Putin forklarer den militære situasjonen og hvorfor Ukraina kan miste fremtiden
Når var siste gang du hadde muligheten til å høre direkte fra Russlands Putins en vurdering av øst-vest-forhold, NATO, Ukraina, dets tidligere og nåværende konflikter, nynazisme og andre spørsmål?
Jeg mener at man i en tvist alltid bør lytte nøye til begge sider for å få en rimelig nøyaktig vurdering av konflikten og fakta.
Gitt den nesten fullstendige sensuren av media i Vesten som gjenspeiler det russiske synspunktet, virker det rimelig å publisere denne videoen. Dette er ikke en personlig mening av Politikeren men en del av nettsiden sitt fokus på helheten som folket har en rett til å se.
Desverre har Vesten gått til det skrittet å stenge ut alle som mener eller er kritisk eller har synspunkter som ikke passer narrativet. Ingenting på denne nettsiden er forandret, akkurat som Politikeren fortalte de sakene som media ikke gjorde under pandemien så vil denne nettsiden fortsette å levere informasjonen som mangler slik at folk selv kan avgjøre.
Og hvis du lurer på hvorfor nettsiden ikke har så mange saker om kritisk syn på Russland så er det fordi Politikeren ikke føler det er nødvendig, først og fremst fordi media allerede tar seg av det, de leverer 99.99% av nyhetene om konflikten I favør Ukraina. Det er derfor unødvendig at jeg gjør det samme.
Det andre er at vi alle sammen vet hvordan forholdene er i Russland, ikke fordi media har fortalt oss det men fordi det russiske folk har fortalt oss om lidelsene, sulten, fattigdommen og korrupsjonen etter sovjet. Det er altså ikke noe nytt. På lik linje har det faktisk aldri vært en hemmelighet at Ukraina slitet med de nøyaktig samme problemene, ihvertfall frem til nå. Nå males et helt annet bilde, Det er ikke så veldig lenge siden presidenten i Ukraina og politikere ble anklaget av USA og EU for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd.
Til felles har alle land som lider av dette at det er folket som rammes, det er folket som må sulte, jobbe for overlevelse og ingenting mere. Så det handler ikke om å ta noen myndigheter sin side men det handler om at vi folket må bekjempe den globale eliten og korrupsjonen i alle våre respektive land.
(Vennligst trykk ‘Innstillinger’ nederst i høyre hjørne og deretter Teksting/cc russisk for å se undertekstene på engelsk.)
FOR DE SOM ØNSKER Å SE TEKSTEN SKREVET OG I TILFELLE DENNE VIDEOEN BLIR DEPLATTFORMERT (KOPIERING/LIM FUNKSJON ER AKTIVERT)
PUTIN FORKLARER DEN MILITÆRE SITUASJONEN OG HVORFOR UKRAINA KAN MISTE SIN FREMTID
Oversatt og tekstet av Eugenia
Spørsmålet mitt gjelder den nåværende situasjonen i Ukraina. Vi støtter alle deres handlinger og den spesielle operasjonen som pågår der. Naturligvis er det viktigste spørsmålet, som vi alle på en eller annen måte har stilt oss selv, hvorfor denne spesielle operasjonen har startet. Kunne det ikke vært unngått? Rasjonelt sett forstår og støtter vi handlingene deres, men som kvinner kan vi ikke unngå å bekymre oss: for familien vår, slektninger, for de som er i Ukraina. Vi vet at de sivile ikke er berørt. Men ikke desto mindre, fortell oss, forsikre oss: hva kan vi forvente ved slutten av denne veien? Hva blir sluttresultatet av militæroperasjonen i Ukraina?
Jeg skal være kort, men må fortsatt starte, som de sier, fra “senteret av feltet”. Jeg sa om dette i starten av operasjonen og snakket også om dette før denne avgjørelsen er tatt, en vanskelig avgjørelse, uten tvil.
Hva handler dette om? Saken er at etter det antikonstitusjonelle kuppet i Ukraina, som dessverre ble sterkt støttet av de vestlige landene – la oss innse det. De legger ikke engang skjul på at de har brukt 5 milliarder dollar på det, for ikke å snakke om informasjonskapsler som er gitt bort på Maidan, og så videre. Og etter det, i stedet for å bringe situasjonen tilbake på sporet, selv om den hadde kommet ut av kontroll, selv om det hadde vært handlingen til de overivrige lokalbefolkningen – er det et slikt juridisk begrep, dvs. planlagt en ting, men resultatet ble å være noe annet – de kunne fortsatt ha, og burde ha, satt situasjonen tilbake på det politiske sporet.
