Strøm til Europa prioritert foran vårt eget behov Varig ustabile kraftpriser om ikke kabelavtalene reforhandles.

Sverre Sivertsen (rådgiver i Motvind Norge) og Jan Emblemsvåg (livsløpsanalytiker/NTNU Ålesund) hadde 04.02.22 et innlegg  i Stavanger Aftenblad med overskriften Kabelavtalene må reforhandles. 7. februar i år stod det samme innlegget i Norsk debatt Nettavisen under overskriften Strømprissjokket: Vi kan ikke stole på energimyndighetene. Sivertsen har tidligere i mange år vært med i konsernledelsen i NVE.
De framhever at avtalene med EU ikke er hogget i stein, at de kan sies opp og derfor bør de sies opp for å ivareta norske interesser. Industrien kan like lite som med høye strømpriser fortsette med ustabile priser.
For mer enn tjue år sia sa den tyske miljøvernministeren at strømprisene ikke skulle stige med mer enn ti kroner i måneden, og slike løfter ble gjentatt av tilhengerne av Acer i Norge. Kan vi stole på slike løfter?
Innlegget til Sivertsen og Emblemsvåg er gjengitt her med tillatelse. Overskrift og mellomtitler er satt inn av politikus.no.

Hentet fra politikus.no

Sverre Sivertsen og Jan Emblemsvåg:

Høye og uforutsigbare kraftpriser er i ferd med å undergrave levebetingelsene for industri, næringsliv og befolkning, og truer det grønne skiftet i Norge. Det er på tide at politikerne overvinner sin berøringsangst overfor inngåtte strømavtaler når det viser seg at avtalene er ugunstige for landet.

Vi er enig med miljø- og klimaminister Espen Barth Eide som nylig uttalte i Dagsavisen at denne situasjonen ikke kan trylles vekk. Men i motsetning til statsråden mener vi at den kan løses hvis regjeringen snur i energipolitikken.

Avtalene med EU kan sies opp
Kabelavtalen med Storbritannia har en oppsigelsesfrist på ett år. Avtalene med EU er ikke hugget i stein og må kunne revideres slik at norske interesser ivaretas bedre, ikke minst ut fra EUs eget prinsipp om at avtaler skal være balanserte (resiprositetsprinsippet). Vi må også sørge for at norske interesser blir godt ivaretatt når de to eldste kablene til Danmark skal skiftes ut om ikke så lenge.

Energieffektivisering overflødiggjør vindkraftanlegg på land
Samtidig er det på tide at regjeringen går fra ord til handling når det gjelder å utløse det enorme potensialet som ligger i energieffektivisering i bygninger og industri her i landet, sannsynligvis mellom 30 og 40 TWh innen 2040. Likedan haster det med komme i gang med oppgraderingen av eksisterende vannkraftanlegg. Hvis regjeringen lykkes med disse tre sakene, er den langt på vei i mål med å dekke behovet for framtidig kraft, uten at vi trenger å bygge et eneste nytt vindkraftanlegg på land.

Acer fratar Norge reguleringsmyndigheten
Når det gjelder kablene til Tyskland og Storbritannia gjentar Statnett stadig at disse i det lange løp bare vil bety en prisøkning på 2-3 øre per kWh for norske kunder. Det var også budskapet som politikerne trodde på i 2014 da beslutningen om å bygge kablene ble tatt, og som siden har ligget til grunn for den politiske diskusjonen i Norge. Siden den gang har Norge sluttet seg til Acer og EUs el- og gassdirektiv. Det betyr at NVE ikke lenger er reguleringsmyndighet for strøm (og gass). Vi har gitt fra oss alle virkemidler for å regulere strømflyten i kablene.

Kablene inngår i to større energisystemer. NordLink skal knyttes til SüdLink som blir den nye motorveien for kraft fra Nord-Tyskland til Bayern. Den vil ha avgreninger underveis og skal stå ferdig i 2025. Dermed kan norsk kraft fra Sira-Kvina finne veien helt til Sør-Tyskland. Tyske myndigheter håper at kabelen kan dekke strømforsyningen til mer enn tre millioner tyske hjem.

North Sea Link knyttes til det engelske nettet med en opsjon om at den også kan inngå i et eventuelt framtidig nett for innfasing av norsk offshore vindkraft. Kablene skal samlet kunne utveksle om lag 25 TWh i året.

