Vurdering av USA: Det går mot oppløsning.

Derimot.no

USA vil kollapse i uforsonlig splittelse.

Av Thierry Meyssan

Slik Sovjetunionen kollapset for 30 år siden, vil USAs forente stater kollapse i uforsonlig splittelse. 

Mange års vanstyre i Washington har gjort en korrupt elite styrtrik mens folk flest i et halvt århundre har fått stadig ringere levekår. Nå forlanges det endringer. I påvente av formelle krav om løsrivelse forbereder oligarkiet i Washington seg på voldelig oppstandelse. Stormingen av kongressbygningen 6. januar varslet at det er tilrettelagt for borgerkrig.

De to frontene i konflikten, jacksonianerne og neopuritanerne, er like steile og vil hverandre til livs. Jacksonianerne hisser til opprør, mens neopuritanerne tyr til totalitære og undertrykkende takter. Alle er forberedt på konfrontasjon. Over en tredjedel av befolkningen mener at borgerkrig er unngåelig.

Dollarens vokter 

Jacksonianerne har sitt navn etter president Andrew Jackson, som før borgerkrigen i 1861 motsatte seg etableringen av en uavhengig sentralbank. Jacksonianerne var borte fra den politiske arena i et århundre inntil en av dem, Donald Trump, ble innvalgt i Det hvite hus. Fremfor alt motsetter jacksonianerne seg den tette og usunne koblingene mellom privateide banker og dollarens vokter, Federal Reserve, den amerikanske sentralbanken.

Denne er alltid sentral i USAs politikk og interne maktkamper.

I mange stater var tjenestemenn ansvarlige for avviklingen av valget 3. november 2020 instruert om å utestenge observatører fra valglokaler og forhindre innsyn ved å tildekke vinduer. På denne måten ble valgresultatet – uansett hvem som fikk flest stemmer – fratatt sin demokratiske legitimitet. Problemet er ikke hvem som ble valgt, men hvordan man skal forholde seg til at den nasjonale samfunnspakten som følger av konstitusjonen ble brutt.

Retten til å bære våpen er grunnleggende

I henhold til den amerikanske konstitusjonen har borgerne plikt til å organisere seg i bevæpnede militser og forsvare hjemstaten når dens frihet er truet. Denne plikten, inntatt i grunnloven under “the Bill of Rights” av Philadelphia-konvensjonen, gir alle borgere en lovfestet rett til å bære våpen. Det har muliggjort massakrer som har påført det amerikanske samfunnet stor sorg. Men retten til å bære våpen har alltid vært en grunnleggende forutsetning  for det amerikanske politiske systemets legitimitet – uansett hvilke menneskelige oppofrelser det tidligere har ledet til. 39 prosent av amerikanske borgere mener det er en borgerplikt å gripe inn overfor korrupte myndigheter, og 17 prosent mener at innsigelser knyttet til valgets demokratiske legitimitet gjør det berettiget å gripe inn overfor det nye regimet i Washington.

Alle ville være tjent å få klarhet i valgets legitimitet.

Det vil være mange ulike oppfatninger om hva tvilen knyttet til valgets legitimitet innebærer og hvilke konsekvenser den eventuelt burde få. Opprørerne vil helt sikkert bli stemplet som “konspiratoriske”, som “nazister” og det som verre er. Men ikke desto mindre er den eneste legitime måten å gå fram på under de rådende omstendigheter i Washington å bestride det sittende regimets legitimitet. Det følger av amerikansk lov og historie.

Konstitusjonelt opprør

Opprøret kan til dels knyttes til den kortvarige “beleiringen” av kongressbygningen på Capitol Hill 6. januar. Men stormingen av kongressbygningen og det konstitusjonelle opprøret er separate begivenheter uten noen direkte sammenheng. Opprøret er ikke et forsøk på å styrte et lovlig valgt sittende regime, men et forsøk på å nøytralisere den politiske klassen og få utlyst nyvalg. Denne gangen et valg som vil foregå under transparente forhold med opptelling av stemmer under kontrollerte former og i tråd med konstitusjonelle, det vil si demokratiske retningslinjer. 

Mange av dem som ikke vil godta “kuppingen av valgsystemet”, men ikke alle, er Donald Trumps velgere. Protestene er ikke begrunnet i at Donald Trump tapte valget, men ved å påpeke at det i et demokrati er nødvendig og avgjørende for maktens legitimitet at valg avvikles under transparente og demokratiske omstendigheter.

Avvikene som ble avdekket under opptellingen av stemmer under presidentvalget har gitt utløp for mye undertrykt frustrasjon som har fått bygge seg opp helt siden finanskrisen i 2008, og under ettervirkningene av krisen. President Barack Obamas bank-bailout-pakke på $787 milliarder dollar (i tillegg til $422 milliarder dollar under George W. Bush) fikk ikke tilslutning av et flertall av velgerne. Tvert i mot protesterte mange millioner velgere mot Obamas krisepakke og den ensidige innretningen mot å redde ultra-rike milliardærer mens ordinære folk mistet alt og ble stående helt ubemidlet på bar bakke uten å være berettiget til en cent av Obamas krisepakke. Det fremgår klart og tydelig av kampanjene til guvernør Sarah Palin (republikaner) og senator Bernie Sanders (demokrat) at favoriseringen av Wall Street på bekostning av Main Street forårsaket mye vondt blod, sterke interessemotsetninger og mange tragiske menneskeskjebner.