Videre, kort før kuppet, kom utenriksministrene fra de tre landene til Kiev i 2014 og signerte en avtale med den ukrainske regjeringen som fungerte som garantister for denne avtalen for å sikre at situasjonen ville utvikle seg i den politiske sfæren. Men ingenting slikt skjedde. De organiserte et statskupp og støttet gjerningsmennene. Det som fulgte var de velkjente hendelsene knyttet til Krim og sørøst i Ukraina, Donbass, hvor folk nektet å støtte kuppet. Som vi vet tok Krim en avgjørelse; folk kom for å stemme i en folkeavstemning for å returnere til den russiske føderasjonen. Naturligvis, ja, naturligvis kan vi ikke annet enn å støtte den avgjørelsen, desto mer siden de følte at de var i fare fra nasjonalistene og nynazistene. Det er sterke bevis for at de hadde helt rett i det.
Senere, eller rettere sagt, parallelt, fant hendelsene i Donbass sted. Hva har disse hendelsene ført til? Folk som motarbeidet resultatene av kuppet ble forfulgt. Til slutt satte de nye Kiev-myndighetene i gang en militær operasjon på det territoriet. De har gjennomført to store straffeoperasjoner med tunge våpen og kampfly. De angrep Donetsk direkte og ødela bytorgene med luftfart ved å bruke stridsvogner og artilleri. Begge disse militære kampanjene mislyktes. Den ukrainske hæren led nederlag. Deretter er såkalte Minsk-avtaler, eller Tiltakspakken, for å bruke den offisielle betegnelsen, inngått. Avtalene ga en vei for en fredelig løsning av konflikten.
Vi gjorde alt vi kunne for å lede hendelsene langs denne veien, for å gjenopprette den territoriale integriteten til Ukraina samt for å beskytte interessene til menneskene som bor i disse territoriene. Hva krevde disse menneskene? Ingenting annet enn de grunnleggende tingene: Retten til å snakke sitt morsmål, altså det russiske, og opprettholde sine tradisjoner og kultur. Dette var på ingen måte ekstraordinære krav. Men nei. Disse områdene ble satt under økonomisk blokade; koblet fra banksystemet; forsyningen av mat ble stoppet; utbetalingene av pensjoner og sosialhjelp ble suspendert. Noen ganger ble det gitt utdelinger, men for å få disse pensjonene og fordelene måtte en person krysse separasjonsgrensen.
Hør nå. Jeg vil nå si noe som kan høres grovt ut, men situasjonen tvinger meg til å si det. Du vet at av og til i noen regioner angriper flokker med løse hunder mennesker, skader eller dreper dem (dette er et eget problem, og det er opp til lokale myndigheter å håndtere). Men så blir disse dyrene forgiftet eller skutt og drept. Men folk i Donbass er ikke løse hunder. Omtrent 13.000-14.000 mennesker har blitt drept i løpet av disse årene. Over 500 barn er blitt drept eller skadet. Men det som er spesielt utålelig er at det såkalte «siviliserte» Vesten i alle disse årene har foretrukket å se den andre veien. Alle disse årene – 8 år! Åtte år!
Dessuten har myndighetene i Kiev nylig begynt å si åpent og offentlig at de ikke kommer til å oppfylle Minsk-avtalene. Dette sier de fra TV-skjermene og på nett. De sier dette overalt på posten: Vi liker dem ikke; vi vil ikke gjøre det. Og hele denne tiden har Russland blitt anklaget for ikke å oppfylle avtalene. Dette er rett og slett tull; det absurde teater; hvit kalles svart og svart kalles hvit. I det siste har ting blitt enda verre. Praten har faktisk startet for lenge siden, men intensivert i det siste. Stadig oftere hører vi at Ukraina ville bli tatt opp i NATO. Forstår du hva dette kan føre til? Eller kan føre til fortsatt?
Hvis Ukraina er et NATO-medlem, må i følge den nordatlantiske traktaten alle andre medlemmer støtte landet i tilfelle en militær konflikt. Ingen utenom oss har anerkjent Krim som et russisk territorium. Yarene utfører militære operasjoner i Donbas, men kan også flytte til Krim, og i slike tilfeller må vi kjempe med hele NATO. Hva er det? Forstår du konsekvensene? Jeg tror alle forstår.
