Derimot: Våre helter?Anti-nazistenes nazihelter i Ukraina – Derimot
derimot.no:
I Ukraina i dag rives statuene av motstanderne av den tyske nazistiske okkupasjonen under siste verdenskrig. I stedet settes det opp statuer av nazistiske ledere som utførte massedrap som etnisk rensning av hundre tusen polakker og jøder i samarbeid med de tyske nazistiske okkupantene. Som bildet dette innlegget er illustrert med, grusomt viser.
Den ukrainske hedringa av disse nazistene er underordna spørsmålet om det er riktig å gjøre motstand mot Russlands invasjon, om riktigheten av handlingene som blei utført før krigen brøyt ut og de handlingene som gjøres under krigen. Etter alle rimelige definisjoner er ikke Ukraina en nazistisk eller fascistisk stat.
Det er forskjell på å føle seg nødt til å inngå nødvendige allianser med dem en ikke liker, og å framstille slike alliansepartnere som helter. Hvorfor mener president Zelenskyj at hedringa av disse nazistene er tjenlig, og ikke minst gunstig overfor sine allierte støttespillere?
Og hvorfor reagerer ikke Ukrainas vestlige støttespillere? Særlig de norske støttespillerne, de av dem som ser nazister og fascister organisert i store mengder i Norge, på Zelenskyjs rehabilitering av de nazistiske bødlene?
Av Ove Bengt Berg
Redaktør Politikus
Bildet som illustrerer denne artikkelen viser ett av de mange overgrepene mot jøder som blei utført i Ukraina under krigen. «En kvinna jagas av män och pojkar [i uniform!] på Medova-gatan i Lviv. Under Lvivpogromerna 1941 mördade lokala ukrainska nationalister omkring 5 500 judar», skriver svensk Wikipedia.
Svensk Wikipedia fortsetter (oversatt av Politikus):
Handlinga skjer i nærheten av Zamarstyniv gatefengsel [Lviv],…Et av de karakteristiske trekka ved pogromen var mishandlinga og ydmykelsen av jødiske kvinner. Scenene i Zamarstyniv-gaten ble fotografert av et tysk kamerateam,
og det finnes også en film av overgrepa»
Disse overgrepa blei leda av dem som blir framstilt som helter i dagens Ukraina.
I innledninga til Ukraina-krigens ABC, skriver Ola Tunander:
De døde soldatene hedres med blå og gule Ukraina-flagg og med de røde og svarte flaggene til den ukrainske opprørshæren (UPA) fra andre verdenskrig, som ble ledet av nasjonalistene Stepan Bandera og Roman Shukhevych. Sistnevnte var sjef og nestkommanderende for Nachtigall-bataljonen og Schutzmannschaft-bataljon 201 under den tyske Abwehr-generalkommandoen, og han var sjef for UPA, mens han var ansvarlig for massakrene på rundt hundre tusen polakker, russere og jøder. I dag er statuene fra sovjettiden erstattet av statuer av Bandera og Shukhevych i Vest-Ukraina.
Det jødiske tidsskriftet Forward har i flere artikler kritisert Vestens støtte til nazistene, skriver steigan.no i en artikkel fra 31.07.2023. Der legges det fram et innlegg fra tidsskriftets tidligere nyhetsredaktør Larry Cohler-Esses. Han har vunnet priser Society for Professional Journalists, Religious Newswriters Association, New York Press Association og Rockower Awards for Jewish Journalism. Cohler-Esses skriver om Paul Massaro som er rådgiver i USAs Helsinkikommisjon og stipendiat i National Endowment for Democracy, NED; USAs etat for organisering av opprør i andre land. Massaro mener at «ukrainere ser på Bandera, som samarbeidet med nazister i sin årelange kamp mot Sovjetunionen, «gjennom linsen til kampen for ukrainsk uavhengighet.»» Cohler-Esses kommenterer:
Nesten 18 måneder inn i Russlands krig mot Ukraina har Vestens toleranse overfor høyreekstreme aktører nådd nivåer som vi ikke har sett siden 1930-tallet.
