Analyse 19.04.2022: Flaggskipet til den russiske svartehavsflåten “Moskva” sank i påsken etter eksplosjoner og brann om bord. Russland hevder det var en ulykke, Ukraina sier de senket fartøyet. For begge krigførende parter har tapet av et så stort og viktig skip stor symbolsk og militær betydning.
Illustrasjon: Russlands marine
Av Bernt H. Utne, publisert 19.04.2022
Symbolikk er viktig i mange sammenhenger, og særlig i krig. Rakettkrysserens “Moskva”s skjebne er intet unntak. Den russiske Svartehavsflåtens flaggskip og stolthet sank skjærtorsdag 14. april under slep til hjemmehavnen Sevastopol på Krim. Omstendighetene rundt havariet er foreløpig uavklart. Krysseren skal ha sunket etter at det var oppstått en brann som antente deler av ammunisjonsbeholdningen om bord. De påfølgende eksplosjoner førte til at fartøyet måtte evakueres, og besetningen ble tatt hånd om av andre fartøyer som kom til hjelp. Sier russerne.
I Kiev har man en helt annen forklaring. Krysseren skal fra land ha blitt angrepet av to-ukrainske-missiler av typen Neptun, og fartøyet sank som følge av treffene fra missilene. Bare 58 av besetningen på over 500 ble reddet hevder ukrainske myndigheter, og skipssjefen skal ikke ha vært blant dem. For Ukraina er det vellykkede angrepet en viktig seier av stor symbolsk verdi. Sier ukrainerne.
Angreps – og fordrivingskrigen ledes fra Kreml midt i Russlands hovedstad Moskva. At et så stort og viktig skip, som attpåtil bærer hovedstadens navn, er senket vil kunne stimulere ukrainere til fortsatt kamp. For russere derimot kan det være et varsel om hva som fremtiden kan komme til å bringe. Navnet på skipet har derfor i seg selv betydelig symbolsk verdi. Både for ukrainere og for russere.
Og nettopp dette ser nå ut til å skje i Ukraina-konflikten. “Det som skjedde med «Moskva» er en absolutt grunn til å gå til krig. 100 prosent. Det er vårt flaggskip. Det er ikke noe å tenke på en gang, det må komme et svar på dette,” hevdet den Oscar-vinnende regissør og Putin-venn Nikita Mikhalkov i beste sendetid på russisk statsfjernsyn skjærtorsdag kveld. Uttalelsen føyer seg inn i en rekke tilsvarende utsagn i russiske statskontrollerte medier etter tapet av “Moskva”.
Russiske myndigheter har til nå offisielt avvist at “Moskva”s undergang skyldes et ukrainsk missilangrep. Men uttalelsene til Mikhalkov i russisk statsfjernsyn tyder på at den ukrainske versjonen er riktig. For hvorfor skulle han (og andre) TV-personligheter bruke “Moskva”s totalforlis som en begrunnelse for krig hvis tapet skyldes en ulykke?
Langfredag 15. april uttalte en ikke-navngitt kilde til nyhetsbyrået Reuters at USA mener skipet ble truffet av to ukrainske missiler. Det er oppsiktsvekkende. Av flere grunner. USA har bekreftet at krysseren var 60 – 65 nautiske mil (110 -120 km) syd for havnebyen Odessa da fartøyet i dårlig vær ble rammet av en stor eksplosjon. Kystlandskapet i området er lavtliggende, og denne avstanden er godt utenfor rekkevidden til landbasert radar selv for et så stort skip som “Moskva”. Værforholdene skal ha vært krevende med regn og over 30 sekundmeter vind, og hvordan ukrainske styrker har kunnet skaffe seg skytedata nødvendig for å angripe fartøyet på denne avstanden er uklart. “Moskva” var dessuten utstyrt med en rekke sensor – og våpensystemer som skulle kunne avverge et angrep med missiler av denne type. Men fartøyet ble bygget på 1980-tallet, og baserte seg i stor grad på ex-sovjetisk teknologi. Det skal ikke ha vært særlig godt vedlikeholdt, og heller ikke spesielt modernisert siden byggingen for nærmere 40 år siden. Og kanskje var skipets forsvarsmidler ikke fullt ut operative?
Det ukrainskutviklede Neptun-missilet skal være en blanding av vestlig og ex-sovjetisk teknologi. Missilet ligner til forveksling det sovjetiske Kh 35 (NATO betegnelse SSN-25 Switchblade). Det kalles i NATO-kretser bare “Harpoonski” etter som det er en etterligning av det amerikanske antiskipmissilet “Harpoon”. Boosterraketten, som slynger missilet ut av
Neptunmissilet med Harpoonbooster utskytingsrampen før hovedmotoren starter, er definitivt av samme type som benyttes på den amerikanske utgaven. Missilet er målsøkende med bruk av integrert radar i våpenets snute, og det har et krigshode som vil kunne påføre et fartøy av “Moskva”s størrelse skader som kan samsvare med hva som til nå er offentlig kjent.
Hovedutfordringen for ukrainerne har trolig vært å fremskaffe måldata av tilstrekkelig kvalitet for å kunne skyte våpenet i riktig retning, og aktivere målsøkeren på riktig tidspunkt for treff. “Moskva” har en meget sterk hovedradar som elektronisk lett lar seg identifisere på dens karakteristiske utstrålingsparametre. Flybåren radar i samarbeid med god analyse av oppfangede radarutsendelser fra “Moskva” kan ha identifisert fartøyet, og gitt ukrainerne de nødvendige måldata for et vellykket skudd. Men det krever god og nøyaktig dataoverføring, og dessuten på denne avstanden en betydelig mengde flaks.
Flaggskipet “Moskva” utbrent og synkende (ubekreftet bilde fra sosiale medier)
Det er lite sannsynlig at tapet av “Moskva” kan skyldes noe annet enn en form for fremmedpåvirkning utenfra. Det ukrainske antiskip-missilet Neptun har den nødvendige rekkevidde og destruksjonskraft som skal til. NATO-landet Tyrkia har dessuten i henhold til Montreux-avtalen fra 1936 sperret inngangen til Svartehavet gjennom Bosporusstredet for militære fartøyer, og tapet av Svartehavsflåtens flaggskip kan derfor foreløpig ikke erstattes av fartøyer fra andre deler av den russiske marine.
For Russland er “Moskva”s undergang ikke bare et symbolsk tilbakeslag, men også et betydelig militært nederlag. Sammen med den manglende fremgang i landkrigen begynner det nå virkelig å røyne på for Putin og hans regime. Krigen har så langt krevet mange ofre, det er for Putin ingen vei tilbake og han trenger snarest militære seire som demonstrerer at han har kontroll på situasjonen. Det er i seg selv farlig. For presses han for langt inn i et hjørne han ikke ser noen vei ut av kan han føle seg tvunget til å utvide krigen, enten i omfang eller i intensitet. Det er dårlig nytt for hele Europa.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