Nå snakker de (Ukraina) om å skaffe seg atomstatus, altså utvikle atomvåpen. Vi kan umulig se bort fra slike ting, spesielt med tanke på at vi vet hvordan det såkalte Vesten oppfører seg i forhold til Russland. For det første har Ukraina noe atomkompetanse igjen fra sovjettiden. Når det gjelder anrikning og kjernefysisk materiale, ville de være i stand til å organisere det arbeidet. De har rakettevner: det er nok å nevne Yuzhmush. Dette selskapet pleide å bygge interkontinentalt ballistisk missilutstyr for Sovjetunionen. De kunne gjenopprette den evnen og gjøre det. Og de fra andre siden av havet ville til og med hjelpe dem å gjøre det. Og etter det ville det si: «Vel, vi anerkjenner ikke atomstatusen; de har gjort alt selv». Og så ville de sette disse kompleksene under kontroll, og fra det øyeblikket, fra det sekundet vil skjebnen til Russland være helt annerledes. For i så fall ville ikke våre strategiske motstandere engang trenge interkontinentale ballistiske missiler. De ville holde oss her ved atomvåpen, det er alt. Hvordan kan vi se bort fra noe slikt? Dette er absolutt reelle trusler, ikke en langsøkt dum fantasi.
Guttene våre som nå kjemper og risikerer livet, de kjemper og gir livet for vår fremtid, for fremtiden til barna våre. Dette er noe helt åpenbart. Og folket som ikke ønsker å forstå det, spesielt de blant dagens ledere (av Ukraina), må forstå at hvis de fortsetter å gjøre det de har gjort – jeg har snakket om dette før – setter de selve fremtiden på spill. den ukrainske staten. Hvis dette skjer, vil det være helt deres feil.
Hva skjer nå? Jeg har allerede nevnt våre mål i denne operasjonen. Det første er selvfølgelig å beskytte menneskene som bor i Donbass. Hvordan? Ved å demilitarisere og denazifisere Ukraina samt etablere dets nøytrale status. Hvorfor? Fordi den nøytrale statusen betyr at Ukraina ikke vil bli med i NATO. De har skrevet inn i Grunnloven at landet skal slutte seg til NATO. Du forstår – det har de tatt med i Grunnloven!
Denazifisering – hva betyr dette? Jeg har snakket med mine vestlige kolleger om dette. De sier: “Hva er problemet? Du har også de radikale nasjonalistene». Ja det gjør vi. Men vi har dem ikke i regjeringen, men alle er enige om at de (ukrainerne) har det. Kanskje vi har noen idioter som løper rundt med hakekors, men støtter vi det på regjeringsnivå? Marserer tusenvis av mennesker med fakler og hakekors på gatene i hovedstaden vår eller andre byer i Russland, slik det skjedde på 1930-tallet i Nazi-Tyskland? Skjer noe slikt i Russland? Men det skjer i Ukraina, og det støttes. Støtter vi de som drepte russerne, jødene eller polakkene under krigen? Hyller vi dem som helter? Men i Ukraina gjør de det.
Aktuelle hendelser er også svært viktige. Se, de utenlandske statsborgerne har blitt tatt som gisler i Sumy og Kharkov – over 6000 unge mennesker, studenter. De har blitt kjørt sammen inn på en jernbanestasjon og holdt der i 3 dager. Hør, de har blitt holdt der for tredje dag. Vi har fortalt alle om dette og informert de nåværende ukrainske myndighetene. De sa: “Ja, ja, selvfølgelig, vi skal håndtere dette akkurat nå”. Vi har informert lederne i de store europeiske landene, jeg snakket personlig med dem. “Ja, ja, vi vil legge press på Ukraina akkurat nå.” Vi informerte FNs generalsekretær: “Ja, ja, vi vil løse problemet med en gang”. Ingen gjør noe.
Folk som regnes som innbyggere i Ukraina blir behandlet enda dårligere. De brukes rett og slett som et menneskelig skjold. Akkurat nå, akkurat i dette øyeblikket, skjer dette i Mariupol. Kiev-regjeringen kalte militæret vårt: «Sveip humanitære korridorer slik at folk kunne forlate». Naturligvis reagerte folket vårt øyeblikkelig, suspenderte til og med de militære aktivitetene og observerte hva som skjedde. Men ingen fikk gå. Du forstår, ingen fikk slippe ut. De forlater ikke noen, men bruker i stedet menneskene som et menneskelig skjold. Hvem er de? Nynazistene, selvfølgelig.