I sin eksistensielle kamp mot russiske inntrengere har Ukraina hyllet noen problematiske helter med fascistisk opphav. Og dets allierte – inkludert jødiske ledere og liberale politikere som vanligvis er på vakt mot slike krefter – har i stor grad bagatellisert eller benektet dette fenomenet.
Document.no har stilt spørsmålet Stepan Bandera – nasjonalhelt eller blodtørstig morder? Det er Documents Helena Edlund som 28.04.2022 skriver en lengre artikkel under den overskriften. Edlund skriver at Organization of Ukrainian Nationalists (OUN) blei stifta i Wien i 1929 «hvis ideer ble hentet fra italiensk fascisme og hvis mål var et etniskt rent Ukraina». Markert med det svart-røde banneret som er vanlig i Ukraina i dag. Det var Stepan Andriyovych Bandera (1909 – 1959) som var OUN sin formelle leder fra 1933. Her er noen utdrag fra Edlunds artikkel:
Bandera var åpenlyst antisemitisk og antikommunist, og under Banderas ledelse utførte OUN sabotasje og attentat mot både jøder, kommunister og ukrainere som ble mistenkt for å støtte den polske regjeringen. Drapene på hans landsmenn rettferdiggjorde Bandera som følger:
«Vi mener at det er enhver ukrainers plikt å underordne sine personlige anliggender og hele sitt liv til beste for nasjonen. Når noen frivillig og bevisst samarbeider med fienden for å bekjempe den ukrainske frigjøringsbevegelsen – med fysiske midler, tror vi et slikt høyforræderi fortjener dødsdom.»
OUN hadde tidlige forbindelser med det nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i Tyskland.
Bandera tok til orde for et etnisk rent Ukraina, mens han koblet de kommunistiske bolsjevikene i øst med det jødiske folk da OUN sverget å frigjøre Ukraina fra «Den Moskva-jødiske pesten» og skape et Ukraina eksklusivt for ukrainere:
«Problemet med rase i Ukraina må løses ved å rense Ukraina for de overflødige multietniske elementene av [russere], jøder, polakker, magyarer, tartarer og andre.»
OUN og nazisme
Tanken ble til handling da OUN i 1935 og 1936 gjennomførte pogromer og brente ned rundt 100 jødiske hjem.
…
Den 30. juni 1941 marsjerte de tyske og ukrainske styrkene inn i den polske byen Lwow (Lviv i dagens Ukraina). OUN-B utropte deretter et fritt Ukraina, samtidig som det erklærte i en brosjyre:
«Den røde jødisk-muskovittplagen har blitt ødelagt… ære til Organisasjonen av ukrainske nasjonalister og dens leder Stepan Bandera! Ære til den frigjørende tyske hæren og dens Führer Adolf Hitler!»
Massakrene
Da de tyske troppene og OUN marsjerte inn i Lwow, hadde byen den tredje største jødiske befolkningen i Polen. Det ville snart endre seg. I løpet av få dager, mellom 30. juni og 2. juli og mellom 25. og 29. juli, er det anslått at mellom 8.500 og 9.000 av byens jøder ble henrettet. OUN-B deltok også i den beryktede Babi Yar-massakren i Kiev, da 33.771 jøder ble myrdet på to dager i september 1941. Bildet nedenfor ble funnet i 1942 og tilhørte en tysk offiser som ble drept i Russland. Den viser hvordan tyske soldater skyter sivile som sitter ved en massegrav i Babi Yar (Foto: AP Photo / NTB).
Totalt anslås OUN-militsen å ha vært involvert i drapet på 1,5 millioner ukrainske jøder på tysk-okkupert territorium. …fra et OUN-medlems dagbok:
«Under vår marsj så vi med egne øyne ofrene for den jødisk-bolsjevikiske terroren, som styrket vårt hat mot jødene, og så etter det skjøt vi alle jødene vi møtte i to landsbyer.»
…
Men det var ikke bare jøder som ble berørt av OUN/UPA. Den 11. juli 1943 ble rundt 150.000 polakker myrdet i Volhynia-regionen da OUN-B og ukrainske sivile utførte koordinerte angrep på katolske kirker i 99 landsbyer under søndagsmessen.
