvensen blir selvsagt da at prisen i Norge også blir kraftig redusert.
Forbrukerne i fokus, ikke kraftprodusentene
Spekulasjonsmarkedet er en annen faktor. Jo, det er fint med forutsigbart utbytte for kraftprodusentene, men er det ikke viktigere å tenke på forbrukerne, nemlig en forutsigbar leveranse og fysisk pris i det øyeblikket vi tar strøm ut av kontakten? Et spekulasjonsmarked medfører ofte høyere topper og lavere bunner, hvorfor skal kraftprodusentene være med å forsterke et slikt marked?
Produsentens oppgave
Det som gjør et slikt marked enda «verre» er det det faktum at «superprofitten», som skapes av høy pris som følge av produsentenes eksport, verken kommer produsentene ei heller det norske fellesskapet til gode. Produsentene «sikrer» seg nemlig, og selger fremtidig produksjon til en pris lavere en spotpris, mens spekulantene nå grabber til seg det som skulle vært vår «superprofitt». I mine øyne så burde kraftprodusentene faktisk ha forbud mot å delta i et slikt finansielt spekulasjonsmarked. Produsentenes oppgave er, i hvert øyeblikk, å gi strøm til forbrukeren til en forutsigbar pris i Norge, ikke forutsigbare utbytter, og hvert fall ikke gi bort «superprofitt» til spekulantene.
Vern om markedet
Jeg tror på et marked, men da et kraftmarked som gjennom historien har gitt oss i Norge vårt konkurransefortrinn, for bla å kunne gi bedrifter i Norge gode vilkår, slik at arbeidsplasser skapes her og ikke andre steder. Et slikt marked er vi nødt til å verne, slik at vi ikke gir fra oss de fortrinnene vi naturlig har her i Norge.
Makspris på strøm
Vi i Pensjonistpartiet er tydelige på at det snarest må settes en makspris på strøm, vi mener maks 50 øre. Enda viktigere, regjering og Storting må sørge for at strømprisene i Norge kommer ned. Det må da lyttes og flere grep må tas, hvor Norge snarest må følge opp formålet bak Energiloven, nemlig bidra til et samfunnsmessig kraftmarked for og i Norge, hvor våre egne forbrukere faktisk prioriteres foran produsentene. Vi vil ha balanse og kontrollen tilbake, vi vil ha prisene kraftig ned, slik at forutsigbarhet og konkurransefortrinn kommer tilbake til oss i Norge, der dette hører hjemme.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