Vi observerer allerede tilstedeværelsen av militantene fra Midtøsten og noen europeiske land. Vi vet om dem; vi kan høre dem snakke på radioen. De bruker såkalte jihad-mobiler, det vil si biler fylt med eksplosiver, som de kjører mot de russiske troppene. Men de oppnår ingenting, og de vil mislykkes til slutt. Hvem er de, om ikke nynazister? Ved slike handlinger ødelegger de sitt eget land og sin egen stat.
Derfor er et av våre hovedkrav demilitarisering. Med andre ord, vi hjelper folk i Donbass ved å jobbe mot Ukrainas nøytrale status og demilitarisering av landet. Vi må vite med sikkerhet hvilke våpen som er der, hvor de er utplassert og hvem som kontrollerer dem. En rekke alternativer ligger på bordet. Vi diskuterer dem nå, inkludert med regjeringsrepresentantene i Kiev i våre samtaler i Hviterussland. Vi er takknemlige overfor president Lukasjenko for å ha organisert møtene og hjulpet oss med å gjennomføre disse forhandlingene. Våre forslag ligger på bordet for at gruppene til forhandlerne fra Kiev skal studere. Vi håper at Kiev vil svare positivt på forslagene våre. Dette er stort sett alt jeg ville si.
Vær så snill, la oss fortsette.
Schvidko, Yulia, den andre piloten til Aeroflot-flyselskapet. Vladimir Vladimirovich, god ettermiddag. Spørsmålet mitt er om dagens situasjon. Mange rykter sirkulerer om mulig innføring av marskalkloven, utforming av frivillige og reservister, og at de som skal utsettes vil bli sendt til Ukraina. Kan du avklare om marskalkloven vil bli erklært og om de utpekte soldatene vil bli utplassert til Ukraina.
Mye av det vi nå ser og det som skjer er utvilsomt en teknikk for å kjempe mot Russland. Sanksjonene som innføres i dag er forresten nær en krigserklæring. Men heldigvis er vi ikke der ennå. Jeg tror at våre såkalte “partnere” fortsatt har en viss forståelse av hva en krig vil bety og hvilken fare den utgjør for alle. Det er til tross for at uansvarlige uttalelser, slik som den britiske utenriksministeren kom med, da hun uttalte at NATO kunne involvere seg i konflikten. På det tidspunktet måtte vi umiddelbart ta en beslutning om å sette våre strategiske styrker i høy beredskap. De reagerte med å si at de ikke mente noe slikt. Men ingen satte statsråden i hennes sted, og ingen avviste uttalelsen hennes. Ingen sa noe til oss om den uttalelsen, som om det var hennes personlige mening, ikke ta hensyn, eller noe sånt. Ingenting. Hva skal vi tenke om det? Derfor reagerte vi som vi gjorde.
Nå om spørsmålet ditt. Marskalloven innføres etter ordre fra presidenten støttet av føderasjonsrådet i tilfelle av ytre aggresjon, spesielt i regionene der den militære aktiviteten finner sted. Vi er ikke i den situasjonen nå, og det håper jeg ikke blir. Dette er først. Det andre punktet – det er også, i tillegg til marskalkloven, en særstilling. Denne statusen erklæres også av Forbundsrådet i tilfelle en betydelig intern trussel. Det tredje regimet er unntakstilstanden, som vanligvis erklæres i bestemte regioner, men kan også vedtas på hele landets territorium. Dette regimet er for teknologiske og naturkatastrofer. Takk Gud, dette skjer heller ikke. Vi planlegger ikke å erklære noen av disse regimene på den russiske føderasjonens territorium.
Vi kan se at det gjøres forsøk på å skape problemer i samfunnet vårt, noe som igjen er en konformasjon av mine ord om at vi ikke bare har å gjøre med de radikale, men med nynazistene. Her uttrykker folk sin mening om hva de liker eller misliker i vår aksjon i Ukraina. Men der, i Ukraina, blir folk som uttrykker meninger som ligner de som uttrykkes av den såkalte “liberale” delen av samfunnet vårt, arrestert på gata og skutt – det har vi bekreftelse på. Våre spesialtjenester samler nå inn denne informasjonen, og vi vil presentere den snart. Våre liberale intellektuelle protesterer, mens i Ukraina blir folk som sier noe til fordel for Russland henrettet uten rettssak.
