Derimot: Penger til krig og ødeleggelse har våre politikere nok av. Penger til helse og velferd har de ikke. – Derimot
derimot.no:
Overbudspolitikk i død og fordervelse
Av Jan Christensen
Så du Debatten forrige torsdag? Om våpenstøtte og oljefond. Ble du noen sannheter rikere?
– At det knapt er noen grense for hva politikerne vil bruke penger på, forutsatt at de synes formålet er «edelt» nok.
– At høyst nødvendige bevilgninger til for eksempel skole, helsestell og eldreomsorg, må vike for våpenstøtte til Ukraina.
– At det ikke er noe opplest og vedtatt sannhet at bruk av mere Oljefonds-penger i Norge fører til inflasjon og høyere rente.
I Debatten stod Nansen-programmet i fokus.
Mer og mer har dette nå blitt et program for våpen til Ukraina, fjernt fra Nansens ånd. Den militære og ikke den humanitære delen, er overskyggende. Ukraina skal rustes opp med blant annet nye våpenfabrikker sånn at de vinner mot Russland.
Det står på penger. Får Ukraina nok, vinner de, fikk vi høre.
Regjeringa har foreslått 15 milliarder på budsjettet for neste år, men var åpen for økninger. Høyre vil tredoble. Venstre vil sjudoble. Til 105 milliarder. Lederen for Den norsk-ukrainske venneforening, Jørn-Sund Henriksen, var den mest rause. Han ville gi 1.000 milliarder kroner. Det er like mye som vi har tjent på Ukrainakrigen, hevdet han. Det er også halvparten av vårt statsbudsjett og 20 ganger mer enn Norge i løpet av 50 år har gitt i bistand til Palestina.
Programleder Fredrik Solvang, eller bare kalt Fredrik blant Debattens politikergjengangere, satte tallene i perspektiv. Om Venstre’s forslag på 105 milliarder legges til grunn, er det nesten 30% av våre samlede helseutgifter, langt mer enn det vi totalt bruker på sjukehjemsplasser, eller 60% av utgiftene til skole- og utdanning.
Om vi plusser på de årlige utgiftene til ukrainske flyktninger i Norge på rundt 50 milliarder kroner, blir tallene en halv gang høyere.
Venstre’s partileder Guri Melby syntes mer penger til Ukraina var viktigere enn å løse presserende oppgaver her hjemme. Dessuten kunne noe av pengene tas fra innsparinger: Redusering av sjukelønna, dyrere kjøtt og vekk med all strømstøtte!
Er det sånn at vi nordmenn flest tjener penger på Ukrainakrigen? Har vi mer å rutte med nå enn før?
Er mat, boutgifter og strøm blitt billigere?
Det er vel snarere omvendt. Som de aller fleste andre, har vi blitt fattigere.
I tillegg rammes stadig flere av oss av offentlige innsparinger: «Ostehøvelkutt», nedskjæringer og nedleggelser.
Hvor har da denne påståtte krigsfortjenesten til Oljefondet tatt veien?
Økte investeringer i amerikansk våpenindustri?
Nye milliarder til ulovlige israelske bosettinger?
Glamorøse handlegater i flere EU-hovedsteder?
Slett ikke umulig. Om sånne investeringer vil tjene våre kommende generasjoner, er høyst tvilsomt.
Det er nå over fem år siden klovnen Zelensky vant presidentvalget i Ukraina. Hans fanesaker var fred med Russland og kamp mot korrupsjon.
Resultatet har blitt motsatt.
Freden gikk tapt da han ville ha Ukraina med i NATO.
Korrupsjonen fikk større oppsving etter Vestens milliardinnsprøytinger.
Hvor mye brukes til våpen? Hvor mye videreselges på svartebørsen? Hvor mye havner i lommene på generalene? Mange feriedestinasjoner opplever sterk økning av ukrainsk turisme og investeringer fra ukrainske oligarker. Hvor kommer pengene fra?
Å tro at Ukraina kjemper for vårt demokrati er tull. Ukraina er gjennomsyret av korrupsjon, og har – i likhet med Russland – få demokratiske tradisjoner.
11 politiske partier er forbudt, faglige rettigheter er avskaffet.
Å hevde at krigen i Ukraina viser Russlands sanne imperialistiske ansikt, mangler grunnlag. Russland har nok av landområder. Krigen i Ukraina kom som følge av manglende sikkerhetsgarantier fra NATO. Med NATO-militærbaser i Ukraina vil landets hjerte, Moskva, nærmest bli forsvarsløst. Russernes frykt i dag er den samme som amerikanerne hadde i 1962, da russerne utplasserte raketter på Cuba.
For ti år siden sa Kong Harald: «I over 1.000 år har Norge og Russland levd i fred og godt naboskap. Mellom våre to land har det aldri vært krig. Få naboland kan vise til en slik arv. Den ene gangen krigen kom hit, stod vi sammen».
Hvorfor blander vi oss nå bort i en familie- og nabotvist? To slaviske folk, russere og ukrainere, som har levd fredelig sammen i århundrer, med sterke bånd, men som nå ødelegger hverandre fordi NATO vil svekke – og kanskje – dele opp Russland?
Vi har ingenting uoppgjort med Russland.
Hvorfor skal NATOs krig være vår krig?
Hvorfor skal vi oppildne med svulstige solidaritetserklæringer og våpen, mens millioner flykter fra krigstjeneste og flertallet vil ha fred?
Tidligere NATO-motstander og seinere generalsekretær, Jens Stoltenberg, sa det sånn da Putin advarte mot ukrainsk NATO-medlemskap: «Putins røde linjer er bare tomme trusler. Vi krysser dem alle og ingenting skjer. Putin bløffer.»
Få uker etterpå, i februar 2022 innledet Russland sin «spesialoperasjon».
President Biden, akkompagnert av blant andre utenriksminister Barth-Eide, gir nå klarsignal for å bruke langdistanseraketter fra ukrainsk territorium mot mål langt inne i Russland.
Hvem produserer rakettene? NATO-land!
Hvem opererer de? NATO-soldater!
Med dette har Vesten overskredet nok ei rød linje, og nok en gang bagatellisert Putins advarsler.
Denne gang kan resultatet bli verdenskrig, i verste fall med atombomber.
Framfor forsvarsforlik/angrepsforlik og overbudspolitikk i død og fordervelse, hvorfor bruker vi ikke i stedet mer penger på et mylder av uløste oppgaver og fredsskapende tiltak?
Sånn at folk kan få et bedre liv – både hjemme og ute?
Pengene har vi, og det er ikke «farlig» å bruke de til folks beste.
Det er politisk vilje hos våre NATO/EU-partier det skorter på.
Forsidebilde: KI-generert
