Alternativ Media: Urovekkende høring fra regjeringen.
alternativ-media.com:
Med en mildt sagt urimelig kort høringsfrist – fra 11.10.22 til 14.10.22 – altså 3 tre!! dager, foreslår justis- og beredskapsdepertementet endringer i lov om informasjonstilgang for utvalget som skal evaluere myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, og i tillegg evaluere omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 (Koronautvalget).
Det som påfører meg bekymrede øyenbryn er ikke forsøket på å pynte dette forslaget med pent innpakningspapir, som at Lovforslaget som nå sendes på høring, skal gi Koronautvalget tilgang til informasjon som er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte.
Som regimekritiker med lav tillit til myndighetene, noe enhver journalist bør ha som utgangspunkt, inntar øyenbrynene mine en bekymret posisjon når jeg leser kapittel 4.9 Forbud mot bruk av opplysninger som bevis i senere saker (rettssaker red. anm.)
Utdrag fra kapittel 4.9:
Straffeprosessloven § 118 og tvisteloven § 22-3 inneholder bevisforbud om
opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt. Uten samtykke fra departementet
kan retten ikke ta imot forklaring fra et vitne, eller på annen måte få fremlagt bevis
som inneholder slike opplysninger. Det fremgår av § 118 første ledd tredje
punktum at departementet bare kan nekte samtykke når «åpenbaringen vil kunne
utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den
som har krav på hemmelighold». En tilnærmet likelydende bestemmelse følger av
tvisteloven § 22-3 andre ledd andre punktum. Dersom samtykke gis, vil en
tjenestemann i utgangspunktet ha plikt til å avgi forklaring på vanlig måte.
Det henvises først til lovbestemt taushetsplikt generelt. Ut ifra en lekmanns vurdering, ligger den generelle lovebestemte taushetplikten allerede i lovverket.
Ligger det også til rette for bruk av agendastyrt skjønn i ordbruken? …åpenbaringen vil kunne
utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den
som har krav på hemmelighold? Hvem definerer og hvordan definere almene interesser og virke urimelig overfor densom har krav på hemmelighold?
Det forklares at denne type hemmelighold og departementets rett til å blokkere vitner i en eventuell rettssak er nødvending for at utvalget skal få mest mulig informasjon, og at personer med relevante opplysninger skal tørre å gi fra seg den informasjonen uten å frykte en rettsak.
Gjelder dette politiske beslutningstagere, FHI-ledere eller andre organer og dets ansatte som har håndtert situasjonen med alle de tiltak, forbud, påbud og hetskampajer mot personer og befolkningsgrupper som har satt seg til motverge mot den eksprementelle injeksjonen og de drakoniske tiltakene som utvilsomt har rammet oss hardt både økonomisk og sosialt?
Uansett om mine bekymringer er en regimekritisk lekmanns varhet med bakgrunn av myndighetenes tidligere håndtering, eller om dette er et tiltak for å beskytte beslutningstagere for rettforfølgelse eller å blokkere muligheten for at hele sannheten skal komme ut, får andre vurdere.
Men at tre dagers frist på en høring gir næring til spekulasjon, bør være åpenbart.
Les høringsnotatet i sin helhet.
Fyll in din epostadresse og abonner gratis på våre artikler