Jeg gjentar at marskalkloven er erklært i tilfelle ekstern aggresjon, som jeg håper ikke vil skje til tross for uansvarlige uttalelser fra noen tjenestemenn. Vi hører at det bør etableres en flyforbudssone over ukrainsk territorium. Dette er umulig å gjøre på selve Ukrainas territorium; dette er kun mulig å organisere fra territoriene til nabolandene. Imidlertid vil vi vurdere enhver bevegelse i denne retningen som aktiv deltakelse i den militære konflikten av et land, hvis territorium brukes til å skape fare for våre tjenestemenn. Vi vil om et sekund vurdere dem som en part i den militære konflikten. Jeg håper dette også er forstått, og det kommer ikke til det.
Bare profesjonelt militært personell deltar i denne operasjonen, offiserer og kontraktstjenere. Ikke en eneste utskrevet soldat deltar, og vi planlegger ikke å sende dem til Ukraina, og det vil vi ikke. Jeg gjentar at bare menn som har tatt en frivillig ansvarlig beslutning i livet – for å forsvare landet sitt – er i Ukraina, og de gjør sin plikt med ære. Hvorfor det er slik, hvorfor vi har rett til å si disse ordene, har jeg nettopp forklart deg. Dette gjaldt også reservepersonell som gjennomgikk periodisk militær trening – vi planlegger ikke å utplassere dem til Ukraina. De blir innkalt til militærtrening med jevne mellomrom – dette skjer nå og vil skje i fremtiden – men vi vil ikke verve disse menneskene til den aktive militærtjenesten, og de vil ikke delta i denne konflikten.
Jeg vil gjerne kommentere selve militæroperasjonen. Jeg vet at mange rykter og historier sirkulerer. Jeg har ikke så mye tid til å lære om dette, men jeg har fått beskjed om at folk snakker mye om hva som skjer og hvordan operasjonen går. Alle analytikere vet hva som skjer, så jeg skal ikke røpe noen hemmeligheter her. Vi kunne ha handlet på mange forskjellige måter. Vi kunne ha hjulpet Donbass-republikkene direkte på separasjonslinjen, altså på fronten, ved å bruke vår russiske hær til å støtte dem. Men i et slikt tilfelle, med tanke på den ubetingede støtten fra Vesten til de radikale nasjonalistene, ville den ukrainske siden ha mottatt konstant støtte av våpen, materiell, ammunisjon og alt.
Derfor bestemte vår generalstab og Forsvarsdepartementet en annen strategi. Det første som ble gjort er elimineringen av den militære infrastrukturen. Ikke helt, men stort sett. Våpendepotene, ammunisjonsdepotene, luftfarten, luftvernsystemer. Ødeleggelsen av luftvernsystemene krever en viss tid. Dere er sivile, men dere jobber i luftfarten. Du forstår at disse systemene må avdekkes og deretter ødelegges; nå er dette arbeidet stort sett utført. Det er det som skaper kravene til en flyforbudssone. Et forsøk på å gjennomføre dette vil imidlertid føre til enorme og katastrofale konsekvenser ikke bare for Europa, men også for hele verden. Jeg tror at folk på den andre siden forstår det. Det er derfor vi har valgt denne veien, riktig, som det viste seg. Militæret vårt jobber ansvarlig og gjør alt for å beskytte de sivile. Dessverre tar ikke de nynazistiske bandittene noen hensyn til folket. De skyter til og med sine egne tjenestemenn som ikke vil fortsette å kjempe – det har vi bevis på. Ja, de nasjonalistene, nynazistene skyter sine egne tjenestemenn. Nasjonalistene er innebygd i praktisk talt hver eneste ukrainske militærenhet, flere dusin av dem i hver, og de opptrer på en så grusom måte.
Jeg gjentar en gang til: Vi vil ikke utplassere soldater eller reservister til Ukraina for å delta i denne militæroperasjonen. Jeg er overbevist om at hæren vår vil nå alle våre mål. Det tviler jeg ikke et sekund på. Dette fremgår av måten operasjonen foregår på, som er strengt i henhold til planen, til tidsplanen; alt skjer slik det var planlagt av generalstaben. Å, angående frivillige, ungdommene som kommer til rekrutteringsstasjonene – vi er takknemlige for deres patriotiske følelser, ønsket om å støtte landet og hæren deres i denne tiden. Det faktum at de kommer er betydelig. Deres hjelp er imidlertid ikke nødvendig på dette tidspunktet. Og jeg er overbevist om at det ikke vil være nødvendig. Nå snur jeg meg mot kameraet. De vil se meg og høre hva jeg sier – takk.
Vladimir Putin
