Illevarslende signaler: De som har plyndret jordas ressurser vil nå styre klimapolitikken.

Derimot.no

Selv om klimasaken har mistet fokus i forhold den oppblåste Covid-19 sykdommen betyr ikke det at ikke saken fortsatt er aktuell politikk. Derfor kan denne artikkelen til F. W. Engdahl fortsatt være en påminner.

Den forteller at de som er dirigent for klimasakene er de sammen kreftene som ødelegger miljøet for profittens skyld. Det er ingen grunn til å stole på dem og deres agenda. De tjener ikke folket. De tjener penger og det er mye slik i grønn politikk nå. Fellesformuen vår, oljefondet, vil de gjerne ha sugerør i. Og det får de – naturligvis med velsignelse og amen fra våre politikere.

Naturligvis blander de begrepene “klima” og “miljø” som om de var identiske. Manipuleringen med ord er en del av propagandaen.

Knut Lindtner (redaktør av derimot.no)

Følg de virkelige pengene bakom den nye grønne bølgen.

Av F. William Engdahl

F. William Engdahl er en strategisk risiko-konsulent og underviser. Han har universitetsutdannelse i politikk fra Princeton universitet og er en best-selgende forfatter om olje og politikk. Artiklene skrives ekslusivt for online-magasinet “New Eastern Outlook”. Derimot.no har fått hans tillatelse til å oversette stoff fra hans hjemmeside.

I løpet av litt mer enn ett år har alle du kan tenke deg hoppet på ideen med den nye grønne bølgen – den som med radikale tiltak skal «stanse» klimaendringene. Nå har bastionen av verdens samlede rike vært samlet i Davos i Sveits på World Economic Forum.

Tema for dette årets samling var «Å være med på å bygge opp en sammenhengende og bærekraftig verden», med fokus på slike begreper som «Hvordan redde planeten».

Naturligvis var en av de viktigste talerne den unge svenske aktivisten Greta Thunberg.

Det få mennesker begriper er hvor nøye alt dette er blitt orkestrert med den hensikt å forberede et massivt skifte i den globale kapital-flyten, der en håndfull finansfyrster vil høste inn gevinsten.

Hos alle, fra Greta til Bonnie pris Charles, var temaene på Davos 2020 for første gang saken om klimaendringer. Det som møtet til de 3000 av verdens selskaps-giganter kom til å handle om er at en stor global kampanje blir orkestrert. Og det inkluderer også  verdens største kapital-investering fra finansledere og verdens største sentralbanker.

Tillitsmennene i Davos.

Det var ikke tilfeldig at det var i Davos globaliserings-arrangørene så sterkt stilte seg bak klimaforandrings-saken.  Davos WEF har et styre med utnevnte tillitsmenn. Blant dem er en tidlig støttespiller til Greta Thunberg, nemlig klima-multi-millionær Al Gore. Han er styreleder i Climate Reality Project.

Blant WEFs tillitsmenn finne vi også den tidligere sjefen for IMF, nå sjef for European Central Bank, Christine Lagarde. Hennes første ord som ECB-sjef var at sentralbanken måtte prioritere klimaendringer. 

En annen Davos-tillitsmann er avgående sjefen for Bank of England Mark Carney. Han er nylig blitt utnevnt til Boris Johnsens rådgiver for klimaforandringer. Han  kommer med advarsler om at dersom pensjonsfondene overser klimaendringene risikerer de konkurs. 

Styret inkluderer også den innflytelsesrike grunnleggeren av Carlyle Group, David M. Rubenstein. Også Feike Sybesma, en kjempe innenfor landsbruks-businessen Unilever. Han er også styreformann for the High Level Leadership Forum on Competiitiveness and Carbon Pricing i World Bank Gruop.

Laurence Douglas Fink er en amerikansk milliardær forretningsmann. Han er styreleder og administrerende direktør i BlackRock, et amerikansk multinasjonalt selskap for investeringsforvaltning. BlackRock er det største pengene-administrasjonsselskapet i verden med mer enn $ 6,5 billioner i eiendeler under forvaltning. Wikipedia (engelsk)

Og kanskje enda mer interessant når det gjelder den nye grønne agendaen er Larry Fink, grunnlegger og administrerende direktør i investerings-gruppen BlackRock.

Fink-brevet.

BlackRock er ikke noe ordinært investeringsfond.Det er basert i New York. BlackRock er verdens største kapitalforvalter, men noe slikt som 7 billioner dollar, ja – billioner – som er investert i over 100 land. Det er mer enn det samlede BNP til Tyskland og Frankrike.

