Derimot: Fellesprosjekter USA-Russland i Arktis? Dreier Alaska-møtet seg om noe mer enn Ukraina-krigen? – Derimot

derimot.no:

Jeg har brukt KI for å oppsummere hovedinnholdet i denne artikkelen til Andrei Martyanov. Vi har tidligere her på Derimot hatt artikler om nordområdene og hvilken betydning disse kan få – også for Norge. Men det politiske perspektivet her i Norge er å skremme med Russland i stedet for å samarbeide for felles interesser – som det fortsatt faktisk er i denne regionen.

Vi merker oss at Statsraad Lehmkuhl som skulle følge Amundsens nordlige sjørute måtte gjøre vendereis på grunn av isen – igjen noe som minner oss om betydningen av isbrytere for å åpne opp disse områdene. Her er KIs oppsummering av artikkelen under:

Hovedpoeng:

• Forfatteren mener et mulig Trump–Putin-møte i Alaska kan lede til en stor arktisk avtale mellom USA og Russland.
• Arktis har store olje- og gassreserver, og den nordlige sjøruten kan halvere frakttiden mellom Asia og Europa.
• Russland har verdens overlegent sterkeste isbryterflåte, spesielt gjennom Atomflot, noe som gir dem en unik strategisk fordel.
• En avtale ville være økonomisk enormt gunstig for begge parter, men forfatteren mener USA ikke er en likeverdig partner militært eller økonomisk sammenlignet med Russland og BRICS.
• For å unngå krig og økonomisk kollaps bør USA samarbeide med BRICS og akseptere å være «bare» en av flere stormakter.
• Europa beskrives som maktesløst, allerede redusert til en tilskuerrolle, og har ifølge forfatteren mistet Russlands respekt.
• Orwell brukes som referanse til at det er Vesten og ikke Sovjetunionen som er målet for bøkene 1984 og Animal Farm.

Og så følger det Martyanov skrev.

Knut Lindtner
Redaktør

Jeg antar de skjønner poenget …

… selv i Storbritannia – og tro meg, jeg vet hva spillet egentlig går ut på, gutten min. Bare i går påpekte jeg symbolikken i Trump–Putin-møtet i Alaska – langt, langt unna Europa (inkludert 404, (Ukraina, red.)) og nær Arktis. Nå spekulerer de, mens virkeligheten, bortsett fra dynamikken i SMO (Den Spesielle Militære Operasjonen, altså krigen i Ukraina, red.) og Russland som ruller ut våpen som gjør det samlede Vesten til et fullstendig forsvarsløst mål, er at denne delen av planeten faktisk betyr noe. Å ja, jeg kan fortelle deg – det betyr utrolig mye, et enormt, fantastisk stort poeng:

En arktisk avtale mellom USA og Russland kunne gjenopplive energisamarbeidet mellom de to landene i en helt utrolig skala. En slik avtale ville være enormt lukrativ for begge sider. Arktis inneholder anslagsvis 13 prosent av verdens uoppdagede olje, rundt 90 milliarder fat, og 30 prosent av verdens uoppdagede naturgass. Russland kontrollerer omtrent halvparten av dette, med utforskere som peker på 2.300 millioner tonn olje og kondensat, og 35.700 milliarder kubikkmeter gass. Det er en gullgruve skreddersydd for Trumps «America First». Sett amerikansk ekspertise og kapital inn i disse frosne ressursene, og avkastningen vil være svimlende.

Fraktpotensialet er ikke mindre fristende: Den nordlige sjøruten kan kutte transporttiden mellom Asia og Europa med opptil 50 prosent. Etter hvert som isen smelter og de arktiske farledene åpnes, blir denne reduksjonen stadig mer realistisk: mindre drivstofforbruk, ingen kø ved flaskehalser, og unngåelse av piratutsatte områder. Kombiner dette med en flåte av amerikanske oljeselskaper og arktisk logistikkekspertise, og Trump sitter plutselig på en kommersiell avtale som føles som et uimotståelig trofé for styrerommet.

