Vi har en epidemi av forskningsjuks, og så blir vi fortalt at vi skal stole på vitenskapen

Vi har en epidemi av forskningsjuks, og så blir vi fortalt at vi skal stole på vitenskapen

olehartattordet.blogg.no
Vi har en epidemi av forskningsjuks, og så blir vi fortalt at vi skal stole på vitenskapen

Olehartattordet.blogg.no:

 

Når man blir fortalt at man blindt skal stole på vitenskapen, så har det ingenting med objektiv forskning å gjøre, tvert i mot, det er en herskteknikk som brukes for at man ikke skal stille spørmål rundt den forskninga man blir fortalt at man skal stole på. Og aldri har det vært enklere å jukse innafor forskninga i dag, da sjansene for å bli avslørt er minimale.

Vitenskapelig uredelighet dukker opp med alarmerende regelmessighet, fra paleontologi til nanoteknologi. Flere studier har vist at mer enn 40 % av de spurte forskerne var klar over uredelighet, men ikke rapporterte det.”

 

“Selv om teknologi og fagfellevurderingsteknikker har blitt mer utbredt de siste årene så er svindel og juks et vedvarende problem. Problemet har gått så langt at forskere i verdensklasse og analytikere innen medisinsk etikk mener at offentligheten bør være klar over de omfattende unøyaktighetene som preger vitenskapen.

En uavhengig analyse utført av J. B. Carlisle bekrefter Dr. Smiths mistanker. Da Carlisle analyserte dusinvis av statlig finansierte kontrollstudier, fant han at hele 44 % inneholdt falske data. Disse funnene feies under teppet av de fleste vanlige nyhetsmedier, noe som er et problem i seg selv. Hvis offentlig finansiert forskning gir så slurvete resultater fortjener skattebetalerne som finansierer den i det minste å få vite resultatene av forsøkene de har betalt for.”

 

Falske data fremmer ineffektive eller til og med farlige behandlinger.”

 

“Undersøkelser tyder på at minst en fjerdedel av de kliniske studiene på enkelte områder kan være problematiske eller til og med helt oppdiktede, advarer enkelte forskere. De oppfordrer til strengere kontroll.”

 

“I takt med en stadig mer sofistikert svindelatferd står forlagene overfor en bølge av falske artikler, forfalskede forfatterskap, manipulerte bilder og til og med grupper som samarbeider om falsk fagfellevurdering. Dette har ført til en global økning i antall tilbaketrekninger som påvirker alle forlag – både open access- og abonnementsforlag – inkludert de beryktede “papirmøllene”, noe som har resultert i masseinndragninger hos de fleste av de største forlagene.”

 

“Som psykologen Dorothy Bishop ved Oxford-universitetet har skrevet, vet vi bare om dem som blir tatt. Hun mener at vår “avslappede holdning” til epidemien av vitenskapelig svindel er en “kommende katastrofe”.

Fagfellevurdererne, som for det meste er ubetalte, oppdager ikke alltid svindelen. Og etter hvert som forskningsvolumet øker – anslagsvis 3,7 millioner artikler bare fra Kina i 2021 – minsker sjansene for å bli avslørt. Noen forskere har blitt tatt på fersken på sosiale medier der de ber om å få legge til navnet sitt på eksisterende artikler, antakelig i bytte mot penger.”

 

Svindel i vitenskapen er alarmerende vanlig. Noen ganger lyver forskere om resultater og finner opp data for å få finansiering. Andre ganger betaler forskere for å iscenesette og publisere helt falske studier for å få en ufortjent lønnsøkning, noe som gir næring til en “papirfabrikk”-industri som anslås å være verdt 1 milliard euro i året.

Noe av dette søppelet er lett å oppdage for fagfellevurdererne, men systemet for fagfellevurdering er blitt hardt presset av det stadig økende antallet artikler. Og det er en ny trussel, ettersom mer sofistikert kunstig intelligens er i stand til å generere plausible vitenskapelige data.

Den nyeste ideen blant akademiske utgivere er å bruke automatiserte verktøy for å screene alle artikler som sendes inn til vitenskapelige tidsskrifter, for å se om de inneholder juks. Noen av disse verktøyene er imidlertid enkle å lure.

Det betyr ikke at automatiserte verktøy ikke har noe for seg. De har med hell blitt brukt til å sjekke artikler for feilaktige eksperimenter og til å jakte på stjålet tekst som er omarbeidet for å unngå plagiatkontroll.

Et prosjekt lansert av International Association of Scientific, Technical and Medical Publishers, som tar sikte på å bruke screeningverktøy for å bekjempe svindel, er også velkomment. Men automatiserte verktøy kan ikke være den eneste forsvarslinjen.

Det er oppsiktsvekkende få personer som jakter gjennom publisert forskning for å avsløre vitenskapelig svindel. Den mest kjente er kanskje den nederlandske mikrobiologen Elisabeth Bik, som er ekspert på å avsløre manipulerte bilder i vitenskapelige artikler.

Bik har på egen hånd avslørt flere store svindlere, og de tvilsomme artiklene har til slutt blitt trukket tilbake fra det vitenskapelige registeret.

Bik gjør en enorm samfunnsinnsats. Detektivarbeidet hennes – som har ført til trakassering og rettssaker – er folkefinansiert.