“Hver dag er fremtid” står det på denne plakaten. Det er alvorlig når mange både i Europa (her Bayern) mister troen på fremtiden.

På grunn av den massive nedgraderingen av folks levekår i takt med de store økonomiske omveltningene som har funnet sted etter årtusenskiftet, mener 79 prosent av USAs befolkning at “Amerika er i ferd med å kollapse fullstendig”. Omfanget av desillusjonerte mennesker uten tro på fremtiden er mye høyere i USA enn i Europa. Men en bevegelse som “De gule vestene” i Frankrike er et resultat av mange av de samme omstendighetene som har gitt grobunn til opprøret vi så konturene av på Capitol Hill 6. januar. Det skal mer til å forvandle et slikt kaotisk utbrudd til en revolusjonær bevegelse. Men bevegelsen har fått stadig større oppslutning i befolkningen i løpet av de ti siste årene. Nå har den fått mange nok støttespillere på tvers av det politiske spekteret til å holde kampen gående lenge nok til å vinne det avgjørende slaget.

Steile fronter

I motsetning til jacksonianerne er president Donald Trumps motstandere helt sikre på sine egne oppfatningers moralske fortreffelighet. Som Oliver Cromwell påberoper de seg en moralsk overopphøyethet. De er personlig hevet over loven; men i motsetning til den britiske lord protector frykter de ingen religiøse autoriteter. De er kalvinister, men gudløse.

De akter å skape en nasjon for alle, men ikke i samråd med sine opponenter, men ved å ekskludere alle som ikke tenker nøyaktig som dem selv. Det er grunnen til at de ikke ser noen betenkeligheter med Big Techs sensur og utestengelse av alle som setter spørsmålstegn ved valgets legitimitet. Fordi de har samme oppfatninger om ytringsfriheten – den omfatter ikke “trumpister” eller annerledestenkende i det hele tatt – bryr de seg ikke om at en gruppe multinasjonale selskaper som har monopolisert det offentlige ordskiftet, tiltar seg en politisk makt som strider mot konstitusjonens ånd og vesen. 

Er en minoritet positiv fordi den er en minoritet?

Forledet av sin egen forskrudde iver omskriver de nasjonens historie. De ser bort fra all klassebevissthet og kulturelle normer og fremhever alle minoriteter, ikke på grunn av egenskaper eller bragder, men ganske enkelt fordi de er minoriteter. De sørger for at universitetene underkastes en streng renselsesprosess, praktiserer inkluderende forfatterskap, sakraliserer villmarken, formidler informasjon ved hjelp av falske nyheter, river overende statuer av historiske helter. President Trump fikk de også fjernet, ikke fordi han beordret stormingen  av kongressbygningen, men fordi han er et forbilde og representativ leder for noen av dem som tok seg inn i bygningen. Ingen av disse dissidentene skal noensinne slippes ut i dagslyset igjen.

Verdens rikeste mann, Jeff Bezos

I det syttende århundre praktiserte puritanerne offentlige syndsforlatelse som betingelse for å del i det evige liv. I det 21. århundre fremmer deres etterfølgere, nypuritanerne, ultra-rike milliardærer som Jeff Bezos, Bill Gates, Arthur Levinson, Sundar Pichai, Sheryl Sandberg, Eric Schmidt, John W. Thompson og Mark Zuckerberg en ny ideologi som setter vår digitale skapning over resten av menneskeheten. De håper de vil kunne overkomme sykdom og død og at de selv vil bli udødeliggjort.

Disse neopuritanerne har for lengst forkastet all sunn fornuft og forholder seg til et virkelighetsbilde som innebærer at to tredjedeler av amerikanerne ikke lenger er enig med dem om grunnleggende fakta. Fanatismen deres har allerede framprovosert den engelske borgerkrigen, den amerikanske uavhengighetskrigen og borgerkrigen i 1861. President Richard Nixons fremste frykt var at denne fanatismen ville påføre USA en fjerde krig som ville rive nasjonen fra hverandre. Der befinner vi oss nå.

Deler av etablissementet i Washington har allerede overlatt makten over demokratiske institusjoner til noen få ultra-rike milliardærer. Det USA som vi kjente eksisterer ikke lenger. Det er den smertefulle sannheten vi må forholde oss til.

Oversatt og bearbeidet av Erik Engebretsen.

Forsidebilde: rigel

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

https://www.voltairenet.org/article211982.html

Tidligere publisert på derimot.no

9 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 868 ganger.

Post Views: 2 742

Les artikkelen direkte på derimot.no