Sunnere bankdrift? Bankene er en kritisk samfunnsinstitusjon.

Derimot.no

“Quantitative Easing”. Det låter fint. Var det ikke det Zimbabwe drev med også? Og Tyskland i 1920-åra?

Av Trond Øverland, forfatter og musiker

Banker bør defineres klarere som tjenestevirksomhet. I praksis skal de ikke drive egen finansiell virksomhet i et større marked.

I finanskrisens kjølvann er bankene blitt pålagt å ha mer egenkapital. Dette kravet etterkommer de ved bl.a. å øke kundenes kostnader.

Alle må bidra med kapital for at vi skal få mer solide banker, sier Idar Kreutzer i Finans Norge, og har dermed gjort sitt for å drive diskusjonen lengst mulig bort fra hva den i virkeligheten handler om.

Finanskrisen 2008 var et resultat av at enorme finansselskap trodde de kunne gjøre hva de ville. De hadde skapt en gigantisk boble som sprakk i USA med et smell som rystet resten av verden.

Den samme årsaken gjør at krisen fortsetter å vokse strukturelt og blant annet utarmer stadig større områder av Europa. I USA lever nå hver åttende innbygger under fattigdomsgrensen. Fattigdomskløften, som tidligere skilte i-land fra u-land, trenger stadig dypere inn i den rike delen av verden.

Sentralisering

Bankene er flaggskipene, eller edderkoppene, i den giftige utviklingen som den vedvarende, voksende krisen er symptom på. De er blitt altfor store og sentrale i et system som har gått helt galt.

Global kapitalisme betyr ekstrem finansiell sentralisering — kapitalmakt på stadig færre hender. Det er et slags omvendt kommunistisk system der den økonomiske makten finnes ikke hos noen få parti-topper, men hos noen få kapital-topper.

Det endelige resultatet av de to systemene blir på sett og vis det samme, stillstand når tingene slutter å fungere på normalt vis. Det er denne kritiske tregheten USA og Storbritannia har villet komme til livs ved å trykke opp sanseløst masse penger, et forsøk på å sjokkstarte hjertet i det kapitalistiske maskineriet.

Resultatet av denne feilbehandlingen blir en enda mer oppblåst og syk pasient, et kapitalistisk system der stadig mer penger er på avveier og enda flere mennesker står uten midler til å leve sine liv. Og vi vil få en katastrofal inflasjon som følge av at i alle fall noen av de nytrykte pengene faktisk finner veien til markedene og ikke bare ender opp i storfinansens lommer.

Det er vanskelig å se hva sentralbanksjefene i USA og UK her har tenkt på, annet enn å holde liv i storbanker en kort stund til.

Økonomisk demokrati – ikke finansielt anarki

I stedet for å forsøke å drive dagens finansielle anarki til nye høyder bør vi etterstrebe økonomisk demokrati. Foruten sentralbanken bør alle banker være kooperativt drevet av, ved og for de menneskene som banken er ment å fungere for. Eierne bør med andre ord være lokale folk og ikke utenforstående interesser.

Banker bør ikke være store og i konkurranse med hverandre. De bør i stedet være lokale og knyttet direkte til de praktiske formål som de er opprettet for. Unntaket er sentralbanken som utgir penger, setter styringsrenten og annet.

Banker bør defineres klarere som tjenestevirksomhet. I praksis skal de ikke drive egen finansiell virksomhet i et større marked. De som eier dem, bør heller ikke kunne selge sin andel på et åpent marked, men kun tilbake til mennesker som bor der banken også bor.

Når dette er innført kan Kreutzer komme tilbake på TV og snakke om at «alle bidrar». Slik det er nå, blir det bare tragikomisk når skippertak og fellesskapsmoral føres inn i diskusjonen om bankenes kår og alminnelige menneskers aktuelle oppgaver.

[Red merknad:Teksten over ble skrevet på forfatterens blogg i 2013, men er fremdeles aktuell. Øverland er gammel Prout-arbeider, og i sine skrifter prøver han, foruten kritikk, å lansere løsninger.]

66 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 66 ganger.

Post Views: 126

Les artikkelen direkte på derimot.no