De dominerer eierskapet til aksjer ved alle større børser i verden. De er den største aksjeieren i de store oljeselskapene, og verdens største kullselskaper.

Den aspirerende CDU-politikeren Frederick Merz har vært styreformann i BlackRock Tyskland siden 2016.

Den 4. januar 2020, bare dager før Davos-møtet som fronter klimaforandringer, publiserte Fink et uvanlig nyhetsbrev til selskapets styreledere. BlackRock-grunnleggeren og styreformannen Larry Fink har nå hoppet på klimaendringer som det store å investere i.

I et nøye skrevet brev guider han tallrike selskaper om de kan investere i noen av BlackRocks 7 billioner dollar. «Klimaforandringene har blitt en faktor i selskapenes langsiktige prospekter». Han siterer de nylige klimaprotestene og slår fast at «bevisstheten om dette endrer seg fort, og jeg tror vi står foran en fundamental omforming av finansene.  Bevisene på risikoen innenfor klima tvinger investorer til å revurdere kjernen i morderne finansiering».

Han erklærer at «risikoen om klima er risikoen i investeringer». Fink stiller så et umulig og vanskelig spørsmål hvordan klimaendringene kan få innvirkning på hele økonomien. Og vi får vite at han har svaret. Han referer til det han kaller «en alvorlig revurdering av risikoen og verdien av ressursene». 

Han sier videre «fordi kapitalmarkedet trekker fram framtidige risikoer, vil vi se endringer i kapitalbruken raskere enn vi vil se endringene i klimaet selv. I nær framtid – og raskere enn de fleste forventer – vil vi se en signifikant omdisponering av kapitalen».

Og en håndfull av verdens største penge-grupper vil styre mot en slik omdisponering. Dette alene vil få oss til å tenke. Er det noen annen agenda her?

Hvordan vil Fink og hans venner endre sine investeringer, forresten? Med andre menneskers penger, sparepengene til millioner av oss?

Blackwater planlegger å forlange at selskapene de har investert disse 7 billionene i må bevise at de er grønne ved å «ta med bærekraftige hensyn når de bygger opp sine porteføljer og sin ledelse; investere i risiko når det gjelder bærekraft – slik som kullproduksjon; nye investeringer i fossile brennstoffer, og å styrke våre forpliktelser til bærekraft og ansvar i våre investeringer og forvaltninger».

Oversatt : om du ikke følger kravene fra FNs IPCC og slike grupper, inkludert McKinsey & Co, så vil du tape mye penger.

TFCD og SASB – følg med…

Som del av sine krav til dydig å investere i dette nye grønne, understreker Fink at BlackRock var et av medlemmene som grunnla Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TFCD) Han påstår at «For å vurdere og rapportere om klima-relaterte risikoer og liknende tiltak er det viktig å administrere dem. Her er TCFD et verdifullt rammeverk».

TCFD ble grunnlagt i 2015 av Bank for International Settlement, ledet av vår venn fra Davos-styret og fra Bank of England, Mark Carney.

I 2016 skapte så TCFD, sammen med City of London Corporation og Storbritannias regjering The Green Finance Initiative. Dette hadde som mål å lede billioner av dollar til «grønne» investeringer. Sentrale bankfolk fra USAs sentralbank nominerte 31 personer som skulle forme TCFD.

Michael Rubens «Mike» Bloomberg er en amerikansk forretningsmann og politiker. Han er grunnleggeren av Bloomberg L.P., og var den 108. borgermesteren i New York City. Bloomberg er kandidat til å bli demokratenes kandidat ved presidentvalget i USA i 2020. Wikipedia

Styreformann var milliardær Michael Bloomberg. I tillegg til BlackRock inkluderer dette JP MorganChase; Barclays Bank; HSBC; Swiss Re; verdens nest største forsikringsselskap; Kinas ICBC bank; Tata Steel; ENI oil; Dow Chemical.

Legg merke til den viktige rollen sentralbankene har her.

Og for videre forsikre at BlackRock og deres venner i verdenen av billioner av dollar velger de riktige investeringene i de rette selskapene, understreker Fink: «BlackRock tror at The Sustainability Accounting Standard Board (SASB) greier å sette en klar standard for å rapportere om bærekraft-informasjon i et vidt spekter av områder…».

Dette er betryggende inntil vi ser hvilke av medlemmene i SASB som vil gi klima-vennlig godkjennelse. Medlemmene, i tillegg til BlackRock naturligvis, er Vanguard Funds, Fidelity Investment, Goldman Sachs, State Street Global, Carlyle Gruop, Rockefeller Capital Management, og tallrike store banker, som Bank of America-ML og USB.

