Derimot: Krigen er i gang igjen for fullt: Israel bomber og USA leverer bombene.
derimot.no:
Brev fra en mor i Gaza: «Bombing overalt. Nå som Israel fortsetter krigen, har åtteåringen min spørsmål».
Datteren min spør meg om krigen er i gang igjen. Jeg forteller henne at den aldri stoppet».
Våre liv, drømmer og håp betyr ikke noe for verden.
Av Maram Humaid.
Deir el-Balah, Gazastripen — Etter en ukelang midlertidig våpenhvile har de israelske luftangrepene dessverre blitt gjenopptatt.
De siste syv dagene med relativ ro har kommet til en slutt, og de kjente lydene av bombing, eksplosjoner, fly, artilleri, marinebåter og skarp ammunisjon er tilbake. Dette var våre daglige opplevelser i syv uker før våpenhvilen, og vi var blitt flinke til å skille mellom dem, inkludert de karakteristiske lydene av raketter fra Gaza og israelske bombinger.
I morges, klokken 07.00, gjenopptok de voldsomme lydene fra land, luft og hav, og fremkalte nye minner om tristhet i ansiktene til familien min. Broren min, som åpnet vinduet for å se hva som skjedde, sa: «Det bombes overalt».
Det tøffeste spørsmålet kom fra min åtte år gamle datter, Banias, som spurte om det var krig igjen. Mannen min forklarte at de siste «rolige» dagene bare var en midlertidig våpenhvile, og krigen var ikke over. Banias slet med å forstå denne merkelige syklusen av krig, pause og så krig igjen.
Når jeg reflekterte over Banias’ forvirring, lurte jeg på hvordan et ungt sinn kjemper med krigens ulogiske natur – pauser etterfulgt av gjenopptakelser. Femtiseks dager med krigføring var tydeligvis utilstrekkelig for å sikre en våpenhvile.
I går uttrykte fordrevne mennesker som bodde i telt under vanskelige forhold nær Al-Aqsa Martyrs Hospital på Gaza-stripen sin nød, frykt og fortvilelse, og ønsket ikke en midlertidig våpenhvile, men en varig våpenhvile for å vende tilbake til hjemmene sine, selv om de er ødelagte.
Deres frykt – at en ny gjenopptakelse av krigen ville bety at Israel ville flytte bombingen sørover. Men tidlig i dag ble frykten deres bekreftet, da israelske tropper spredde flygeblader som ba folk som bor øst i Khan Younis om å flytte til Rafah i den sørlige kanten av Gaza.
Mens luftangrep vedvarer fra nord til sør, grubler jeg over konsekvensene av krigen som folket i Gaza står overfor: fordrivelse, ødeleggelse, ydmykelse, teltliv, tørst, sult og angsten for midlertidige våpenhviler etterfulgt av fornyet bombing.
Hva må folket i Gaza gjøre for å få verden til å føle med dem? Hvordan kan verden tillate at folkemordet fortsetter igjen? Hvordan skal vi vende tilbake til blodsutgytelsen igjen og bekymre oss for tapet av våre kjære? Hvordan, hvordan og hvordan?
Jeg vet at disse spørsmålene vil forbli ubesvarte. De siste 56 dagene har lært meg, og som de har vist alle folk i Gaza, at vår frykt, liv, smerte, håp og drømmer regnes ikke med i denne verden.
Fra AlJazeera, publisert 1. desember 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: ‘Bombing everywhere’: As Israel renews war, my eight-year-old has questions.
Forsidebilde: Lexica
