Vi eksporterer billig energi til EU. Vi får dyr energi tilbake. Kraftselskapene tjener og befolkningen betaler.

Derimot.no

Artikkelen under er hentet fra Drammen Nei Til EUs nyhetsbrev.

Arvesølv under folkets kontroll


Det framsettes
ulike forslag om strømprisen for vanlige folk.
Uansett hvilke forslag vi havner på, er det viktig at prisen er forutsigbar, lett å forstå, og at forbruket lett kan kontrolleres. Samtidig må prisfastsettinga være såpass fleksibel at den føles rettferdig for folk som bor i ulike typer boliger. Den må også inspirere folk til fornuftig strømbruk.

Dette er nasjonalt arvesølv


For over 30
år siden, da strøm ble solgt til selvkost og ikke til markedspris, hadde vi et system som ivaretok disse interessene. På kjøkkenet hadde vi strømmåler, såkalt wattmeter, der aktuelt forbruk kunne avleses. Husstanden abonnerte på en viss mengde strøm, og betalte ekstra ved overforbruk.

På den tid hadde vi i Drammen et selskap som både produserte, transporterte og solgte strøm, Drammen e-verk. De folkevalgte i Drammen bystyre hadde styringa, og bestemte årlig aktuelle strømpriser. Driften ble sett under ett. Strømprisen skulle dekke vedlikehold og avskrivninger og normal lønn til de ansatte. Strømprisen lå på et nivå som folk kunne leve med.

I dag er dette snudd på hodet. Framfor å ha fast strømpris for ett år av gangen, varierer den nå fra time til time. Bare de færreste klarer å følge med. Over 100 strømselskaper konkurrerer om å selge deg den samme strømmen. Alskens strømeksperter kommer med spådommer og bommer nesten hver gang. Bli ikke forundret om alt dette byråkratiet gir din  strømregning et på-pluss på 3-400 kroner måneden. Verre er det at vi gjennom Nordpool er underlagt det europeiske strøm-markedet og at vår nasjonale kontroll med strømmen er iferd med å bli borte. Rein strøm eksporteres til utlandet. Tilbake får vi tomme vannmagasiner og importerer  «skitten» strøm til langt høyere pris. Fortjenesten tas av kraftprodusentene, kostnadene av deg.

Norge er heldigvis i den situasjon at vannkraftverkene fortsatt er i «folkets» eie. Det betyr at vi enn så lenge kan subsidiere strøm til husstandene, kanskje også til industrien, uten å gå med samfunnsmessig underskudd. Men som nært tilknyttet EU, gjennom EØS-avtalen, er ingenting sikkert. Sammenlignet med folk i de fleste andre europeiske land, er de fleste av oss «rike». Selv med månedlige strømregninger på over 5.000 kroner. Hvor lenge vil da EU gi oss lov til å ha billigere strøm enn ellers i Europa? Og hvor lenge kan vi beholde vannkraftas eierstruktur i et marked med økt konkurranseutsetting og privatisering?

foggy mountain with falls
Dette er også norsk arvesølv

EU er umettelig på energi. Allikevel legger de ned kraftverk basert på kull og uran, og bygger ut ustabile fornybare energikilder av sol og vind. Nå håper de å gjøre seg uavhengig av russisk gass. 

Fra hvor skal EU da få strømmen på grå og vindstille dager? Blant annet fra Norge. Til et strømfattig europeisk marked vil vi bli tvunget til økt strøm- og gasseksport. Energilobbyens krav om økt utbygging av både vann- og vindkraft blir sterkere. De strømprisene vi har sett de siste par årene kan være en forsmak på noe langt verre. Om vi da ikke demmer opp den norske fjellheimen og kler våre fjelltopper med vindmøller.

Finnes det noen lurere løsninger? Ja, heldigvis. Vi kan modernisere og effektivisere gamle kraftverk, oppgradere kraftlinjenettet, ikke bygge flere utenlandskabler, sette krav om fyllingsgrad i våre vannmagasiner, og si nei til prestisjeprosjekter som elektrifisering av sokkelen eller arbeidsplasser som gir liten sysselsettingseffekt, f.eks. kraftslukende bitcoin-fabrikker. Om vi i tillegg satser sterkere på energiøkonomisering, vil vi ha nok strøm i tiår framover, og også litt til eksport. Uten ytterligere vindkraftutbygging.

Sånne tiltak krever nasjonal kontroll over strømmen. Våre folkevalgte – ikke EU og EUs energibyrå ACER – må bestemme. Både nasjonalt og lokalt. Som velgere kan vi stemme inn de som vil at krafta, arvesølvet vårt, skal tas tilbake i folkets eie. Og i første rekke tjene oss som bor i dette landet.

(Denne debattartikkelen stod også på trykk i Drammens Tidende 27.4.22)

1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 ganger.

Post Views: 3

Les artikkelen direkte på derimot.no