Dette er skrevet av en advokat som er fullstendig fjern fra virkeligheten i den arktiske sjøruten, og som derfor ikke forstår betydningen av Russlands atomflåte (Atomflot) og teknologien som ligger bak, inkludert effekten av klimaendringer på isen, som et stabeis nekter å følge «smelte»-prognosene til «klimakrise»-bløffmakere fra hovedsakelig vestlige akademiske miljøer. Som jeg skrev for et par dager siden, minner jeg igjen om – DETTE er faktoren som spiller en stor rolle, sammen med Russlands nyeste våpensystemer, i hele prosessen rundt Alaska-møtet. Merk mine ord – det heter Atomflot.

Atomflot består av 11 mektige atomdrevne fartøy (i tillegg til en flåte av dieselelektriske isbrytere) – 9 i drift, 2 under bygging, inkludert et monster av prosjekt 10510 Rossiya, i stand til å navigere hvor som helst i Arktis, når som helst på året.

Som sagt – resten av verden er ikke i nærheten av Russland når det gjelder isbryterkapasitet og arktisk forskning (en av grunnene til at russere ler av Vestens «klimatologer»). James Tidmarsh konkluderer slik:

Insentivene for både Trump og Putin stemmer godt overens. For Trump ville det være nok en «Trump-avtale» der kommersiell styrke understøtter en politisk løsning. Putin ville beholde sine territoriale gevinster og gjenåpne Arktis for amerikanske investeringer, og Ukraina ville bli stående igjen for å gjøre det beste ut av en avtale de ikke formet. Storbritannia og EU ville bli redusert til rollen som tilskuere.

Hvorfor «ville bli»? De er det allerede, til tross for at jeg har advart om at det er uunngåelig at supermaktene finner en form for modus vivendi, mens USA avslutter Europa (god riddance) ikke som en tilskuer, men som et måltid, fordi USAs enorme økonomiske problemer ikke kan løses på tradisjonelt imperialistisk vis – ved å starte krig. «Krigsutløserne» i dette tilfellet vil rett og slett bli utslettet sammen med alt de holder kjært, og det finnes en gruppe i Trump-administrasjonen som har innsett at de bedre finner en annen løsning mens den fornuftige Putin fortsatt er der.

Åpenbart må USAs «folk flest» holdes rolige ved å få dem til å tro at USA er en likestilt partner her (noe det ikke er) med Russland på det militær-industrielle området og med BRICS’ enorme samlede økonomiske volum, men det er greit – noen i D.C. (spesielt militære og etterretningsfolk som har beholdt sin integritet) har forstått at uten direkte krig er den eneste måten USA kan håpe på en hard, men overkommelig landing – ikke en katastrofal oppløsning – å spille hyggelig med BRICS. Og kanskje, bare kanskje, kan USA i fremtiden, når en ny generasjon amerikanske politikere kommer til D.C., innrømme to store fakta om seg selv:

1. At det tapte våpenkappløpet med knockout;
2. At det bare er en annen stormakt blant likemenn – en veldig liten, eksklusivt og prestisjefylt klubb.

Når det gjelder Europa – hvem bryr seg, de ville ha det slik, og de fikk det. Som et medlem av Europaparlamentet sa til en russisk parlamentsmedlem – vi har nok hunder og politi til å holde Europa under kontroll. For de som fortsatt ikke forstår – Orwell skrev 1984 og Animal Farm ikke om Sovjetunionen – for det første visste han nesten ingenting om det – den handlet og handler om angelsaksiske samfunn. I dag handler det om hele Europa.

Å, for en historisk ironi! Til slutt har Europa oppnådd det som virket umulig selv for ti år siden – de har fått russerne til å hate dem.

https://smoothiex12.blogspot.com

Forsidebilde: KI-generert

Les artikkelen direkte på derimot.no