Vladimir Putins tale på møtet i St. Petersburg: Den gamle verdensordningen er blåst bort med vinden.

derimot.no:

Det som skjer i 2022, enten vi liker det eller ikke, betyr at verden endrer seg og vil ikke vende tilbake til den formen vi er vant til: USA/Nato og EU-området i førersetet som setter betingelsene relasjonene mellom de ulike statene i verden. Den tiden er forbi.

Det vil vokse frem nye interstatlige relasjoner som vil kreve en ny måte å tenke på, og dermed nye ledere. De vi holder oss med henger faste i en forestillingsverden som er forbi. Det blir stadig tydeligere under den krisen som nå utfolder seg i kjølvannet av krigen i Ukraina og ikke minst som følge av sanksjonstiltakene mot Russland.

Russland er ingen idealstat, men vi må slutte å demonisere landet. Bare slik kan vi gi oss selv muligheten til å forstå det som skjer der.

De siste forteller om en utdatert tenkemåte som slår tilbake på oss sjøl. Sanksjonene rammer først og fremst oss sjøl, i liten grad Russland. Men vi klarer ikke se det, vil er fullstendig politisk blindet av vår egen arroganse og hybris.

Vi har alt for lenge holdt fast i vanetenkningen om et tilbakeliggende Russland og store deler av verden forøvrig, mens det er vi som har sakket akterut. For å orientere oss om det som er i ferd med å skje trenger vi ledere som er kritiske, våkne og i stand til å nyorientere seg. Det er det omtrent tomt for. Vi holder oss med karrierister og nikkedukker.

Mediene produserer i stor grad en form for informasjons-blidhet som alle våre ledere forsyner seg av. Det er ikke bare deres fortolkning og forvrengninger av virkeligheten som blinder, men også det de ikke skriver.

Det er derfor alternative medier er en trussel. Vi presenter en virkelighet som langt bedre forklarer den verden og de begivenheter som trer frem i dag. Og det er derfor vi økende grad demoniseres og sensureres.

Vi er ingen tilhengere av Russland eller Kina, men vi ser og formidler deres politikk på en annen måte enn de store mediene. Og vi ser vår egen politikk med andre og mer kritiske briller enn de rosenrøde våre medier bruker.

Knut Lindtner
Redaktør

Den gamle verda er eit tilbakelagt kapittel

Nokre nøkkelpunkt frå Putins første store tale etter Russlands militæroffensiv i Ukraina

Russlands leiar har gravlagt den gamle verdsordenen, og skissar no opp sitt syn på framtida for Russland og verda.

Vladimir Putin er en statsleder, ingen demon slik han fremstilles i vest.

Nye maktsenter har stige fram. Den unipolare verdsordenen kjem ikkje tilbake, og den «koloniale» tenkemåten har mislykkast, fortalde Russlands president Vladimir Putin til St. Petersburg International Economic Forum (SPIEF) på fredag, i det som Kreml har kalla ein «ekstremt viktig» tale.

1. Den gamle verdsordenen har blåst bort med vinden

Då USA erklærte at dei hadde vunne Den kalde krigen, utpeikte dei seg sjølve til «Guds sendebod på jorda», med interesser som skulle sjåast på som heilage og null plikter, sa Putin til forsamlinga som var til stades ved SPIEF. Nye maktrsenter har sprunge fram sidan den gong, og desse har rett til å forsvare sine eigne system og økonomiske modellar og sin eigen suverenitet.

Desse «ekte revolusjonære, tektoniske skifta i geopolitikken, den globale økonomien, i den teknologiske sfæren, i heile systemet av internasjonale relasjonar,» er «fundamentale, avgjerande viktige og uunngåelege,» sa Putin. Og det er eit mistak å føreslå at ein skal vente til den turbulente tida går over, så vil ting returnere til normalen; at alt vil bli som det var. Det vil det ikkje.»

2. Anti-russiske sanksjonar slo tilbake på Vesten

Då USA og deira allierte lanserte kampanjen for å «kansellere» Russland på grunn av konflikten i Ukraina, så håpa dei å smadre og underminere den russiske økonomien og det russiske samfunnet. Sanksjonane har i staden boomeranga tilbake til opphavet og skjerpa sosiale og økonomiske problem, drive opp prisane på mat, elektrisitet og drivstoff og gjort skade på folks livskvalitet over heile Vesten, men særleg i Europa.

«Den europeiske unionen har fullstendig mista sin politiske suverenitet, og dei byråkratiske elitane der dansar etter andre si pipe og aksepterer kva det måtte vere av ordrar ovanifrå. På denne måten påfører dei sitt eige folk og sin eigen økonomi skade,» sa Putin.

EU-borgarar vil betale prisen for «verkelegheitsfjerne avgjerder som er fatta i strid med sunn fornuft,» la han til, ettersom direkte tap frå sanksjonane aleine kan kome til å overstige $400 milliardar per år.