Hva skal så denne gjengen gjøre?

Ifølge nettsiden deres: «Siden 2011 har vi arbeidet mot en ambisiøst mål om å utvikle og opprettholde bærekraft for 77 industrier». 

Så selve finansgruppene, som i dag har stått for å styre global kapitalstrømmer til større gruve-, kull- og oljeprosjekter i flere tiår vil de nå bli de som skal bli myndighetene som skal bestemme hvilke selskaper som skal bli velsignet med penger til investering med «grønne forhold» og hvilke som ikke får i framtiden.

Legg så til sentralbankene….

I de siste månedene har verdens ledende sentralbanker kommet ut og erklært at det finnes en klimaforandring, overraskende nok. Dette skal bli en viktig del av sentralbankenes «kjerne-ansvar». De kan bare glemme saker som inflasjon eller valuta-stabilitet. 

Ingen bryr seg om å forklare helt hvordan dette skal foregå, og det er enda mer urovekkende.

I november 2019 holdt USAs sentralbank en konferanse med tittelen Økonomi i klimaendringen.

Lael Brainard, styreformann i bankens komite for finansiell stabilitet, sa at klimaendringene har betydning for pengepolitikk og finansiell stabilitet.

Og i en nylig kommentar sa sjefen for Bank of Japan, Haruhiko Koruda, til en japansk avis: «Klima-relaterte risikoer skiller seg fra andre risikoer ved at de er relativt langvarige – det vil si at effekten av den vil vare lenger en andre finansielle risikoer, og innvirkningen er langt mindre forutsigbare». 

«Derfor er det nødvendig nøye å etterforske og analysere virkningen av klima-relaterte saker».

Christine Madeleine Odette Lagarde er en fransk politiker og president for Den europeiske sentralbank fra 31. oktober 2019. Hun ledet Det internasjonale pengefondet fra mai 2011 til 12. september 2019. Før utnevnelsen til IMF var hun Frankrikes finansminister, et embete hun ble utnevnt til i juni 2007. Wikipedia

Og som sin første kommentar som leder for den europeiske sentralbanken, tidligere leder for IMF, sa Christine Lagarde at hun ønsker seg en nøkkelrolle for klimaendriner til ECB Policy Review. Men for dette fikk hun kritikk fra det tyske medlemmet i ECB, Jens Weidmann.

Den kanskje mest frittalende og aktive av sentralbank-folk som uttaler seg om klimaendringer er avgående sjef for Bank of England, Mike Carney og Davos-styremedlem Larry Fink.

Carney, som skal arbeide som rådgiver rundt global oppvarming for Boris Johnson, sa til BBC nylig, sitert fra en ikke navngitt pensjonsfond-analytiker: «Dersom du legger sammen politikken til alle selskapene der ute, så holder de fast på en global oppvarming på 3,7 – 3,8 grader».

Han fortsatte med å påstå at forskere sier at dersom jordas temperatur stiger så mye som 4 grader, kan det bety «ni meter økning av havnivået – noe som vil berøre 760 millioner mennesker – skremmende hetebølger og tørke og alvorlige problemer for matforsyning». Virkelig skremmende utsikter.

Som nevnt tidligere, så hadde Carney, som medlem av Davos-styret, og styreformann i Bank for International Settlements’ Financial Stability Board, allerede i 2015 dannet The Task Force for klima-relaterte finansielle avsløringer (TCFD) for å rådgi «investorer, utlånere og forsikring rundt klima-spørsmål».

Det som blir klarere er at det siste globale støtet rundt dramatisk klima-endring, ser ut  til at det har ført til en større omorganisering av verdens økonomi. At et mye mindre energi effekt, inkludert en drastisk nedgang i global levestandard. 

I 2010 sa dr. Otmar Edenhofer, sjef for Working Group 3 ved FNs panel om klimaendringer, til en intervjuer: «Man må si det rett ut at vi faktisk omfordeler verdens verdier på grunn av klima-politikken, Det er bare å fri seg fra den illusjonen at internasjonal klimapolitikk er miljøvern-politikk. Dette har ingen ting med miljøvern å gjøre lenger—-«.

Finnes det da noen  bedre måte enn å starte med verdens største penge-kontrollører, som BlackRock?

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Tidligere publisert på derimot.no

http://www.williamengdahl.com/englishNEO27Jan2020.php

54 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 3 051 ganger.

Post Views: 3 216

Les artikkelen direkte på derimot.no