Koster oss dyrt: Tysk nedlegging av atomkraft og vindkraft som ikke leverer
På få år har strømforsyningen i Tyskland endret seg radikalt gjennom nedbyggingen av kjernekraften som var grunnpilaren i systemet. En voldsom utbygging av vindkraft har økt kapasiteten i det tyske strømsystemet med 80 prosent, mens produksjonen bare har økt med fem prosent. Det sier mye om hvor ineffektiv og kostbar vindkraftproduksjonen er. Andelen variabel kraft fra vind og sol nærmer seg nå 40 prosent og truer stabiliteten i kraftforsyningen i Tyskland.

Fast/regulerbar kraft er blitt en kritisk faktor, og landet har måttet gjøre seg stadig mer avhengig av kullkraft og gasskraft og import fra naboland. Den fast/regulerbare krafta er kommet i en økonomisk skvis på grunn av lav utnyttelse, og har derfor steget kraftig i pris den tiden den kobles inn.

Falske løfter om lave strømpriser — bevisst?
Høye priser på CO2-utslipp, kull og gass, begrensninger i importen og manglende produksjon fra vindkraft har sendt de tyske strømprisene til nye høyder. De er nå høyest i Europa og blant de høyeste i verden. Da Tyskland innledet sitt grønne skifte, Energiewende, for mer enn tjue år siden, sa miljøvernminister Jürgen Trittin at omleggingen ikke skulle koste forbrukerne mer enn en euro i måneden. Det er omtrent som lovnadene fra Statnett og NVE.

Tysk riksrevisjon: Det grønne skiftet er blitt en trussel mot økonomi, industri og befolkning.
Systemfeilen i den tyske kraftforsyningen koster landet dyrt, og kan ikke rettes opp i en håndvending. Den tyske riksrevisjonen sier Energiewende er blitt trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning.

Også Storbritannia står i noenlunde samme situasjon som Tyskland fordi kjernekrafta er blitt mer upålitelig på grunn av høy alder og skal fases ut de nærmeste årene. Vindkraft utgjør en fjerdedel av strømforsyningen, mens halvparten kommer fra fossilt brensel, hovedsakelig gass. Også der ligger prisene på et høyt europeisk nivå med store svingninger. I dag foreligger det vedtak om å bygge ett nytt kjernekraftverk i tillegg til at anlegget Hinkley Point C skal ferdigstilles. Dette anlegget vil alene gi nok strøm til fem millioner husholdninger.

Vindkraft dobler prisvariasjonene
Sør-Norge får nå smake prisvirkningene av ubalansen i tysk og britisk kraftproduksjon fordi vi har koblet oss så tett opp til deres strømsystemer. Siden det ikke er innført andre begrensninger i kablene enn at minst 70 prosent av kapasiteten skal stilles til disposisjon for utveksling til enhver tid, flyter krafta dit prisen er høyest, og vi får tilnærmet kontinentale eller britiske priser i retur. I Belgia har vi i det siste sett svingninger i kraftprisen på 20kr/kWh på to timer. Et studium fra Irland, som har det høyeste innslag av vindkraft i egen strømforsyning i verden, viser at vindkrafta førte til at variasjonene i systemet mer enn doblet seg.

Mye å ta fatt i
Vi tror ikke at den tette markedskoblingen til slike ustabile markeder bare vil påvirke norske kraftpriser marginalt og være midlertidig, slik Statnett og NVE hevder. Derimot må vi gå ut fra at situasjonen vi nå ser i Sør-Norge, vil gjenta seg i årene framover. Det kan verken samfunnet eller industrien leve med. Derfor må kabelavtalene reforhandles. I tillegg må forslaget om en maksimalpris på strøm til alminnelig forsyning, utredes.

Kombinasjonen av begge tiltakene vil bidra til å tøyle markedet og sikre konkurransekraften til industrien og næringslivet, samtidig som forbrukerne får forutsigbare priser.

Både regjeringen og den nye energikommisjonen har åpenbart mye å ta fatt i.

Framheva bilde: Sarpsfossen mai 2013. Foto: Sarpsborg kommune

Post Views: 80

Les artikkelen direkte på derimot.no