Derimot: Britisk oberstløytnant fantaserer om Ukrainsk seier. Ukraina sin offensiv stanser nesten før den er startet.
derimot.no:
Ukraina driver selvmordsvirksomhet
Av Larry Johnson
Ukrainas forgjeves forsøk på å starte en offensiv tilsynelatende for å fjerne Russland fra «erobrede» landområder i Donbass minner meg om de japanske Kamikaze-bombeflyene som prøver å hindre den uunngåelige amerikanske seieren i Stillehavet. Det er unødvendige dødsfall som ofres i navnet til nasjonal ære, men når det er over, er det totalt meningsløst.
Før jeg fordyper meg hvor nytteløs den ukrainske innsatsen er, må jeg introdusere deg for en gal person i Storbritannia som presenterer seg som en tidligere militæroffiser. Denne mannen er crazy. Takk Gud for at oberstløytnant Stuart Crawford er en «tidligere» offiser i den britiske hæren. Innlegget hans har tittelen, Hvordan Ukraine blitzkrieg vil rive Putins styrker i filler. Denne manifestasjonen av galskap vil normalt kreve at personen som snakker om slikt tull blir satt i tvangstrøye og plassert i en polstret celle og matet med gele. Gjerne limegrønn.
Crawford skriver:
Langdistanseangrep inn i russiske styrkers bakre områder, noen med det britiske Storm Shadow luftavfyrte kryssermissilet, kan indikere at en «omdanning av slagmarken» er i gang.
Disse angrepene er rettet mot russiske våpen- og drivstofflager pluss kommunikasjonslinjer og er sannsynligvis utformet for både å isolere fiendtlige styrker i frontlinjen og forhindre at forsterkninger og forsyninger blir brakt frem.
Nylige maritime droneangrep på russiske marinefartøyer i Svartehavet kan ha til hensikt å tvinge fiendens marine inn i dens beskyttede havner og hindre dem i å skyte rakettene sine mot ukrainske mål. De vil med andre ord sørge for at den russiske marinen holder seg i ro og utenfor krigen så mye som mulig. . . .
Noe som bringer meg til «villkatt»-alternativet. Lesere vil, mistenker jeg, ha lagt merke til den nylige inntrengningen i russisk territorium nær Belgorod, der pro-ukrainske misfornøyde russiske statsborgere utførte et raid som midlertidig tok kontroll over noen russiske bosetninger og ble en pinlighet for Kreml inntil de trakk seg tilbake.
Dette fant sted utenfor den 900 km befestede frontlinjen mellom Ukraina og de okkuperte områdene, og på en del av den russisk-ukrainske grensen hvor det har vært lite militær aktivitet til dags dato. Den viste imidlertid hvor lett bevoktet denne delen av den russiske grensen er og hvor dårlig forberedt russerne er til å forsvare den.
Hva om ukrainerne utnyttet denne svakheten og ga dem en «venstre hoock» (fra boksesporten, red.) som slo inn i russisk territorium i Belgorod-regionen og deretter snudde sørover? Den ville gå utenom den russiske «Maginot-linjen» (sterk befestet linje mellom Tyskland og Frankrike i mellomkrigstiden, red.) langs den omstridte avgrensningssonen og ville fanget dem fra siden – slik tyskerne gjorde med de allierte gjennom Ardennene i 1940 under andre verdenskrig.
Jeg mistenker at pensjonert oberstløytnant Crawford småspiser litt magiske sopp i stedet for å nippe til te og gumle boller. Ukraina har ikke logistikkstøtten på plass som er i stand til å opprettholde en slik operasjon, for ikke å nevne mangelen på tropper og stridsvogner. Ikke min mening. Et objektivt faktum.
Her er bare en rapport fra frontlinjen i Donbass som beskriver «suksessen» til denne typen ukrainske venstre hook:
Om morgenen den 4. juni lanserte fienden en storstilt offensiv i fem sektorer av fronten i Sør-Donetsk-retningen ved å innføre 23. og 31. mekaniserte brigader fra de strategiske reservene til de væpnede styrker i Ukraina med støtte fra andre. militære enheter og underenheter.
- – Totalt var seks mekaniserte og to tankbataljoner av fienden involvert.
- – Målet til fienden var å bryte gjennom vårt forsvar på den, etter deres mening, mest sårbare sektoren av fronten.
- – Fienden nådde ikke målene sine, de hadde ingen suksess.
- – Som et resultat av de dyktige grepene til den østlige gruppen av styrker, utgjorde tapene til de væpnede styrkene i Ukraina mer enn 250 personell, 16 stridsvogner, tre infanterikampkjøretøyer, 21 pansrede kampvogner.
Bortsett fra å miste 250 soldater, mangler Ukraina nå 16 stridsvogner og 21 pansrede kampvogner.
Ukraina har ikke en intakt forsvarsindustri som produserer nye stridsvogner og pansrede kjøretøy. Zelensky løper rundt i Europa som en hjemløs fyr som tigger om ekstrapenger. Men i stedet for å få mynter i den rustne koppen sin ber han om tanks og armerte kjøretøy, som ikke lenger er tilgjengelig. At Ukraina vinner noen få kilometer innenfor russisk territorium er bare en midlertidig gevinst som ikke kan omgjøres til en vedvarende offensiv. Ukraina følger ikke en von Clausewitz-plan, de gjør som George Armstrong Custer ved Little Bighorn. (Kjemper heltemodig til alle er døde, red.)
Ingen hær i krigshistorien kan tåle tap som dette og seire. Ukraina følger ikke militær doktrine. Det blir tvunget av Vesten til å starte desperate selvmordsoppdrag som ikke kommer til å endre det strategiske bildet på bakken. I stedet er det bare mer kjøttkverning, som russerne gjerne driver med. Synd at oberstløytnant Crawford ikke har baller til å kjempe sammen med ukrainerne og slik sette egen sikkerhet på spill. Dette er unødvendig slakting.
Forsidebilde: Peter Herrmann