Med tanke på hvor mange milliarder dollar som finnes i forlagsverdenen, kan man ikke finne noen millioner til kvalitetskontroll? I mellomtiden er en av våre mest kjente forsvarslinjer avhengig av god vilje og lidenskap.

Løsningen, eller i det minste en delvis løsning, virker åpenbar: Noen bør ansette mange mennesker som Bik til å sjekke vitenskapelige studier. Men “noen bør” er et farlig uttrykk, for det kan fort bety at ingen vil gjøre det.

Forskningsfinansiører venter på at de vitenskapelige forlagene skal gjøre noe. Forlagene forventer at universiteter og andre institusjoner gjør noe. Disse institusjonene vender seg igjen til myndighetene for å finne en løsning.

I mellomtiden tjener papirfabrikkene gode penger, og verdens vitenskapelige dokumentasjon blir stadig mer forurenset av søppel.

Kvalitetskontrollsystemer trenger ikke å være dyre, siden vi ikke trenger å sjekke hver eneste artikkel i detalj. Tilfeldige stikkprøver kan være effektive.

Svindel som oppdages må også få konsekvenser, for eksempel at alle involverte institusjoner og bidragsytere varsles, og at det forventes en rask respons. Hvis en institusjon er involvert i flere tilfeller, kan forlagene flagge alle artikler fra denne institusjonen for ekstra kontroll.”

 

 

“President Bidens 2024-budsjett inneholder over 210 milliarder dollar til føderal forskning og utvikling, en økning på ca. 9 milliarder dollar fra 2023-budsjettet. Det høres kanskje ikke så ille ut – hvem liker vel ikke vitenskap og innovasjon?

Men selv om det virker edelt, er det ikke alltid at de mange milliardene som pumpes inn i den amerikanske regjeringens National Science Foundation, fører til at man finner botemidler mot invaliderende sykdommer eller utvikler banebrytende teknologi.

Selv om teknologi og fagfellevurderingsteknikker har blitt mer utbredt de siste årene, har svindel vært et vedvarende problem. Problemet har gått så langt at forskere i verdensklasse og analytikere innen medisinsk etikk mener at offentligheten bør være klar over de omfattende unøyaktighetene som preger medisinen.”

 

 

“Den første foreslåtte oppdateringen på nesten 20 år av de amerikanske reglene for vitenskapelig uredelighet blant biomedisinske forskere får blandet kritikk. De nye reglene vil gi universitetene mindre tid til å avgjøre om de skal forfølge en anklage mot et fakultetsmedlem, kreve mer journalføring og hindre institusjonene i å raskt avslutte en sak som de mener skyldes en “ærlig feil”. Samtidig er akademiske administratorer glade for at oppdateringen bevarer den nåværende definisjonen av uredelighet og effektiviserer prosessen for dem som anker en fellende dom.

Endringene er ment å bringe mer klarhet i det som har blitt en økende del av det amerikanske akademiske landskapet: å avgjøre om en føderalt finansiert forsker har forfalsket data i en artikkel eller begått andre forskningsjuks. Målet er større åpenhet, effektivitet og rettferdighet, sier Sheila Garrity, direktør for det føderale Office of Research Integrity (ORI), som i forrige måned sendte ut en Notice of Proposed Rulemaking (NPRM) med forslag til endringer.”

Og dette er bare  så vidt toppen av isfjellet. Her finner du haugevis med relaterte artikler om emnet.

 

Vitenskapen er det beste verktøyet vi har til å finne sannheten med, men hvis de som bruker dette verktøyet ikke har rent mel i posen og misbruker det, så vil det verktøyet bli deretter, i verste fall så kan det brukes til å fremme usannheter og propaganda. Vitenskapen vil være særlig utsatt for dette når økonomien sitter i førersetet, og når vitenskapsmenn og kvinner vet at de kan miste jobben hvis de ikke viser til resultater som støtter det oppdragsgiveren forventer seg. Og at forskningen mere og mere har blitt et verktøy for politisk og økonomisk vinning og ikke et verktøy for å finne sannheten, det finnes det dokumentasjon på i bøtter og spann.

 

Anbefalt og relatert lesing:

 

https://olehartattordet.blogg.no/nar-forskning-blir-et-verktoy-for-politisk-og-okonomisk-vinning.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/pfizer-og-fda-det-amerikanske-fhi-er-gjennomkorrupte-i-folge-mainstream-media-og-forskning.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/kan-vi-stole-pa-forskerne.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/det-hoye-sykefravaeret-skyldes-vaksinene-i-folge-anerkjent-norsk-forsker.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/mere-enn-tusen-forskningsrapporter-som-viser-at-c-19-vaksinene-er-farlige.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/sakalt-long-covid-er-et-resultat-av-kronisk-langtidsbruk-av-munnbind-ifolge-en-ny-tysk-studie.html

 

https://olehartattordet.blogg.no/dokumentar-i-fra-2023-der-man-trekke-paralleller-til-covid-svindelen-og-forsta-hvorfor-den-har-vart-sa-lenge-som-den-har-gjort.html

 

 

 

 

Les artikkelen direkte på Olehartattordet.blogg.no

Legg igjen en kommentar