Helena Edlund svarer med denne avslutninga på spørsmålet hun stilte i overskriften:
Men Bandera er i høy grad en aktuell snublestein i det moderne Ukraina. I 2010 ble han kåret til nasjonens helt av avtroppende president Viktor Jusjenko, med den begrunnelse at Bandera «forsvarte nasjonale ideer og kjempet for en uavhengig ukrainsk stat».
Dagens ukrainere er sjelden nøytrale til Stepan Bandera, og meningene om Bandera er delte ved den geografiske grensen som i dag skiller regionene i Øst-Ukraina fra Vest-Ukraina. Blant de ukrainske nasjonalistene som ofte finnes i det vestlige Ukraina, er Bandera den som kjempet for Ukraina (selv om detaljen om «et etnisk rent Ukraina» noen ganger ikke blir nevnt), og portrettet hans kan sees både i demonstrasjoner og på kontorveggene til politikere innenfor partier som Svoboda og Høyre Sektor. Her vaskes det ubehagelige bort og en nasjonal helt stiger frem.
Den andre siden av Stepan Bandera, lar seg imidlertid ikke vaske bort. Av en mann som var villig til bokstavelig talt å gå over lik for å realisere sine nasjonalistiske idealer. Alle som søker sannheten må være forberedt på å se alle sider av mannen, myten – og sporene han har etterlatt i Ukrainas historie.
Hvem blir «rasende» over hyllinga av Bandera i dag? Ikke Mímir og Jonas Bals!
Hvorfor er en så rasistisk og jævlig person som Stepan Bandera som en ukrainsk helt i dag en ikke-sak i Norge?
Det er dagens president i Ukraina, Volodymyr Zelenskyj, som er ansvarlig for at disse nazistiske lederne hedres i dag. Zelenskyj hedres av alle vestlige statsledere og som to ganger hedersgjest i Stortinget av hver eneste norske stortingsrepresentant. Sier noen av dem fra om at denne rehabiliteringa av disse naziforbryterne er feil fordi det kan svekke heller enn støtte kampen for Ukraina? Hedringa av Bandera og organisasjonen av de nazistiske folkemorderne som dreiv etnisk rensing i Ukrainahans og liknende organisasjoner er det ikke hørbart at Mímir Kristjánsson «rasende» over.
En som ikke lar en setning gå fra seg uten at han skriver og snakker om den store norske fascistiske og nazistiske faren, er Jonas Bals. Bals slo seg fram som malersvenn, kom inn som vara på Stortinget for Ap i Oslo (2017-2021), har jobba som rådgiver for Jonas Gahr Støre og er for tida plassert i LO-toppen. Politikk som den Fremskrittspartiet står for, den brunbeiser Bals, samt de fleste andre som han er politisk uenig med. Bals er også bekymra for Høyres manglende forståelse for den fascistiske faren i et intervju med avisa Vårt Oslo:
Jonas Bals synes høyre-siden i Norge har en urovekkende passiv holdning til den utglidningen som foregår i mange av deres søsterpartier. Den likegyldigheten var nettopp en av hovedgrunnene til at fascistene fikk så stor definisjonsmakt i Europa for 100 år siden.
Bals tier om dyrkinga av naziheltene i Ukraina samtidig som han omtaler Russland som en fascistisk stat.
Er det virkelig nødvendig å støtte hedring av disse naziforbryterne for å støtte Ukrainas militære og politiske motstandskamp mot Russland? Eller er den sterke nazistiske organiseringa et pluss for krigen mot Russland?
Framheva bilde:
Om dette bildet,
tekst fra svensk wikipedia:
«I kvinneaksjonen [01.07.1941] viser erindringer og fotografier
gjerningsmennene som hovedsakelig voksne menn,
men også tenåringer og til og med barn.»
«Ei kvinne kledd i bare undertøyet blir jaga av en uniformert gutt
med kjepp og av en ungdom.»
Bildet blei finni en SS-leir
i Bayern etter krigen
og brukt i rettsaken mot nazistene i Nürnberg etter 2. verdenskrig.