3. Energiprisar og inflasjon er sjølvpåførde

Å legge skulda på Russland for dei høge energiprisane og inflasjonen i Vesten – «Putins prisstigning», som Det kvite hus kalla det – er «dumskap» og «designa for folk som ikkje kan verken lese eller skrive,» sa den russiske presidenten. «Ikkje legg skulda på oss, skuld dykk sjølve,» sa Putin.

EU si «blinde tru på fornybare kjelder» og at dei braut langsiktige gasskontraktar dei hadde hatt med Russland, førte til at energiprisane skaut i veret i fjor, ifølge den russiske leiaren. Samstundes har både USA og EU møtt Covid-19-pandemien med opptrykking av tusentals milliardar dollar og euro.

4. «Elite-endring» ventar Vesten

Politikken til EU og USA sine leiarar forverrar ulikskapane og skiljelinjene i samfunna deira, ikkje berre dei som handlar om velferd, men også når det gjeld verdiar og retningslinjer for ulike grupper , sa Putin. «Ei slik lausriving frå røynda, frå krava som samfunnet stiller, vil uunngåeleg føre til ei bølge av populisme og framveksten av radikale rørsler, til alvorlege sosiale og økonomiske endringar, til degradering og, i nær framtid, til ei utskifting av elitar,» sa den russiske leiaren.

six children standing on desert

5. Om det blir hungersnaud, vil det ikkje vere Russland si skuld

USA og EU sine sanksjonar mot Russland – særleg på gjødsel og korneksport – er éi av årsakene til at den globale matsituasjonen blir stadig meir utrygg, påpeika Putin. Viss det er svolt i dei fattigaste landa i verda, så vil det «ligge heilt og fullt på samvitet til USA-administrasjonen og det europeiske byråkratiet.»

Problem med matforsyning har det vore i mange år – ikkje månadar – på grunn av «kort-synte tiltak frå dei som er vane med å løyse problema sine på ein måte som gjer at andre må betale for det.» Dei forvrenger handelsflyten når dei trykkar opp nye pengar i ein slags «rovdyraktig kolonial politikk,» sa Putin.

Russland er klar for å sende mat til Afrika og Midtausten, der trusselen om hungersnaud er mest akutt, men møter «logistiske, finansielle, transportmessige» hindringar som Vesten har stelt i stand, sa han.

6. Årsaker til den ukrainske konflikten

Russland sende troppar inn i Ukraina i februar fordi Vesten nekta å halde det dei hadde forplikta seg til, og det var «rett og slett umogleg å kome fram til ei ny semje med dei,» sa Putin. Avgjerda var «framtvungen, men nødvendig,» for Russland var i sin fulle rett, som suverent land, til å forsvare tryggleiken sin og beskytte sine statsborgarar og innbyggarane i Donbas mot «folkemordet til Kiev-regimet og nynazistane, som var fullt beskytta av Vesten. 

«Vesten brukte mange år på å gjere Ukraina om til ein «anti-russisk» stat og pumpe inn våpen og militære rådgivarar, sa Putin, og peika på at dei «ikkje brydde seg det minste om» Ukraina sin økonomi eller liva til folka der, men «ikkje sparte på noko for å få skapt eit fotfeste for NATO i aust, retta mot Russland, for å kultivere aggresjon, hat og russofobi.»

«Alle måla til den militære spesialoperasjonen vil ubetinga bli nådd,» sa Putin.

7. Økonomisk utvikling er eit uttrykk for suverenitet

I det 21. hundreåret kan ikkje suvereniteten vere delvis, argumenterte Putin. Alle elementa ved den er like viktige og komplementerer kvarandre, og økonomien er eitt av desse elementa. Det er fem hovudprinsipp som Russland vil følge under den økonomiske utviklinga: openheit, fridom, sosial rettferd, infrastruktur og teknologisk suverenitet.

Russland vil «aldri følge vegen med sjølvisolasjon og autarki,» men vil utvide interaksjonane med alle som ønsker handel, sa Putin og la til at det finst «mange slike land». Moskva vil også støtte privat entreprenørskap, bygge og reparere sin infrastruktur for transport, søke å redusere sosial ulikskap og sikre at nøkkelteknologi ikkje er avhengig av import frå utlandet.

«Sant suverene statar engasjerer seg alltid i likeverdige partnarskap,» medan «dei som er svake og avhengige som regel er travle med å sjå etter fiendar, plante framandfrykt eller til sist miste sin originalitet oguavhengigheita si når dei blindt følger overherren,» sa han.

Omsett av Monica Sortland

https://www.rt.com/russia/557346-putin-spief-speech-takeaways/

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 18

Les artikkelen direkte på derimot.no

You may also like...